«Jeg har kommet til tro»

 1. Fortell om Martas sorg og årsaken til at hun sørget.

MARTA så brorens grav klart for seg – en hule som var stengt med en stein. Sorgen føltes like tung og kald som den steinen. Hun kunne bare ikke fatte at hennes kjære bror, Lasarus, var borte. De fire dagene som hadde gått siden han trakk sitt siste åndedrag, stod for henne som en eneste tåke av sorg, besøk og kondolanser.

2, 3. (a) Hvordan virket det sannsynligvis på Marta å møte Jesus? (b) Hva forteller den viktige uttalelsen Marta kom med, om henne?

² Men nå stod den mannen som hadde betydd aller mest for Lasarus, foran Marta. Da hun så Jesus, vellet sikkert sorgen opp i henne, for han var den eneste i hele verden som kunne ha reddet broren hennes. Marta følte likevel at det gav en viss trøst å være sammen med Jesus der de stod utenfor Betania – en liten landsby i en fjellskråning. Det var ikke lange stunden hun var sammen med ham, men det varmet henne å se vennligheten i øynene hans. Hans oppriktige medfølelse var alltid så oppmuntrende. Han stilte henne spørsmål som hjalp henne til å fokusere på sin tro og håpet om en oppstandelse. Denne samtalen fikk Marta til å komme med en av de viktigste uttalelsene som noen gang skulle komme over hennes lepper: «Jeg har kommet til tro på at du er Kristus, Guds Sønn, Den som skal komme til verden.» – Joh 11:27, fotn.

³ Som disse ordene viser, var Marta en kvinne med en sterk tro. De få opplysningene Bibelen gir om henne, lærer oss viktige ting som kan hjelpe oss til å styrke vår tro. La oss med det i tankene se på den første beretningen vi finner om Marta i Bibelen.

 4. På hvilken måte var Martas familie uvanlig, og hvilket forhold hadde denne familien til Jesus?

⁴ Det var noen måneder tidligere. Lasarus levde i beste velgående. Han og familien hans i Betania ventet besøk av en svært betydningsfull gjest, Jesus Kristus. Lasarus, Marta og Maria var en uvanlig familie – tre voksne søsken som tydeligvis bodde sammen. Ettersom det ser ut til at Marta opptrådte som vertinne, og hun noen ganger nevnes først, mener noen bibelkommentatorer at hun kan ha vært den eldste av dem. (Joh 11:5) Det er umulig å vite om noen av dem noen gang giftet seg. De var uansett nære venner av Jesus. I løpet av Jesu tjeneste i Judea, hvor han møtte så mye motstand og fiendtlighet, brukte han hjemmet deres som base. Han satte utvilsomt stor pris på dette fredelige og trygge hjemmet.

5, 6. (a) Hvorfor hadde Marta ekstra mye å gjøre i forbindelse med Jesu besøk? (b) Hvordan reagerte Maria på den muligheten som bød seg da Jesus besøkte hjemmet deres?

⁵ Marta gjorde mye for at hjemmet deres skulle være et trivelig sted der man ble tatt gjestfritt imot. Det ser ut til at hun var en travel og arbeidsom kvinne som ofte holdt energisk på med ulike gjøremål. Slik var det også da de nå ventet besøk av Jesus. Hun gikk raskt i gang med å tilberede et spesielt måltid med mange retter til sin framstående gjest og kanskje også til noen av hans reisefeller. Den gangen var gjestfrihet svært viktig. Når en gjest kom, ble han ønsket velkommen med et kyss, sandalene hans ble tatt av ham, føttene ble vasket og hodet ble gnidd inn med forfriskende, velluktende olje. (Les Lukas 7:44–47.) Man gjorde alt man kunne for at gjesten skulle få god mat og et behagelig sted å sove.

⁶ Marta og Maria hadde mye å gjøre. Maria, som gjerne oppfattes som den mest følsomme og ettertenksomme av dem, hjalp sikkert søsteren sin til å begynne med. Men da Jesus kom, ble det annerledes. Han betraktet dette som en anledning til å undervise – og han benyttet anledningen godt. I motsetning til de religiøse lederne på den tiden respekterte Jesus kvinner, og han ville gjerne lære dem om Guds rike, temaet for hans forkynnelse. Maria, som var begeistret over å få denne muligheten, satte seg ved føttene hans og merket seg hvert ord.

7, 8. Hvorfor ble Marta mer og mer irritert, og hvordan gav hun til slutt uttrykk for sin frustrasjon?

⁷ Det er lett å tenke seg hvordan Marta må ha blitt mer og mer irritert. Med alle de rettene hun skulle stelle i stand, og alt det hun ellers måtte gjøre for gjestene, ble hun stadig mer anspent og urolig. Mens hun skyndte seg fram og tilbake, så hun at søsteren bare satt der og ikke gjorde noe for å hjelpe henne. Ble hun rød i ansiktet, sukket hun demonstrativt, eller ble hun streng i blikket? Det ville ikke ha vært overraskende. Hun kunne jo ikke ta seg av alt dette arbeidet alene!

⁸ Til slutt klarte ikke Marta å holde frustrasjonen tilbake lenger. Hun avbrøt Jesus og sa irritert: «Herre, betyr det ikke noe for deg at min søster har latt meg være alene om å stelle i stand? Si da til henne at hun skal være med og hjelpe meg.» (Luk 10:40) Dette var sterke ord. Noen oversettelser gjengir spørsmålet hennes på denne måten: «Herre, bryr du deg ikke om at . . . ?» Så bad hun Jesus om å snakke Maria til rette og gi henne beskjed om å gå tilbake til arbeidet.

9, 10. (a) Hva sa Jesus som svar til Marta? (b) Hvordan vet vi at Jesus ikke så ned på alt det arbeidet Marta gjorde?

⁹ Marta ble kanskje overrasket over Jesu svar, noe også mange bibellesere er blitt. Han sa vennlig: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting. Noen få ting er det imidlertid behov for, eller bare én. Maria har på sin side valgt den gode del, og den skal ikke bli tatt fra henne.» (Luk 10:41, 42) Hva mente Jesus? Mente han at Marta var materialistisk? Så han ned på alt det arbeidet hun hadde med å stelle i stand et godt måltid?

¹⁰ Nei. Jesus visste godt at Marta hadde et kjærlig og rent motiv. Og han mente ikke at det var galt å vise stor gjestfrihet. Han hadde med glede vært til stede ved «en stor mottagelse» som Matteus hadde holdt for ham tidligere. (Luk 5:29) Jesus siktet ikke først og fremst til det måltidet Marta tilberedte, men til hva hun prioriterte. Hun var så opptatt av det utsøkte måltidet hun laget, at hun glemte hva som var viktigst. Hva var det?

11, 12. Hvordan korrigerte Jesus Marta på en vennlig måte?

¹¹ Jesus, Jehova Guds enbårne Sønn, var hjemme hos Marta for å lære dem som var til stede, om sannheten. Ingenting, heller ikke det flotte måltidet og alle forberedelsene, kunne være viktigere. Jesus syntes helt sikkert det var synd at Marta gikk glipp av en unik mulighet til å styrke sin tro, men han lot henne velge selv.a Det at Marta bad Jesus si til Maria at heller ikke hun skulle benytte denne muligheten, var imidlertid en helt annen sak.

¹² Han korrigerte derfor Marta på en vennlig måte. Han gjentok mildt navnet hennes for å berolige henne, og han forsikret henne om at hun ikke behøvde å være «bekymret og urolig for mange ting». Et enkelt måltid med én eller to retter ville være nok, særlig når det var mulig å få et åndelig festmåltid. Han ville derfor på ingen måte ta fra Maria «den gode del» som hun hadde valgt – nemlig det å bli undervist av Jesus!

13. Hva kan vi lære av den tilrettevisningen Jesus gav Marta?

¹³ Kristi etterfølgere i dag kan lære mye av det som skjedde hjemme hos Marta. Vi må aldri la noe få hindre oss i å dekke vårt «åndelige behov». (Matt 5:3) Selv om vi gjerne vil etterligne Martas gavmildhet og arbeidsomhet, bør vi aldri bli så «bekymret og urolig» for mindre viktige sider ved det å være gjestfri at vi går glipp av det som betyr mest. Når vi er sammen med trosfeller, er det ikke først og fremst for at vi skal servere eller nyte utsøkte måltider, men hovedsakelig for at vi skal oppmuntre hverandre og gi hverandre åndelige gaver. (Les Romerne 1:11, 12.) Selv det enkleste måltid kan danne rammen omkring en slik oppbyggende stund.

14. Hvorfor kan vi være sikre på at Marta var et godt eksempel når det gjelder å ta imot rettledning?

¹⁴ Tok Marta imot Jesu vennlige tilrettevisning, og lærte hun av den? Det gjorde hun helt sikkert. I innledningen til en spennende beretning om Martas bror sier apostelen Johannes: «Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.» (Joh 11:5) Det hadde gått flere måneder siden Jesu ovennevnte besøk i Betania. Marta var tydeligvis ikke blitt fornærmet på Jesus – hun bar ikke nag til ham på grunn av hans kjærlige veiledning. Hun hadde tatt den til seg. Også hva dette angår, er denne trofaste kvinnen et flott eksempel, for hvem av oss trenger vel ikke å bli korrigert litt fra tid til annen?

15, 16. (a) Hvordan må Marta ha reagert da broren ble syk? (b) Hva håpet Marta og Maria på, men hva skjedde?

¹⁵ Da broren ble syk, tok Marta seg utvilsomt godt av ham. Hun gjorde alt hun kunne for å gi ham pleie og omsorg for at han skulle bli bedre. Men Lasarus ble bare sykere. Time etter time var søstrene ved hans side for å pleie ham. Hvor ofte må ikke Marta ha sett på sin brors lidende ansikt og tenkt på alle de årene de hadde hatt sammen, og alle de gledene og sorgene de hadde delt.

¹⁶ Da det så ut til at Marta og Maria ikke kunne gjøre mer for Lasarus, sendte de bud til Jesus. Han var opptatt i forkynnelsesarbeidet omkring to dagsreiser unna. Beskjeden var enkel: «Herre, se, han som du nærer hengivenhet for, er syk.» (Joh 11:1, 3) De visste at Jesus var glad i broren deres, og de hadde tro på at han ville gjøre alt han kunne for å hjelpe sin venn. Klamret de seg til håpet om at Jesus ville komme før det var for sent? I så fall brast håpet. Lasarus døde.

17. Hva undret Marta seg over, og hvordan reagerte hun da hun fikk høre at Jesus nærmet seg landsbyen?

¹⁷ Marta og Maria sørget over broren. Samtidig tok de hånd om forberedelsene til begravelsen og tok imot mange gjester fra Betania og omegn. Fortsatt hørte de ikke noe fra Jesus. Marta kan ha undret seg mer og mer etter hvert som tiden gikk. Først fire dager etter at Lasarus døde, fikk Marta høre at Jesus nærmet seg landsbyen. Som den handlekraftige kvinnen hun var – selv i denne sorgens stund – skyndte hun seg av gårde for å møte Jesus, uten å fortelle det til Maria. – Les Johannes 11:18–20.

18, 19. Hvilket håp gav Marta uttrykk for, og hvorfor var hennes tro bemerkelsesverdig?

¹⁸ Da Marta så sin Herre, satte hun ord på det som hadde plaget henne og Maria i flere dager: «Herre, hvis du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd.» Men Marta hadde ikke mistet troen og håpet. Hun sa videre: «Og likevel vet jeg nå at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.» For å styrke hennes tro sa Jesus straks: «Din bror skal oppstå.» – Joh 11:21–23.

¹⁹ Marta trodde at Jesus snakket om den framtidige oppstandelsen, så hun svarte: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» (Joh 11:24) Hennes tro på oppstandelsen er verdt å legge merke til. Noen jødiske religiøse ledere som ble kalt saddukeere, avviste at det ville finne sted en oppstandelse, selv om dette framgikk tydelig av de inspirerte skrifter. (Dan 12:13; Mark 12:18) Marta visste imidlertid at Jesus forkynte om en framtidig oppstandelse, og at han allerede hadde oppreist noen – selv om ingen av dem hadde vært døde like lenge som Lasarus. Men hun visste ikke hva som snart skulle skje.

20. Forklar betydningen av Jesu uforglemmelige uttalelse og Martas svar ifølge Johannes 11:25–27.

²⁰ Jesus kom så med en uforglemmelig uttalelse: «Jeg er oppstandelsen og livet.» Ja, Jehova Gud har gitt sin Sønn myndighet til å oppreise døde i global målestokk i framtiden. Jesus spurte Marta: «Tror du dette?» Så svarte hun det som står i begynnelsen av dette kapitlet. Hun hadde tro på at Jesus var Kristus, eller Messias, at han var Jehova Guds Sønn, og at han var den som profetene hadde forutsagt skulle komme til verden. – Joh 5:28, 29; les Johannes 11:25–27.

21, 22. (a) Hvordan viste Jesus at han føler med dem som sørger? (b) Beskriv Lasarus’ oppstandelse.

²¹ Setter Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, pris på en slik tro som Marta hadde? Det Marta deretter ble vitne til, utgjør et klart svar på det. Hun skyndte seg å hente søsteren sin. Deretter så hun at Jesus ble dypt beveget da han snakket med Maria og alle som sørget sammen med henne. Hun så at han fikk tårer i øynene og ikke la skjul på sin dype sorg over den smerte døden forårsaker. Hun hørte Jesus gi beskjed om at steinen foran brorens grav skulle rulles bort. – Joh 11:28–39.

²² Marta innvendte – praktisk som alltid – at det sikkert luktet av den døde, nå som det hadde gått fire dager. Jesus sa til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du ville tro, ville du få se Guds herlighet?» Marta trodde, og hun fikk se Jehova Guds herlighet. Der og da gav Jehova sin Sønn makt til å bringe Lasarus tilbake til livet! Det som skjedde, må ha gjort et uutslettelig inntrykk på henne: Jesus ropte høyt: «Lasarus, kom ut!» Det hørtes en svak lyd fra hulen da Lasarus reiste seg opp og beveget seg langsomt fram til huleåpningen – fortsatt ombundet med de tøystrimlene som han var blitt svøpt i. Jesus befalte: «Løs ham og la ham gå», og Marta og Maria kastet seg gledesstrålende i brorens armer. (Les Johannes 11:40–44.) Den dype sorgen Marta hadde følt, var borte!

23. Hva vil Jehova og Jesus gjerne gjøre for deg, og hva må du gjøre?

²³ Denne beretningen viser at det ikke er ønsketenkning å tro at de døde skal bli oppreist. Læren om oppstandelsen er en hjertevarmende bibelsk lære. (Job 14:14, 15) Og det er en dokumentert historisk realitet at døde er blitt oppreist. Jehova og hans Sønn vil gjerne lønne dem som tror, slik de gjorde i tilfellet med Marta, Maria og Lasarus. De vil også lønne deg hvis du bygger opp en sterk tro.

24. Hva er det siste Bibelen sier om Marta?

²⁴ Marta blir bare nevnt én gang til i Bibelen. Det var i begynnelsen av den siste uken Jesus levde på jorden. Han visste godt hvilke prøvelser han hadde i vente, og han hadde igjen valgt å bo i dette hyggelige hjemmet i Betania. Derfra kunne han gå de tre kilometerne til Jerusalem. I Betania spiste Jesus og Lasarus hjemme hos Simon den spedalske, og der får vi et siste glimt av Marta: «Marta vartet opp.» – Joh 12:2.

25. Hvorfor er kvinner som Marta en velsignelse for kristne menigheter i dag?

²⁵ Så typisk for denne arbeidsomme kvinnen! Første gang vi hører om henne i Bibelen, arbeider hun, og siste gang hun blir nevnt, arbeider hun fortsatt – hun gjør sitt beste for å dra omsorg for dem hun har rundt seg. Det er en velsignelse å ha kvinner som Marta i kristne menigheter i dag – kvinner som er arbeidsomme og gavmilde og alltid setter sin tro ut i livet ved å gi av seg selv. Fortsatte Marta å gjøre nettopp det? Det virker sannsynlig. Det var i så fall klokt, for hun hadde flere prøvelser i vente.

26. Hva hjalp Martas tro henne til å gjøre?

²⁶ Noen dager senere opplevde Marta at hennes kjære venn og Herre, Jesus, led en grusom død. Dessuten var de morderiske hyklerne som drepte Jesus, oppsatt på å drepe Lasarus også, ettersom hans oppstandelse bidrog til at så mange kom til tro på Jesus. (Les Johannes 12:9–11.) Og til slutt førte døden naturligvis til at de kjærlige båndene mellom Marta og søsknene hennes ble brutt. Vi vet ikke hvordan og når det skjedde, men vi kan være ganske sikre på at Martas dyrebare tro hjalp henne til å holde ut helt til enden. De kristne i dag gjør derfor vel i å etterligne Martas tro.