Veiledning om gjestfrihet og om bønn

I østskråningen av Oljeberget, omkring tre kilometer fra Jerusalem, ligger landsbyen Betania. (Johannes 11:18) Jesus drar dit og går inn i huset til to søstre, Marta og Maria. De og broren deres, Lasarus, er venner av Jesus, og de tar hjertelig imot ham.

Det er en ære å ha Messias som gjest. Marta er ivrig etter å sørge godt for Jesus, så hun går i gang med å lage et flott måltid. Mens Marta jobber, sitter Maria ved Jesu føtter og lytter til det Jesus sier. Etter en stund sier Marta til Jesus: «Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har overlatt alt arbeidet til meg? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.» – Lukas 10:40.

Jesus kritiserer ikke Maria, men gir i stedet Marta veiledning fordi hun er for opptatt av det materielle: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting. Det holder med noen få ting, eller bare én. Maria har valgt det som er viktigst, og det skal ikke bli tatt fra henne.» (Lukas 10:41, 42) Ja, Jesus peker på at det ikke er nødvendig å bruke mye tid på å lage mange retter. Det holder med et enkelt måltid.

Marta mener det godt. Hun vil gjerne være gjestfri. Men fordi hun er så opptatt av å stelle i stand måltidet, går hun glipp av verdifull undervisning fra Guds egen Sønn! Jesus understreker at Maria har gjort et klokt valg, et valg som hun vil nyte godt av i lang tid, og som vi alle kan lære noe av.

Ved en annen anledning gir Jesus veiledning om et annet viktig emne. En av disiplene sier til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (Lukas 11:1) Jesus har allerede gjort dette omkring halvannet år tidligere, da han holdt Bergprekenen. (Matteus 6:9–13) Men denne disippelen var kanskje ikke til stede da, så Jesus gjentar hovedpunktene. Så forteller han en illustrasjon for å understreke hvor viktig det er å fortsette å be.

«Tenk deg at du har en venn og går til ham midt på natten og sier til ham: ‘Min venn, lån meg tre brød, for jeg har nettopp fått besøk av en venn som er på reise, og har ikke noe å gi ham.’ Men så svarer han innenfra: ‘Ikke forstyrr meg! Døren er allerede låst, og barna mine og jeg har lagt oss. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.’ Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe for vennskaps skyld, vil han helt sikkert stå opp og la ham få det han trenger, fordi han ikke gir seg.» – Lukas 11:5–8.

Jesus mener ikke at Jehova er uvillig til å besvare bønner, slik vennen i illustrasjonen var. Nei, han viser at når en venn motvillig ville ha gitt oss noe hvis vi fortsatte å be om det, kan vi være helt sikre på at vår kjærlige himmelske Far vil besvare de oppriktige bønnene som hans trofaste tjenere ber. Jesus fortsetter: «Derfor sier jeg dere: Fortsett å be, så skal dere få. Fortsett å lete, så skal dere finne. Fortsett å banke på, så skal det bli lukket opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.» – Lukas 11:9, 10.

Jesus understreker poenget ved å trekke en parallell til menneskelige fedre: «Hvilken far blant dere vil vel gi sønnen sin en slange når han ber om en fisk? Eller hvem vil gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når altså dere, enda dere er onde, gir barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da deres Far i himmelen gi hellig ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11:11–13) For en fin forsikring om at vår Far er villig til å høre på oss og sørge for at vi får det vi trenger!