Hvordan oppnå sann lykke

EN BUDDHISTISK leder, Dalai Lama, har sagt: «Jeg tror at selve hensikten med livet er å søke lykken.» Etter å ha kommet med denne uttalelsen forklarte han at han mente at lykke kan oppnås ved å trene opp sinnet og hjertet og øve selvdisiplin. «Et sinn,» sa han, «er alt vi trenger av grunnleggende utrustning for å oppnå fullkommen lykke.» (Kunsten å være lykkelig av Dalai Lama og Howard C. Cutler) Dalai Lama mener at det ikke er nødvendig å tro på Gud.a

Tenk til sammenligning på Jesus, som hadde en sterk tro på Gud. I århundrenes løp har hans lære hatt innvirkning på livet til hundrevis av millioner av mennesker. Jesus var interessert i menneskers lykke. Han innledet den kjente Bergprekenen med ni lykkeligprisninger — ni formuleringer som begynner med: «Lykkelige er . . .» (Matteus 5: 1—12) I den samme prekenen lærte han sine tilhørere å granske, rense og tukte sitt sinn og hjerte — å erstatte aggressive, umoralske og selviske tanker med vennlige, rene og kjærlige tanker. (Matteus 5: 21, 22, 27, 28; 6: 19—21) Som en av disiplene hans senere oppfordret til, bør vi fortsette å tenke på «alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig». — Filipperne 4: 8.

Jesus visste at sann lykke har å gjøre med vårt forhold til andre. Vi mennesker er sosiale av natur, så vi kan ikke være virkelig lykkelige hvis vi isolerer oss, eller hvis vi stadig har konflikter med mennesker rundt oss. Vi kan bare være lykkelige hvis vi føler oss elsket, og hvis vi elsker andre. Jesus lærte oss at grunnlaget for en slik kjærlighet er vårt forhold til Gud. Særlig på dette området er Jesu lære annerledes enn Dalai Lamas lære, for Jesus lærte at mennesker ikke kan være virkelig lykkelige uavhengig av Gud. Hvorfor er det slik? — Matteus 4: 4; 22: 37—39.

Tenk på dine åndelige behov

En av lykkeligprisningene lyder slik: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matteus 5: 3) Hvorfor sa Jesus dette? Fordi vi, i motsetning til dyrene, har åndelige behov. Ettersom vi er skapt i Guds bilde, kan vi i et visst mål framelske slike guddommelige egenskaper som kjærlighet, rettferdighet, barmhjertighet og visdom. (1. Mosebok 1: 27; Mika 6: 8; 1. Johannes 4: 8) Vårt åndelige behov innbefatter behovet for å leve et meningsfylt liv.

Hvordan kan vi tilfredsstille slike åndelige behov? Ikke ved transcendental meditasjon eller ved introspeksjon, som er blitt definert som «det å analysere sine egne tanker etter hvert som de kommer». Nei, Jesus sa: «Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.» (Matteus 4: 4) Legg merke til at Gud er kilden til «hver uttalelse» som er livsviktig for oss. Noen spørsmål er det bare Gud som kan hjelpe oss til å få svar på. Denne innsikt er særlig viktig i dag, da det er så mange teorier om meningen med livet og om veien til lykke. I bokhandler finnes det hele avdelinger fulle av bøker som lover leserne helse, rikdom og lykke. Det er blitt opprettet Internettsider som spesielt handler om lykke.

Menneskers tenkning på disse områdene er imidlertid ofte villedende. Den har en tendens til å appellere til selviske ønsker eller til folks ego. Den er basert på begrenset kunnskap og erfaring, og i en del tilfeller bygger den på falske forutsetninger. Blant forfattere av selvhjelpsbøker er det for eksempel en økende tendens til å ta utgangspunkt i etologisk psykologi, som er nær forbundet med evolusjonsteorien. Etologisk orienterte psykologer hevder at menneskets atferd og følelsesliv må forstås ut fra «de evolusjonsmessige forutsetninger menneskearten har». Sannheten er at ethvert forsøk på å oppnå lykke som er basert på en teori som ikke tar hensyn til vår Skapers rolle, vil være forgjeves og uunngåelig føre til skuffelse. En profet i oldtiden sa: «De vise er blitt til skamme. . . . Se, Jehovas ord har de forkastet; hvilken visdom har de da?» — Jeremia 8: 9.

Jehova Gud vet hvordan vi er skapt, og hva som vil gjøre oss virkelig lykkelige. Han vet hvorfor han satte mennesket på jorden, og hva framtiden vil bringe, og gjennom Bibelen gir han oss opplysning om dette. Det han åpenbarer i denne inspirerte boken, rører ved en streng i hjertet til mennesker som har en rett innstilling, og får dem til å reagere positivt. Det gir dem stor glede og lykke. (Lukas 10: 21; Johannes 8: 32) Dette var tilfellet med to av Jesu disipler. De var svært bedrøvet etter hans død. Men etter at de hadde hørt den oppstandne Jesus selv fortelle om den rolle han spiller i Guds hensikt når det gjelder menneskenes frelse, sa de: «Brant ikke våre hjerter da han talte til oss på veien, da han fullt ut åpnet Skriftene for oss?» — Lukas 24: 32.

Når vi lar Bibelens sannhet forme vårt liv, øker vår glede. I denne forbindelse kan lykke sammenlignes med en regnbue. Den viser seg når forholdene er gunstige, men den blir mer strålende — ja, den kan til og med bli til en dobbelt regnbue — når forholdene er perfekte. La oss nå se på noen få eksempler som viser hvordan det å anvende Bibelens lære kan øke ens lykke.

Lev enkelt

La oss først se på Jesu veiledning når det gjelder rikdom. Etter at han hadde advart mot å gjøre det å strebe etter rikdom til det viktigste i livet, kom han med en bemerkelsesverdig uttalelse. Han sa: «Hvis derfor ditt øye er klart, vil hele ditt legeme være lyst.» (Matteus 6: 19—22) Han sa i virkeligheten at hvis vi begjærlig streber etter rikdom, makt eller noen av de andre målene som folk setter seg, kommer vi til å gå glipp av noe som er viktigere. For som Jesus en annen gang sa, er det slik at «selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier». (Lukas 12: 15) Hvis vi setter det som virkelig er viktig — deriblant vårt forhold til Gud, familieanliggender og lignende — på førsteplassen i vårt liv, da vil vårt «øye» være «klart»; det vil ikke være mange distraherende elementer i synsfeltet.

Legg merke til at Jesus ikke tok til orde for et liv i askese eller ekstrem selvfornektelse. Selv levde han jo ikke asketisk. (Matteus 11: 19; Johannes 2: 1—11) Han framholdt imidlertid at de som rett og slett betrakter livet som en mulighet til å samle seg rikdom, går glipp av noe viktig.

En psykoterapeut i San Francisco sa i en kommentar om noen som var blitt svært velstående i ung alder, at for dem er penger «roten til stress og forvirring». Han tilføyde at disse menneskene «kjøper to eller tre hus og en bil og bruker massevis av penger på andre ting. Og hvis dette ikke er nok [det vil si, ikke har gjort dem lykkelige], blir de nedtrykte, finner tilværelsen meningsløs og blir usikre på hva de skal gjøre med livet sitt». Det er langt mer sannsynlig at de som i motsetning til dem følger Jesu veiledning om å leve enklere når det gjelder materielle ting, og som gir rom for åndelige ting, vil oppnå sann lykke.

Tom, som bor på Hawaii og arbeider i byggebransjen, var blant de frivillige som hjalp til med å bygge møtelokaler på noen stillehavsøyer hvor folk har det trangt materielt sett. Tom la merke til noe hos disse ydmyke menneskene. Han sa: «Mine kristne brødre og søstre på disse øyene var virkelig lykkelige. De hjalp meg til å se klarere at penger og eiendeler ikke er nøkkelen til lykke.» Han la også merke til hvor tilfredse de frivillige som arbeidet sammen med ham på øyene, var. «De kunne ha tjent massevis av penger,» sa Tom. «Men de valgte å sette åndelige ting på førsteplassen og leve enkelt.» Disse eksemplene fikk Tom til å forenkle sin egen livsstil, slik at han kunne vie mer tid til familien sin og til åndelige gjøremål, og det er noe han aldri har angret på.

Lykke og selvaktelse

Selvaktelse og et positivt selvbilde er en viktig forutsetning for lykke. På grunn av menneskelig ufullkommenhet og de svakheter som følger med dette, har noen et negativt syn på seg selv, og mange har hatt det helt fra de var barn. Det kan være vanskelig å kvitte seg med dypt rotfestede følelser, men det kan gjøres. Løsningen består i å anvende Guds Ord.

Bibelen forteller hvilket syn Skaperen har på oss. Er det ikke viktigere hva han mener, enn hva et hvilket som helst menneske mener — ja viktigere enn hva vi selv mener? Gud, som er den personifiserte kjærlighet, betrakter oss uten fordommer og antipatier. Han ser oss både slik vi er, og slik vi kan bli. (1. Samuelsbok 16: 7; 1. Johannes 4: 8) Alle som ønsker å behage ham, er i virkeligheten verdifulle i hans øyne og blir verdsatt av ham, uansett hvilke ufullkommenheter de har. — Daniel 9: 23; Haggai 2: 7.

Gud ser naturligvis ikke bort fra våre svakheter eller fra synder som vi måtte begå. Han venter at vi anstrenger oss kraftig for å gjøre det som er rett, og han støtter oss når vi gjør det. (Lukas 13: 24) Bibelen sier imidlertid: «Som en far viser barmhjertighet mot sine sønner, har Jehova vist barmhjertighet mot dem som frykter ham.» Den sier også: ««Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående? For hos deg er den sanne tilgivelse, for at du skal bli fryktet.» — Salme 103: 13; 130: 3, 4.

Lær derfor å se deg selv med Guds øyne. Vissheten om at han verdsetter dem som elsker ham, og at han har tillit til dem — selv om de kanskje i egne øyne føler seg uverdige — kan i høy grad bidra til å øke ens lykke. — 1. Johannes 3: 19, 20.

Håp — en viktig forutsetning for lykke

I den senere tid har noen psykologer og andre fremmet det syn at optimisme, som framelskes ved positiv tenkning og ved å rette oppmerksomheten mot sine egne sterke sider, kan føre til lykke. Få vil benekte at et optimistisk syn på livet og framtiden bidrar til lykke. Men en slik optimisme må være basert på kjensgjerninger, ikke bare på ønsketenkning. Og uansett hvor mange optimistiske og positive tanker som tenkes, vil de ikke kunne gjøre ende på krig, sult, forurensning, alderdom, sykdom og død — omstendigheter som berøver folk lykken. Ikke desto mindre er det på sin plass å være optimistisk.

Interessant nok bruker Bibelen ikke ordet «optimisme»; den bruker et sterkere ord, «håp». Oppslagsverket Vine’s Complete Expository Dictionary definerer «håp» slik dette ordet blir brukt i Bibelen, som «positiv og tillitsfull forventning, . . . den glade forventningen om noe godt». Slik «håp» blir brukt i Bibelen, uttrykker det noe mer enn et optimistisk syn på en situasjon. Med dette ordet siktes det også til grunnlaget for ens forhåpninger. (Efeserne 4: 4; 1. Peter 1: 3) Det kristne håp, for eksempel, dreier seg om at alle de uønskede forholdene som er nevnt i det foregående avsnittet, snart skal bli fjernet. (Salme 37: 9—11, 29) Men det omfatter enda mer.

De kristne ser fram til den tid da trofaste mennesker skal oppnå fullkomment liv på en paradisisk jord. (Lukas 23: 42, 43) Åpenbaringen 21: 3, 4 forteller mer om hva dette håpet går ut på: «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. . . . Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.»

Enhver som venter å få oppleve en slik framtid, har all grunn til å være lykkelig, også selv om de forholdene han for tiden lever under, ikke er så gode som han skulle ønske. (Jakob 1: 12) Så hvorfor ikke undersøke Bibelen nærmere og finne ut hvorfor en kan tro på det den sier? Styrk ditt håp ved å sette av tid til å lese i Bibelen hver dag. Dette vil berike deg i åndelig henseende, hjelpe deg til å unngå de ting som berøver folk lykken, og bygge opp følelsen av tilfredshet. Ja, det å gjøre Guds vilje er selve nøkkelen til sann lykke. (Forkynneren 12: 13) De som følger Bibelens veiledning, oppnår lykke i livet, for Jesus sa: «Lykkelige er de som hører Guds ord og holder det!» — Lukas 11: 28.

[Fotnote]

[Bilder på side 5]

Lykke kan ikke oppnås ved å samle seg rikdom, isolere seg eller sette sin lit til menneskers begrensede kunnskap

[Bilde på side 6]

Den som følger Bibelens veiledning, oppnår lykke i livet

[Bilde på side 7]

Det kristne håp gjør en lykkelig