De gjorde Jehovas vilje

En samaritan viser nestekjærlighet

PÅ JESU tid nærte jøder og hedninger sterk uvilje overfor hverandre. Med tiden ble det til og med tatt med en lov i den jødiske Misjna som forbød israelittiske kvinner å bistå ikke-jødiske kvinner under fødsler, siden dette ville bringe nok en hedning til verden. — Abodah Zarah 2: 1.

Samaritanene var nærere beslektet med jødene enn hedningene, både i religiøs og rasemessig henseende. Likevel ble også de betraktet som utstøtte. «Jøder har . . . ikke noe samkvem med samaritaner,» skrev apostelen Johannes. (Johannes 4: 9) Talmud lærte at «en bit brød gitt av en samaritan er urenere enn svinekjøtt». Noen jøder brukte til og med ordet «samaritan» som skjellsord. — Johannes 8: 48.

I betraktning av denne situasjonen kan vi lære mye av Jesu ord til en mann som var kyndig i den jødiske lov. Mannen kom til Jesus og spurte: «Lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Som svar henledet Jesus oppmerksomheten på Moseloven, som påbød jødene å ’elske Jehova av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, av hele sin styrke og av hele sitt sinn’ og å ’elske sin neste som seg selv’. Den lovkyndige spurte så Jesus: «Hvem er egentlig min neste?» (Lukas 10: 25—29; 3. Mosebok 19: 18; 5. Mosebok 6: 5) Ifølge fariseerne ble ordet «neste» bare brukt om dem som fulgte de jødiske tradisjonene — avgjort ikke om hedninger eller samaritaner. Dersom denne vitebegjærlige lovkyndige trodde at Jesus ville støtte det synet, skulle han snart bli overrasket.

En medfølende samaritan

Jesus besvarte mannens spørsmål ved å fortelle en lignelse.a Han sa: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko.» Avstanden mellom Jerusalem og Jeriko var omkring 23 kilometer. Veien som forbandt disse to byene, hadde skarpe svinger og klippeframspring som gjorde det lett for tyver å gjemme seg, angripe og komme seg unna. Den reisende i Jesu lignelse «falt blant røvere, som kledde av ham og også gav ham flere slag og så drog bort og lot ham ligge igjen halvdød». — Lukas 10: 30.

Jesus fortsatte: «Nå kom tilfeldigvis en prest nedover denne veien, men da han så ham, gikk han forbi på motsatt side. Likeså en levitt; da han kom ned til stedet og så ham, gikk også han forbi på motsatt side.» (Lukas 10: 31, 32) Prestene og levittene underviste i Loven — også loven om nestekjærlighet. (3. Mosebok 10: 8—11; 5. Mosebok 33: 1, 10) De burde, mer enn noen andre, ha følt seg tilskyndt til å hjelpe den skadede mannen.

Jesus sa videre: «En samaritan som reiste på veien, kom ned til ham.» Det at Jesus nevnte en samaritan, vakte utvilsomt den lovkyndiges nysgjerrighet. Ville Jesus støtte det negative synet på denne rasen? Nei, tvert imot, da samaritanen fikk se den uheldige mannen, «ble han grepet av medlidenhet». Jesus sa: «Og han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem. Så satte han ham på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og tok seg av ham.b Og neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: ’Ta deg av ham, og det du måtte bruke ut over dette, vil jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake hit.’» — Lukas 10: 33—35.

Jesus spurte så den lovkyndige: «Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for den mannen som falt blant røverne?» Den lovkyndige visste svaret, likevel virket det som om han var uvillig til å si «samaritanen». I stedet svarte han: «Han som handlet barmhjertig mot ham.» Jesus sa da: «Gå du bort og gjør det samme selv.» — Lukas 10: 36, 37.

Hva vi kan lære

Denne mannen stilte Jesus spørsmål for å «vise at han var rettferdig». (Lukas 10: 29) Kanskje han trodde at Jesus ville rose ham fordi han holdt seg strengt til Moseloven. Men denne selvgode mannen trengte å lære sannheten i det bibelske ordspråket som sier: «Enhver av en manns veier er rettskaffen i hans egne øyne, men Jehova bedømmer hjerter.» — Ordspråkene 21: 2.

Jesu lignelse viser at en som virkelig er rettskaffen, ikke bare adlyder Guds lover, men også etterligner hans egenskaper. (Efeserne 5: 1) Bibelen sier for eksempel at «Gud ikke er partisk». (Apostlenes gjerninger 10: 34) Etterligner vi Gud i så måte? Jesu gripende lignelse viser at vår nestekjærlighet bør være hevet over nasjonale, kulturelle og religiøse barrierer. De kristne blir i virkeligheten oppfordret til å «gjøre det som er godt, mot alle» — ikke bare mot mennesker med samme sosial status og av samme rase eller nasjonalitet og ikke bare mot trosfeller. — Galaterne 6: 10.

Jehovas vitner bestreber seg på å følge denne bibelske formaningen. Når det for eksempel inntreffer naturkatastrofer, gir de humanitær hjelp til sine medtroende så vel som til mennesker som ikke er Jehovas vitner.c Dessuten bruker de som gruppe betraktet over en milliard timer i året til å hjelpe folk til å få større bibelkunnskap. De bestreber seg på å nå alle med Rikets budskap, for det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». — 1. Timoteus 2: 4; Apostlenes gjerninger 10: 35.

[Fotnoter]