Maria og Josef oppdaget at landsbyen var overfylt. Det var andre som hadde kommet før dem for å la seg registrere, så det var ikke plass til dem i overnattingsrommet.b De hadde ikke noe annet valg enn å overnatte i en stall. Vi kan forestille oss hvor bekymret Josef må ha blitt da han så sin kone få sterke smerter som hun aldri hadde hatt før, og som bare ble verre. Her, av alle steder, hadde hun begynt å få veer.

Kvinner overalt i verden kan leve seg inn i Marias situasjon. Omkring 4000 år tidligere hadde Jehova Gud forutsagt at alle kvinner skulle føde sine barn med smerte som følge av nedarvet synd. (1. Mosebok 3: 16) Det er ingenting som tyder på at Maria var noe unntak. Lukas’ beretning legger et privatlivets slør omkring selve fødselen og sier ganske enkelt: «Hun fødte sin sønn, den førstefødte.» (Lukas 2: 7) Ja, Marias førstefødte var nå kommet til verden — det første av hennes mange barn, minst sju i alt. (Markus 6: 3) Men denne sønnen ville alltid være annerledes enn de andre barna. Han var ikke bare Marias førstefødte, men var også Guds egen enbårne Sønn, «all skapnings førstefødte»! — Kolosserne 1: 15.

Det er på dette punktet i beretningen vi kommer til den kjente beskrivelsen: «Hun svøpte ham i tøybånd og la ham i en krybbe.» (Lukas 2: 7) I krybbespill, på malerier og på teaterscener verden over er denne situasjonen blitt framstilt som den rene idyll. Men tenk over hvordan forholdene egentlig var. En krybbe er en fôrkasse som husdyr spiser av. Familien overnattet i en stall, neppe det beste stedet når det gjelder god luft og gode hygieniske forhold — verken den gang eller nå. Hvilke foreldre ville vel velge å la barnet sitt komme til verden et slikt sted hvis det i det hele tatt fantes andre muligheter? De fleste foreldre ønsker det beste for barna sine. Maria og Josef ønsket helt sikkert i enda høyere grad å gi dette barnet, Guds Sønn, det beste.

De lot ikke det at de hadde begrensede muligheter, få gjøre dem bitre. De gjorde ganske enkelt det beste de kunne med det de hadde. Legg for eksempel merke til at Maria selv tok seg av den nyfødte; hun svøpte ham godt inn i tøybånd og la ham deretter varsomt til ro i krybben og passet på at han hadde det varmt og trygt. Maria ble ikke så bekymret over omstendighetene at hun lot være å ta seg av barnet så godt hun kunne. Både hun og Josef visste dessuten at det viktigste de kunne gjøre for barnet, var å dra omsorg for det åndelig sett. (5. Mosebok 6: 6—8) Kloke foreldre i vår tid, som skal oppdra barna sine i denne åndelig utarmede verden, prioriterer på den samme måten.