De unge spør . . .

Hvorfor skulle jeg bry meg med å gjøre noe for andre?

«HVIS interesser kommer først i ditt liv?» En av Våkn opp!s medarbeidere stilte dette spørsmålet til en gruppe ungdommer på en travel gate. «Mine egne,» sa Mike. «Jeg er først og fremst interessert i meg selv.» Sytten år gamle Susie sa: «Hvis det stod mellom min families ve og vel og min egen trivsel, ville jeg først tenke på meg selv.»

Dessverre er en slik innstilling ikke uvanlig. Boken The Postponed Generation forteller om en undersøkelse som ble foretatt blant 1125 studenter. To sosiologer prøvde å finne ut hvorvidt ungdommer først og fremst tenkte på seg selv eller på samfunnet. Hva ble resultatet? Omkring 80 prosent viste seg å «være mest opptatt av seg selv, uten å føle forpliktelser overfor samfunnet».

Det er derfor ikke noe å undres over at det er få som synes de behøver å bry seg med å gjøre noe for andre, å bli uleiliget eller å gjøre seg ekstra anstrengelser for andre enn seg selv. Bøker som The Art of Selfishness og Looking Out for Number One, som ikke inneholder stort annet enn en oppskrift på hvordan man kan utvikle en egoistisk oppførsel, er bestsellere. I vår tid er folk egoistiske, slik Bibelen har forutsagt. — 2. Timoteus 3: 1, 2.

Hvordan stiller så du deg til andres behov? Hvis du for eksempel akkurat skal til å sette deg ned for å se på yndlingsprogrammet ditt på TV og mor eller far så ber deg om å gå i butikken, blir du da sint eller ergerlig? Steiler du ved tanken på å hjelpe til i huset, arve klær etter en bror eller en søster eller dele rom med dem, eller ganske enkelt gjøre noen en tjeneste når det er ’ubeleilig’ for deg? Da er det på tide at du gjør visse forandringer. Men hvorfor? Og enda viktigere, hvordan?

Opprinnelsen til selviskhet

Guds påbud til sitt folk er: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 39) Det betyr at vi er forpliktet til å være omsorgsfulle og uselviske og å være oppmerksomme på andres behov. Vi når imidlertid ikke alltid opp til denne høye normen, men Bibelen hjelper oss til å forstå hvorfor vi ikke gjør det. Første Mosebok 8: 21 sier: «For menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av.»

Vår forfader Adam brydde seg lite om hvordan hans opprørske handlemåte ville berøre andre. Det bør derfor ikke overraske oss at vi, som er hans etterkommere, er født med selviske tilbøyeligheter. (Jevnfør Salme 51: 7.) Det kommer til uttrykk overraskende tidlig i livet. Tidsskriftet Parents skriver: «Alle smårollinger er selvopptatt. . . . De er interessert i deg, men bare når du gjør noe for dem.» Hvis selviskheten ikke blir tøylet, kan den bli et varig karaktertrekk.

En annen egenskap som vil hindre en i å gjøre noe for andre, er latskap. (Ordspråkene 21: 25) Når latskapen får overtaket, vil en finne på tåpelige unnskyldninger for å slippe å gjøre ting. Som det står i Ordspråkene 22: 13: «Den late sier: ’Det er en løve der ute, jeg kunne bli drept midt på gaten!’»

Hva det innebærer å hjelpe andre

Lignelsen om den barmhjertige samaritan, som vi finner i Lukas 10: 29—37, viser at det å hjelpe andre kan kreve virkelig selvoppofrelse. Som svar på spørsmålet: «Hvem er så min neste?» forteller Jesus om en jødisk mann som ble skamslått av røvere og etterlatt for å dø. Til tross for spente forhold som skyldtes rasefordommer mellom jøder og samaritaner, ble en samaritansk mann tilskyndt til å gjøre noe for voldsofferet. Han stelte mannens sår med sin egen olje og vin. Så løftet han ham forsiktig opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge. Han betalte verten et beløp som svarte til omkring to daglønner, og lovte å betale andre utgifter som måtte komme i tillegg.

Denne gripende lignelsen peker på kjernen i hva det vil si å bry seg med å gjøre noe for andre, nemlig å ta initiativet, å gjøre seg selv til andres neste. Det innebærer at en er villig til å ofre tid, krefter og penger. La oss se på noen måter vi kan gjøre dette på.

Gjør noe for familien din

Det er din familie — dine foreldre, brødre og søstre — som står deg nærmest. Men du føler kanskje at de som står deg nærmest, burde forstå at du har det travelt, og derfor ikke stille unødvendige krav til deg. Bibelen kommer ikke desto mindre med denne formaningen: «Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.» (1. Peter 4: 9) Prøv å se på det tilsynelatende bryderiet det måtte medføre, ikke som noe ubehagelig, men som en mulighet til å styrke familiebåndene.

Eddie sier: «Mors timeplan førte ofte til at hun ble ganske sliten. Men jeg glemmer aldri uttrykket i ansiktet hennes da hun åpnet døren og så at oppvasken var tatt, gulvene vasket og bordet dekket til middag. Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde hatt noe imot å ha vært ute og spilt fotball isteden, men ved å gjøre meg anstrengelser for å hjelpe til på denne måten ble familien mer sammensveist.» Kan du tenke deg noe du kan gjøre for familien din?

Vær en god neste for dine medkristne

Apostelen Paulus sa: «Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» (Galaterne 6: 10) Hvis du gir av deg selv til gagn for dine medkristne, vil det gi deg stor glede. — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Seksten år gamle Chris, som er et av Jehovas vitner, erfarte dette. Han liker å gå ærend for en av de eldre i menigheten på stedet. Ved en anledning ringte hun til ham for å få hjelp. Heisen i leiegården hvor hun bodde, var i ustand, og fordi hun ikke klarte å gå opp trappen til femte etasje, var hun hjelpeløs. Da Chris kom, sa han: «Hold deg fast i meg, så skal jeg hale deg opp, hvis du synes det er ok.» Og slik kom de seg opp til femte etasje. Slitsomt? Uten tvil. Men Chris følte seg belønnet, ikke bare på grunn av den takknemlighet som den eldre kvinnen viste ham, men også fordi han visste at det han gjorde, gledet Jehova.

Du behøver imidlertid ikke å vente til det oppstår slike dramatiske situasjoner, for å vise at du har omtanke for andre. Før og etter kristne møter står for eksempel ofte enkelte unge og prater med hverandre, uten å tenke på de eldre. Dette er ikke i samsvar med Bibelens formaning om å «vise de gamle ære». (3. Mosebok 19: 32) Ofte er det eneste som skal til for å oppmuntre de eldre, å hilse vennlig på dem eller å slå av en liten prat. ’Men jeg synes det er så vanskelig å snakke med eldre mennesker,’ innvender du kanskje. ’Vi har så lite til felles.’

Doug, som nå tjener som eldste i den kristne menighet, ser med glede tilbake i tiden og sier: «Da jeg var 19 år, var mine beste venner gamle nok til å kunne være mine foreldre eller besteforeldre. De bidrog virkelig mye til min åndelige vekst!» Hvorfor ikke anstrenge deg litt og prøve å legge vinn på å bli kjent med noen eldre, kanskje allerede på neste møte? Du vil sannsynligvis finne ut at dere har mye mer til felles enn du tror! Og i likhet med Doug vil du oppdage at du kan lære av deres verdifulle livserfaring.

Hjelp «dem som står utenfor»

I Kolosserne 4: 5 sa apostelen Paulus: «Vis forstand i omgang med dem som står utenfor, og kjøp den rette tid.» Jehovas vitner viser omtanke for andre ved å forkynne Bibelens budskap. (Matteus 24: 14) Ungdommer som tar sitt ansvar overfor Gud alvorlig, blir motivert til å ha en størst mulig andel i dette arbeidet.

«Jeg gir av meg selv i forkynnelsesarbeidet fordi jeg elsker Jehova,» sier Tamitha. Selv om hun bare er 11 år, bruker hun mange timer hver måned i forkynnelsesarbeidet. «Det å forkynne gir meg også anledning til å vise nestekjærlighet.» Istedenfor å ha som mål å skaffe seg en godt betalt jobb har tusenvis av kristne ungdommer valgt å tjene andre som heltidsforkynnere, og de har ofte deltidsarbeid for å kunne forsørge seg selv. Andre tjener som misjonærer eller ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer.

Du har selv gagn av å gi

«Mennesker trenger andre mennesker for helsens skyld,» sa tidsskriftet American Health. Forskere hevder til og med at de som bestreber seg på å gjøre noe for andre, har helsemessige fordeler av det. Jesus Kristus pekte imidlertid på enda en fordel da han sa: «Gi, så skal dere få.» (Lukas 6: 38) En som er gavmild, vinner andres hengivenhet og vil utvilsomt bli gjenstand for andres gavmildhet. — Ordspråkene 11: 25.

Vær derfor gavmild og gjør noe for andre. Når selviske tilbøyeligheter gjør seg gjeldende, bør du huske at Guds Ord sier: «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» (1. Korinter 10: 24) Når du gjør det, vil du ikke bare vinne andres vennskap, men du vil også bli godkjent av den høyeste Gud.

[Bilde på side 18]

Å gjøre noe for andre gir stor glede