Steder i det lovte land

Nasaret — profetens hjemby

«MENGDEN svarte: ’Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.’ Ja, selv da Jesus tjente her på jorden, brakte hans navn tankene hen på den nå berømte byen Nasaret. De som kom for å arrestere ham, sa derfor ikke at de lette etter Jesus, men «Jesus fra Nasaret». — Matteus 21: 11; 26: 71; Johannes 18: 3—5; Apostlenes gjerninger 26: 9.

Bildet over viser hvordan det ser ut i Nasaret i dag. Byen er mye større enn da en engel kom «til en by i Galilea som hette Nasaret», for å fortelle Maria at hun skulle føde Guds Sønn. (Lukas 1: 26—33) På den tiden lignet Nasaret mer på den landsbyen som du ser bilde av på neste side, en samling med firkantete hus som lå i en åsside. Josef og Maria bodde sannsynligvis i et slikt hus. Men like før den tiden da Maria skulle føde, måtte de reise sørover til Betlehem, hvor Jesus ble født. Senere flyktet de til Egypt for å beskytte barnet mot Herodes og hans morderiske planer. Deretter «vendte de tilbake til Galilea, til hjembyen Nasaret». — Lukas 2: 4, 39; Matteus 2: 13—23.

Jesus vokste derfor ikke opp i en travel by som Jerusalem eller Tiberias, men på et stille og rolig sted. Nasaret lå i et skålformet søkk i terrenget, omgitt av høydedragene i det sørlige Galilea, hvor det ble dyrket korn, druer, oliven og fiken. Temperaturen var behagelig om sommeren, og vintrene var ikke så strenge som i det nordlige Galilea.

Josef forsørget sin kone og sine sønner og døtre ved å arbeide som tømmermann, og det kan være at han hadde en liten forretning som denne i vår tids Nasaret. Han laget kanskje takbjelker og tredører til husene i byen, eller bord, krakker og andre møbler av tre. Siden Jesus også ble kalt «tømmermannen», er det tydelig at han fulgte med og lærte av sin far. (Markus 6: 3; Matteus 13: 55) Jordbruksdistriktet rundt Nasaret gav dem sannsynligvis også arbeid. Kanskje Jesus laget slike åk som disse dyrene bærer. Samtidig laget kanskje Josef ploger og treskesleder som dyrene skulle trekke etter åket, med de redskapene han hadde for hånden. — 2. Samuelsbok 24: 22; Jesaja 44: 13.

Som gutt gikk Jesus sannsynligvis turer i området rundt Nasaret, for eksempel til «Kana i Galilea», som lå 13 kilometer nord for Nasaret. Det var der han senere utførte sitt første mirakel. (Johannes 2: 1—12) Hvis han gikk omkring en mil sørøstover mot Jisre’el-dalen og Morehaugen, ville han komme til byen Nain, som du ser bilde av på side 17.a (Dommerne 6: 33; 7: 1) Under den første reisen Jesus foretok som forkynner, møtte han et begravelsesfølge i nærheten av Nain. Fylt av medlidenhet oppreiste han en enkes sønn. — Lukas 7: 11—16.

Nasaret lå ikke ved de viktige handelsveiene, men det var lett å komme inn på disse veiene fra byen. Det fremgår av kartet på forsiden av Jehovas vitners kalender 1990, som også inneholder et større bilde av Nasaret slik byen ser ut i dag. Veien i retning øst-vest gjennom Jisre’el-dalen forbandt havnebyen Akko eller Ptolemais med Gennesaret-sjøen og Jordan-dalen. En vei som kom fra Damaskus og gikk videre sørover gjennom Samaria til Jerusalem, krysset denne.

Nasaret hadde sin egen synagoge, og i begynnelsen av Jesu jordiske tjeneste, gikk han dit, «som han pleide». Han leste Jesaja 61: 1, 2 og anvendte det som stod der, på seg selv. Hvordan ville innbyggerne i byen reagere; noen av dem hadde jo sett ham vokse opp og kanskje betalt ham for arbeid han hadde utført for dem? De ble rasende og ville kaste ham utfor et stup, men han unnslapp. (Lukas 4: 16⁠—30) Det er tydelig at beretninger om det han senere gjorde i Nain og andre steder, nådde Nasaret, for da han kom tilbake og underviste i byens synagoge, var det ingen som snakket om å drepe ham. Likevel var det «ikke mange mektige gjerninger han gjorde der», for de som kjente ham i byen, trodde ikke at han var en profet. — Matteus 13: 53—58.

Markus skriver om hvordan Jesus reagerte: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted, blant slektninger og i sitt hjem.» Så synd at dette gjaldt mange av innbyggerne i Nasaret. Men vi kan likevel tenke på denne byen som hjemstedet til den profeten som vi har valgt ikke å forakte, men å vise ære. — Markus 6: 4.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 16]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 17]

[Bilde på side 17]

[Bilde på side 17]