Pass på at du ikke misbruker makt
«Frykt for [Jehova] er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, dårlig atferd og løgnaktig tale.» — ORDSPRÅKENE 8: 13.
1. Nevn én måte som det ufullkomne menneskehjertet viser at det er svikefullt på.
DET selviske misbruk av makt hører uten tvil med til det onde som Jehova Gud hater. Hans Ord advarer oss mot denne tendensen hos ufullkomne mennesker, for han kjenner menneskenes hjerte. Vi leser: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det? Jeg, [Jehova], er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» — Jeremia 17: 9, 10.
2. Hva har de som har makt, en tendens til å gjøre?
2 Guds Ord advarer oss med god grunn mot maktmisbruk. Tendensen til å misbruke makt er så stor at en engelsk historiker skrev: «Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.» Han sa også: «Av alt det som fornedrer og forderver menneskene, er makt det mest konstante og mest virksomme.» Makt har selvfølgelig ikke nødvendigvis en korrumperende virkning, slik vi så i den foregående artikkelen, men det er en viss fare for det.
3. På hvilke områder kan makt bli misbrukt, og hva kan være grunnen til at dette skjer?
3 Hvem trenger å passe på at de ikke misbruker makt? Så å si alle! I nesten ethvert forhold mennesker imellom er det situasjoner hvor én har fordeler framfor andre på grunn av sin velstand, kunnskap, fysiske styrke, stilling, sjarm eller andre ting. Jo større fordelene er, jo større er fristelsen til å bruke dem på en selvisk måte. Hvorfor det? Fordi «menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av». (1. Mosebok 8: 21) Ja, det ufullkomne menneskehjertet er «fullt av svik», bedragersk, forrædersk og har onde tilbøyeligheter. — Jeremia 17: 9.
Kristne eldste
4. Hvilket godt råd som Jetro gav Moses, viser at han var klar over hvilke fristelser som følger med det å ha makt og myndighet?
4 La oss først ta for oss de eldste, tilsynsmennene i den kristne menighet. Når vi tenker på deres kvalifikasjoner, husker vi kanskje det Jetro sa til Moses da det skulle velges menn som skulle settes over 1000, 100, 50 og 10: «Velg deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning!» (2. Mosebok 18: 21) Slike menn kunne bli betrodd oppsynet med folket. De kom ikke til å misbruke de fordelene som følger med en slik stilling, for å frykte Gud er å hate det onde. Det var virkelig slike som ’hatet urett vinning’ istedenfor å trakte etter det eller elske det.
5. Hvorfor er veiledningen i 1. Peter 5: 2, 3 så passende, og hvordan kan den anvendes?
5 Apostelen Peter var klar over faren for at de eldste skulle misbruke sin makt, så han gav tilsynsmennene i den kristne menighet denne veiledningen: «Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden.» (1. Peter 5: 2, 3) En som hersker over Guds hjord for vinnings skyld, misbruker makt. En som hersker over hjorden, bruker også sin makt på en selvisk måte. Det kan for eksempel være at en eldste har bestemte meninger om hvordan familien hans skal gå kledd. Men han må passe på at han ikke prøver å påtvinge hjorden slike personlige oppfatninger, for ellers ville han herske over den.
6. Hva er nepotisme, og hvordan kan de eldste komme til å gjøre seg skyldig i det?
6 Hvis de eldste ikke er forsiktige, kan de komme til å gjøre seg skyldig i nepotisme, som også ville være misbruk av makt. Nepotisme? Ja, det er et ord som kommer fra latin, og som betyr «nevø». Det ble laget fordi paver og andre kirkelige overhoder hadde for vane å begunstige sine slektninger, særlig sine brødres og søstres barn, i religiøs og materiell henseende. Pave Nikolaus III var til og med kjent som «den pavelige nepotismes patriark». Hvis de kristne eldste ikke er svært forsiktige, kan de komme til å bli altfor påvirket av slektskapsbånd istedenfor av åndelige prinsipper. En eldste var helt overbevist om at sønnen hans burde bli anbefalt som tilsynsmann, men de andre eldste var ikke enig med ham. Faren flyttet så til en annen menighet. Noen år senere var sønnen fremdeles ikke blitt en eldste. Det er tydelig at faren hadde latt seg påvirke av slektskapsbåndene.
7, 8. Hvilke eksempler viser at nepotisme kan utgjøre en virkelig fare for de eldste?
7 De eldste kan også komme til å gjøre seg skyldig i nepotisme og dermed misbruke sin makt ved å unnlate å gripe inn når deres slektninger gjør noe galt. (Jevnfør 1. Samuelsbok 2: 22—25, 30—35.) For noen år siden foregikk det sjokkerende ting i noen menigheter i Midtvesten i USA. Senere skjedde det samme i noen menigheter her i Europa. Mange unge var innblandet i utukt, narkotikamisbruk og lignende ting. Ikke så få av disse var barn av eldste. Noen av disse eldste hadde tydeligvis sett gjennom fingrene med sine barns dårlige oppførsel. Da kjensgjerningene kom for dagen, ble en rekke av disse eldste fjernet fra sine stillinger fordi de hadde misbrukt sine privilegier som eldste, eller for å si det på en annen måte, fordi de ikke hadde brukt sin makt på en rett måte.
8 Av og til ser det ut til at en eldste eller en menighetstjener har en tendens i den retning når han har poster på møtene hvor han stiller spørsmål til forsamlingen. Han må passe på at han ikke er partisk. Familien hans kan samarbeide i så henseende ved å være villig til å kommentere når andre ikke rekker opp hånden, og ved ikke å være for ivrig etter å kommentere når mange andre vil svare.
Reisende representanter
9. Hva er simoni, og hvorfor har den slags maktmisbruk fått denne betegnelsen?
9 Kristne i ansvarsfulle stillinger, særlig Selskapet Vakttårnets reisende representanter, må passe på at de ikke bevisst eller ubevisst blir skyldig i det som er kjent som simoni. Betegnelsen simoni har oppstått fordi en som het Simon, og som blir omtalt i Apostlenes gjerninger 8: 9—24, tilbød apostlene penger for å få den gave å kunne gi andre den hellige ånd ved å legge hendene på dem. Lukas skrev: «Peter sa til ham: ’Måtte både du og pengene dine forgå, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen lodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren at han må tilgi deg at du kunne tenke på noe slikt.’» Dette var også en vanlig praksis blant ledere i den romersk-katolske kirke før i tiden. Et oppslagsverk sier at «denne forbrytelsen ble ganske vanlig i kirken i det 11. og 12. århundre».
10, 11. Hvordan kan de eldste komme til å bli fanget i simoniens snare?
10 Hvordan kan Jehovas tjenere komme til å feile i så henseende? Hvis de ikke er svært forsiktige, kan de kanskje ha lett for å anbefale en eldste til en programpost på kretsstevnet eller områdestevnet fordi denne broren har vist dem så stor gjestfrihet eller gavmildhet. En sjelden gang har det faktisk hendt at en eldste har gitt mange gaver og samtidig har nevnt muligheten for å få et eller annet spesielt privilegium. De som har gjort det, har tydeligvis ikke vært tilfreds med å oppføre seg som ’en av de mindre’ og overlate til den hellige ånd å påvirke dem som har ansvarsfulle stillinger, med hensyn til teokratiske utnevnelser. (Lukas 9: 48, NW) Under slike omstendigheter har tilsynsmenn latt være å ta imot gaver og dermed vært et godt eksempel når det gjelder ikke å misbruke maktens gave. Alle slike tilfelle viser hvor forsiktige framstående eldste må være for å unngå simoni.
11 Av og til kan det dessuten være nødvendig for en reisende tilsynsmann å gi en eldste bestemt veiledning. Men hvis den reisende tilsynsmannen stadig har fått gaver av denne eldste eller har nytt godt av hans gjestfrihet, vil han kanskje synes at det er vanskelig å gi ham direkte veiledning. Vil selviske hensyn hindre ham i å utføre sin plikt til å gi nødvendig veiledning? Vil han sette sine brødres åndelige interesser over sine egne materielle fordeler? Ja, vil han søke å behage Gud eller mennesker? — Galaterne 1: 10.
Familiekretsen
12. Hvorfor må ektemenn passe på at de bruker sin makt på rette måte?
12 I familiekretsen er det også nødvendig at hver enkelt er på vakt, slik at han eller hun ikke misbruker fordeler eller makt. Det kan være at ektemannen, fordi han er familiens overhode, eller fordi han har større fysisk styrke, eller fordi han er familiens forsørger, handler på en egenrådig, selvisk og ufølsom måte, at han viser mangel på empati. Paulus fremhevet sterkt at de gifte kvinner skal underordne seg under sine menn. Samtidig sa han at mennene skal elske sine hustruer som sitt eget legeme og være villig til å dø for dem, akkurat som Kristus døde for den kristne menighet. (Efeserne 5: 25—33) Slik veiledning bør hindre en ektemann i å misbruke sin makt eller sine fordeler. Apostelen Peter gav ektemennene denne formaningen etter at han hadde sagt at kvinnene skal underordne seg under sine menn: «Og nå, dere ektemenn: Vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke bønnene deres blir hindret.» Ja, ektemenn må passe på at de bruker sin makt på rette måte, hvis de vil stå i et godt forhold til Jehova Gud. — 1. Peter 3: 7.
13. a) Hvilken kvinnelig egenskap har enkelte ektemenn utnyttet? b) Hvordan har selviske kvinner misbrukt makt, og hvilket bibelsk påbud har de dermed brutt?
13 Det er blitt sagt at den ektefellen som elsker minst, har den som elsker mest, i sin makt. Det ser ut til å være en viss sannhet i det. Generelt sett elsker kvinner mer enn sine menn — kjærlighet er viktigere for dem — og mange menn benytter seg av det på en selvisk måte. På den annen side er det en del kvinner som ikke har lyst til å gi sine menn det de skylder dem, når de ikke får oppfylt sine ønsker. Enkelte kvinner vil faktisk ikke gi sine menn det de skylder dem, i det hele tatt. I noen tilfelle har dette dessverre ført til at mennene har begått ekteskapsbrudd. Alle som på denne måten unnlater å følge Paulus’ veiledning i 1. Korinter 7: 3—5, misbruker makt på en selvisk måte.
14. Hva er det som viser at enkelte foreldre misbruker sin makt overfor barna sine?
14 Fordi barna skal adlyde foreldrene sine i forening med Herren, har foreldrene, særlig fedrene, makt over dem. Hvordan vil de bruke denne makten? På en tankeløs og ufølsom måte, uten å vise empati? Mange verdslige fedre og enkelte mødre gjør nettopp det og øker dermed omfanget av «skadet barn-syndromet». Ifølge tidsskriftet World Health for januar/februar 1984 «finnes det mishandlede barn i ethvert samfunn», og «det ser ut til at det nå for tiden er flere og flere barn som blir mishandlet, utnyttet, slått eller forlatt, og ingen del av verden er fri for dette». En annen rapport viser at omfanget av barnemishandling i USA har økt til det dobbelte i løpet av de siste ti årene. Alt dette er naturligvis misbruk av makt. Til og med en kristen far eller mor som ikke kunne tenke seg å mishandle et barn, kan komme til å gjøre seg skyldig i en form for barnemishandling. Du kan se hva slags mishandling det er, av Paulus’ veiledning: «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» «Dere fedre skal ikke behandle barna slik at de blir forbitret og mister motet.» — Efeserne 6: 4; Kolosserne 3: 21.
15, 16. Hvordan kan barn komme til å gjøre seg skyldig i maktmisbruk, og hva krever dette av foreldrene?
15 Selv om det kanskje høres rart ut, så kan også barn bli skyldig i maktmisbruk. Hvordan da? Barn kan få foreldrene sine til å handle i strid med sin egen sunne dømmekraft fordi foreldrene er glad i dem. Et barn som vet at det fortjener ris, gråter kanskje så sårt at moren ikke kan få seg til å rise det selv om det fortjener det. En fremgangsrik kvinnelig finansier skryter av sin evne til å manipulere kundene og sier: «Kvinner er født med denne evnen. Du skulle se datteren min manipulere faren sin.»
16 Ifølge en avismelding er det «en alarmerende økning i antallet av ’maktsyke barn’ i Nord-Amerika som dirigerer og dominerer sine foreldres liv». Løsningen ligger imidlertid ikke i å veilede barna. Løsningen ligger hos foreldrene. Foreldrene må innta en forent holdning overfor barna. Barn er snare til å oppdage uenighet og til å spille foreldrene ut mot hverandre for å få det som de vil. Foreldrene må også innta en fast og bestemt holdning når det gjelder det som er rett, samtidig som de stadig forsikrer barna om at de er glad i dem. I likhet med Jehova gir kristne foreldre tukt på grunn av kjærlighet. — Hebreerne 12: 5, 6.
Andre forhold
17. Hvordan kan arbeidsgivere komme til å misbruke sin makt overfor sine ansatte?
17 Forholdet mellom en arbeidsgiver og en ansatt kan også friste til maktmisbruk. Med dette i tankene gav Paulus følgende veiledning til slaveeiere, som til en viss grad tilsvarer arbeidsgivere, tilsynsmenn og sjefer i dag: «Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.» (Efeserne 6: 9; Kolosserne 4: 1) Kristne som har en overordnet stilling i sitt verdslige arbeid, bør passe på at de ikke misbruker sin makt. Boas kan nevnes som en som hadde et fint forhold til sine arbeidere. — Rut 2: 4.
18. Hva må ugifte brødre og søstre være forsiktig med, for at de ikke skal bli skyldig i maktmisbruk?
18 Vi skal nevne ett område til hvor de kristne må passe på at de ikke misbruker makt. Og det gjelder tiltrekningen mellom kjønnene. Mange unge søstre har et naturlig ønske om å gifte seg og få barn. Det hender derfor at brødre synes det er lett å leke med søstres følelser. Dette er naturligvis misbruk av makt. Paulus sa til Timoteus: ’Eldre kvinner skal du behandle som mødre og yngre kvinner som søstre, i renhet.’ Kristne kvinner blir på den annen side rådet til ikke å «pynte seg utfordrende, men sømmelig». Enten de er gift eller enslige, bør de passe på at de «lever i renhet». — 1. Timoteus 2: 9; 5: 2; 1. Peter 3: 2.
19. Hva må vi passe på, i tillegg til å legge visdom, rettferdighet og kjærlighet for dagen?
19 Det er blitt sagt mye i vår bibelske litteratur om at de kristne må være rettferdige i alle ting og la seg lede av guddommelig visdom og kjærlighet som er basert på prinsipper, agape. Det foregående viser at alle Jehovas tjenere også må være forsiktige med hensyn til makt. De bør aldri misbruke sin makt, men alltid bruke den på rette måte. Guds Ord uttrykker virkelig guddommelig visdom i den veiledning det gir i så henseende. Hvis vi følger denne veiledningen nøye, kan vi bringe ære til Jehovas navn, glede andre og oppnå Jehovas godkjennelse.
Hva husker du?
◻ Hvordan kan det sies at vi har en medfødt tendens til å misbruke makt?
◻ Hvorfor må de eldste passe på at de ikke misbruker sin makt?
◻ På hvilke måter bør ikke ektemenn og hustruer misbruke sin makt i sitt forhold til hverandre?
◻ Hva bør både foreldre og barn unngå for ikke å misbruke sin makt?
[Bilde på side 15]
Simon prøvde å bruke sin rikdom til å påvirke Peter. Hva kan vi lære av denne beretningen?
[Bilde på side 17]
Misbruker barnet ditt makt ved å dirigere deg?