La Jesu uttalelser påvirke dine holdninger
«Den som Gud har utsendt, taler Guds ord.» – JOH 3: 34.
1, 2. Hva kan Jesu ord i Bergprekenen sammenlignes med, og hvorfor kan vi si at denne talen var fundert på «Guds ord»?
EN AV de største slipte diamantene man kjenner til i vår tid, heter Afrikas stjerne og er på 530 karat. Den er virkelig en kostbar juvel! Men de åndelige juvelene som finnes i Jesu bergpreken, er langt mer verdifulle. Det er ikke så rart, for Kristi uttalelser har Jehova som Kilde. Bibelen sier om Jesus: «Den som Gud har utsendt, taler Guds ord.» – Johannes 3: 34–36.
2 Selv om det kan ha tatt mindre enn en halv time å holde Bergprekenen, inneholdt den 21 sitater fra åtte bøker i De hebraiske skrifter. Den var altså solid fundert på «Guds ord». La oss nå se hvordan vi kan anvende noen av de mange verdifulle uttalelsene vi finner i denne mesterlige prekenen som Guds elskede Sønn holdt.
«Slutt først fred med din bror»
3. Hvilken veiledning gav Jesus disiplene etter at han hadde advart dem om følgene av vrede?
3 Som kristne er vi lykkelige og fredsommelige fordi vi har Guds hellige ånd, og dens frukt innbefatter glede og fred. (Galaterne 5: 22, 23) Jesus ønsket ikke at hans disipler skulle miste sin fred og lykke, så han advarte dem om de dødbringende følgene av langvarig vrede. (Les Matteus 5: 21, 22.) Deretter sa han: «Hvis du da bringer din gave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la din gave ligge der foran alteret og gå bort; slutt først fred med din bror, og så, når du har kommet tilbake, kan du frambære din gave.» – Matt 5: 23, 24.
4, 5. (a) Hva slags «gave» var det Jesus siktet til i Matteus 5: 23, 24? (b) Hvor viktig er det å slutte fred med en bror som har noe imot en?
4 Den «gave» Jesus siktet til, var en offergave som man ville frambære i templet i Jerusalem. Det kan for eksempel ha vært et dyreoffer, som den gang var viktig i forbindelse med tilbedelsen av Jehova. Men Jesus understreket at det var noe som var enda viktigere, nemlig at en før en frambar en offergave for Gud, sluttet fred med en bror som ’hadde noe imot en’.
5 Å ’slutte fred’ vil si å få i stand en forsoning. Hva kan vi så lære av denne uttalelsen av Jesus? Det må være at den måten vi behandler andre på, har direkte innvirkning på vårt forhold til Jehova. (1. Johannes 4: 20) Ofre som ble frambåret for Gud i gammel tid, betydde ingenting hvis den som frambar dem, ikke behandlet sine medmennesker på rette måte. – Les Mika 6: 6–8.
Viktig å være ydmyk
6, 7. Hvorfor er det nødvendig å være ydmyk når en forsøker å gjenopprette et fredelig forhold til en trosfelle en har såret?
6 Det å skulle slutte fred med en bror som en har såret, setter sannsynligvis ens ydmykhet på prøve. Ydmyke mennesker diskuterer eller krangler ikke med trosfeller i et forsøk på å hevde sine angivelige rettigheter. Det ville skape en usunn situasjon – en som ligner på den som eksisterte blant de kristne i det gamle Korint. I forbindelse med denne situasjonen kom apostelen Paulus med disse tankevekkende ordene: «[Det] betyr . . . i det hele tatt et nederlag for dere at dere har rettssaker med hverandre. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor vil dere ikke heller la dere bedra?» – 1. Korinter 6: 7.
7 Jesus sa ikke at vi skulle gå til vår bror bare for å overbevise ham om at vi har rett, og at han tar feil. Vårt mål bør være å gjenopprette et fredelig forhold. For å slutte fred må vi gi ærlig uttrykk for hvordan vi føler det. Vi må også vise at vi forstår at den andres følelser er blitt såret. Og hvis vi har gjort en feil, vil vi helt sikkert ønske å be om unnskyldning på en ydmyk måte.
’Hvis ditt høyre øye får deg til å snuble’
8. Gjengi hovedinnholdet i Jesu ord i Matteus 5: 29, 30.
8 Jesus visste at våre ufullkomne kroppsdeler kan øve en farlig innflytelse på oss. I den sunne veiledningen om moral som han gav i Bergprekenen, sa han derfor: «Hvis nå ditt høyre øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg. For det er bedre for deg at du mister en av dine legemsdeler, enn at hele ditt legeme blir kastet i Gehenna. Og hvis din høyre hånd får deg til å snuble, så hogg den av og kast den fra deg. For det er bedre for deg å miste en av dine legemsdeler enn at hele ditt legeme havner i Gehenna.» – Matt 5: 29, 30.
9. Hvordan kan vårt «øye» eller vår «hånd» få oss til å «snuble»?
9 Det «øye» som Jesus snakket om, står for vår evne til å fokusere oppmerksomheten på noe, og ’hånden’ står for det vi gjør med våre hender. Hvis vi ikke passer på, kan disse kroppsdelene få oss til å «snuble» og til å slutte å ’vandre med Gud’. (1. Mosebok 5: 22; 6: 9) Når vi føler oss fristet til å være ulydige mot Jehova, må vi derfor gå drastisk til verks ved billedlig talt å rive ut et øye eller hogge av en hånd.
10, 11. Hva kan hjelpe oss til å unngå seksuell umoral?
10 Hvordan kan vi hindre våre øyne i å dvele ved umoralske ting? Den gudfryktige Job sa: «Jeg har sluttet en pakt med mine øyne, så hvordan skulle jeg kunne gi akt på en jomfru?» (Job 31: 1) Job var en gift mann som var fast bestemt på ikke å bryte Guds morallover. Den holdningen bør vi også ha, enten vi er gift eller er enslige. For å unngå seksuell umoral må vi la oss lede av Guds hellige ånd, som frambringer selvkontroll hos dem som elsker Gud. – Galaterne 5: 22–25.
11 For å unngå seksuell umoral gjør vi klokt i å spørre oss selv: Lar jeg mine øyne få gjøre meg interessert i umoralsk materiale som er lett tilgjengelig i bøker, på TV eller på Internett? Og la oss huske disse ordene av disippelen Jakob: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd; og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den død.» (Jak 1: 14, 15) Hvis en som har innviet seg til Gud, «fortsetter å se på» en av det annet kjønn med umoralske motiver, må han gjøre drastiske forandringer som kan sammenlignes med det å rive ut øyet og kaste det fra seg. – Les Matteus 5: 27, 28.
12. Hvilken veiledning som Paulus kom med, kan hjelpe oss til å bekjempe umoralske begjær?
12 Fordi det å bruke hendene på en urett måte kan føre til alvorlige brudd på Jehovas moralnormer, må vi være fast bestemt på å holde oss moralsk rene. Vi bør derfor følge Paulus’ veiledning: «Død . . . deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse.» (Kolosserne 3: 5) At vi skal ’døde’ umoralske kjødelige begjær, understreker at vi må treffe kraftige tiltak for å bekjempe dem.
13, 14. Hvorfor er det viktig å unngå umoralske tanker og handlinger?
13 Vi er sannsynligvis villige til å få amputert en kroppsdel hvis livet står på spill. Det at vi billedlig talt kaster fra oss øyet og hånden, er helt avgjørende for at vi skal kunne unngå umoralske tanker og handlinger som kan koste oss vårt åndelige liv. Det er bare ved å holde oss mentalt, moralsk og åndelig rene at vi kan unngå evig tilintetgjørelse, som Gehenna er et bilde på.
14 På grunn av nedarvet synd og ufullkommenhet krever det anstrengelser å holde seg moralsk ren. Som Paulus sa: «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.» (1. Korinter 9: 27) La oss derfor være fast bestemt på å følge Jesu veiledning om moral og aldri tillate oss å oppføre oss på en måte som vitner om mangel på takknemlighet for hans gjenløsningsoffer. – Matt 20: 28; Hebreerne 6: 4–6.
«Gjør det til en vane å gi»
15, 16. (a) Hvordan var Jesus et godt eksempel når det gjelder å gi? (b) Hva betyr Jesu ord i Lukas 6: 38?
15 Ved sine uttalelser og sitt fremragende eksempel oppmuntret Jesus til gavmildhet. Han viste stor gavmildhet ved å komme til jorden for den ufullkomne menneskehets skyld. (Les 2. Korinter 8: 9.) Han gav villig avkall på sin himmelske herlighet for å bli et menneske og gi sitt liv for syndige mennesker, hvorav noen skulle oppnå rikdommer i himmelen som hans medarvinger til Riket. (Rom 8: 16, 17) Og Jesus oppfordret helt klart til gavmildhet da han sa:
16 «Gjør det til en vane å gi, og folk skal gi til dere. Et godt mål, presset, rystet og overfylt, skal de tømme i fanget deres. For med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere til gjengjeld.» (Luk 6: 38) Med ordene «tømme i fanget» hentydet Jesus til en skikk som noen selgere hadde. De fylte varer i folden på kjøperens vide ytterkledning, som ble holdt sammen med et belte og kunne fungere som en slags pose som ting kunne bæres i. Det at vi selv spontant viser gavmildhet, kan føre til at vi får «et godt mål . . . til gjengjeld», kanskje når vi er i nød. – Forkynneren 11: 2.
17. Hvordan er Jehova det fremste eksempel når det gjelder å gi, og hvilke måter å gi på kan gi oss glede?
17 Jehova elsker og lønner dem som gir med glede. Han er selv det fremste eksempel, i og med at han har gitt sin enbårne Sønn «for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv». (Johannes 3: 16) Paulus skrev: «Den som sår rikelig, skal også høste rikelig. La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9: 6, 7) Når vi gir av vår tid, våre krefter og våre materielle ressurser for å fremme den sanne tilbedelse, kan vi være sikker på at det vil gi oss glede og rike velsignelser. – Les Ordspråkene 19: 17; Lukas 16: 9.
’Blås ikke i trompet foran deg’
18. Under hvilke omstendigheter vil vi ’ikke få noen lønn’ av vår himmelske Far?
18 «Pass nøye på ikke å utøve deres rettferdighet i menneskers påsyn, for å bli sett av dem; ellers vil dere ikke ha noen lønn hos deres Far, som er i himlene.» (Matt 6: 1) Med «rettferdighet» mente Jesus oppførsel som er i samsvar med Guds vilje. Han mente ikke at gudfryktige gjerninger aldri bør gjøres når andre ser en, for han hadde jo sagt at disiplene skulle «la [sitt] lys skinne for menneskene». (Matt 5: 14–16) Men vi får «ikke . . . noen lønn» av vår himmelske Far hvis vi gjør ting «for å bli sett» og beundret, som om vi var skuespillere på en teaterscene. Hvis vi har slike motiver, vil vi ikke få et nært forhold til Gud eller få del i de evige velsignelsene som Rikets styre vil bringe.
19, 20. (a) Hva mente Jesus da han sa at vi ikke skal ’blåse i trompet’ når vi ’gir barmhjertighetsgaver’? (b) Hva betyr det at vi ikke skal la den venstre hånd vite hva den høyre gjør?
19 Hvis vi har en rett holdning, vil vi følge Jesu formaning: «Når du går for å gi barmhjertighetsgaver, blås da ikke i trompet foran deg, slik som hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Jeg sier dere i sannhet: De får nå fullt ut sin lønn.» (Matt 6: 2) «Barmhjertighetsgaver» var gaver som ble gitt til folk som var i nød. (Les Jesaja 58: 6, 7.) Jesus og apostlene hadde en felles kasse som de tok penger fra for å hjelpe de fattige. (Johannes 12: 5–8; 13: 29) Ettersom det ikke rent bokstavelig lød trompetstøt rett før noen gav almisser, er det tydelig at Jesus brukte en hyperbol da han sa at vi ikke skal ’blåse i trompet foran oss’ når vi ’gir barmhjertighetsgaver’. Vi skal ikke være som de jødiske fariseerne, som utbasunerte det når de gav gaver. Jesus kalte dem hyklere fordi de gjorde kjent «i synagogene og på gatene» de gavene som de gav til veldedige formål. Disse hyklerne ’fikk fullt ut sin lønn’ der og da. Menneskers anerkjennelse og kanskje en av de fremste plassene i synagogen ved siden av fremtredende rabbinere var hele den lønn de fikk, for Jehova ville ikke gi dem noe. (Matt 23: 6) Men hvordan skulle Kristi disipler oppføre seg? Jesus sa til dem – og til oss:
20 «Men du, når du gir barmhjertighetsgaver, la da ikke din venstre hånd vite hva din høyre gjør, så dine barmhjertighetsgaver kan være i det skjulte; da skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.» (Matt 6: 3, 4) Hendene våre samarbeider vanligvis. Det at vi ikke skal la den venstre hånd vite hva den høyre gjør, betyr derfor at vi ikke skal utbasunere hva vi gir, ikke engang overfor dem som står oss så nær som den venstre hånden står den høyre.
21. Hva innebærer det å få lønn av ham «som ser på i det skjulte»?
21 Hvis vi ikke skryter av det vi gir, kommer våre «barmhjertighetsgaver» til å være «i det skjulte». Da vil vår Far, «som ser på i det skjulte», lønne oss. Ettersom vår himmelske Far bor i himlene og er usynlig for menneskeøyet, forblir han «i det skjulte» for oss mennesker. (Johannes 1: 18) Å få lønn av ham «som ser på i det skjulte», innebærer at Jehova fører oss inn i et nært forhold til ham, tilgir oss våre synder og gir oss evig liv. (Ordspråkene 3: 32; Johannes 17: 3; Efeserne 1: 7) Dette er mye, mye bedre enn å få ros av mennesker!
Dyrebare uttalelser vi må verdsette
22, 23. Hvorfor bør vi verdsette Jesu uttalelser?
22 Bergprekenen er virkelig full av åndelige juveler som har mange vakre fasetter. Det er hevet over tvil at den inneholder dyrebare uttalelser som kan bringe oss glede selv i denne vanskelige verden. Ja, vi vil være lykkelige hvis vi verdsetter Jesu uttalelser og lar dem få påvirke våre holdninger og vår levemåte.
23 Enhver som «hører» og «gjør» det Jesus sa, vil bli velsignet. (Les Matteus 7: 24, 25.) La oss derfor være fast bestemt på å følge Jesu veiledning. Den siste artikkelen i denne serien drøfter noen flere av de uttalelsene Jesus kom med i Bergprekenen.
Hva svarer du?
• Hvorfor er det viktig å ’slutte fred med en bror’ som en har såret?
• Hvordan kan vi unngå at vårt «høyre øye» får oss til å snuble?
• Hvilken holdning bør vi ha til det å gi?
[Bilde på side 11]
Så godt det er å ’slutte fred’ med en trosfelle som en har såret!
[Bilder på sidene 12 og 13]
Jehova velsigner dem som gir med glede