Hun «trakk slutninger i sitt hjerte»

1, 2. Beskriv den reisen Maria hadde lagt ut på, og forklar hvorfor den var nokså ubehagelig for henne.

MARIA skiftet stilling for å kunne sitte litt mer behagelig på eselet. Hun hadde sittet på eselryggen i timevis. Rett foran henne gikk Josef jevnt og trutt og ledet dem videre på veien mot Betlehem, som lå langt borte. Maria kjente enda en gang at barnet hun ventet, rørte på seg.

² Bibelen forteller at Maria på dette tidspunktet «var høygravid». (Luk 2:5) Underveis passerte paret den ene åkeren etter den andre, og noen av bøndene som holdt på med å pløye eller så, kikket kanskje opp og lurte på hvorfor en kvinne i en slik tilstand hadde lagt ut på en reise. Hva var grunnen til at Maria hadde reist så langt bort fra hjemmet sitt i Nasaret?

 3. Hvilket oppdrag hadde Maria fått, og hva skal vi nå se på?

³ Det hele hadde begynt noen måneder tidligere, da denne unge jødiske kvinnen fikk et oppdrag som var unikt i menneskehetens historie. Hun skulle føde det barnet som skulle bli Messias, Guds Sønn! (Luk 1:35) Da tiden for fødselen nærmet seg, ble det nødvendig å foreta denne reisen. I den forbindelse ble Maria stilt overfor en rekke prøver på sin tro. La oss se på hva som hjalp henne til å holde seg åndelig sterk.

4, 5. (a) Hvorfor var Josef og Maria på vei til Betlehem? (b) Hvilken profeti ble oppfylt som følge av keiserens forordning?

⁴ Josef og Maria var ikke de eneste som var på reise. Keiser Augustus hadde nylig utstedt en forordning om at alle i landet skulle registreres, og det innebar at folk måtte dra til den byen som slekten deres kom fra. Hvordan reagerte Josef? Beretningen sier: «Naturligvis drog også Josef opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, ettersom han tilhørte Davids hus og slekt.» – Luk 2:1–4.

⁵ Det var ingen tilfeldighet at keiserens forordning ble utstedt på dette tidspunktet. En profeti som var blitt nedskrevet omkring 700 år tidligere, forutsa at Messias skulle bli født i Betlehem. Det lå en by som het Betlehem, bare elleve kilometer fra Nasaret. Men profetien sa at det var i «Betlehem Efrata» at Messias skulle bli født. (Les Mika 5:2.) Hvis man skulle dra fra Nasaret til denne lille landsbyen, måtte man tilbakelegge cirka 13 mil gjennom kupert terreng via Samaria. Det var dette Betlehem Josef måtte reise til, for det var hjembyen til kong Davids slekt – som både Josef og hans unge kone hørte til.

6, 7. (a) Hvorfor kan det å reise til Betlehem ha vært utfordrende for Maria? (b) Hva betydde det at Maria nå var Josefs kone, for hennes avgjørelser? (Se også fotnoten.)

⁶ Ville Maria støtte Josef i hans avgjørelse om å følge keiserens forordning? Reisen ville jo bli en påkjenning for henne. Det var sannsynligvis tidlig på høsten, og fordi den tørre årstiden var i ferd med å ta slutt, kunne det komme lette regnbyger. Og formuleringen «drog . . . opp fra Galilea» er treffende, for Betlehem lå mer enn 760 meter over havet. Oppstigningen dit ville bli en anstrengende avslutning på en flere dager lang reise. Reisen ville kanskje ta lengre tid enn normalt, for på grunn av Marias tilstand måtte de antagelig stanse og hvile flere ganger. I en slik situasjon ville kanskje en ung kvinne mer enn noen gang ha ønsket å holde seg i nærheten av hjemmet sitt, hvor hun hadde familie og venner som var klare til å hjelpe henne når hun begynte å få veer. Det er ikke tvil om at hun måtte ha mot for å foreta denne reisen.

⁷ Ikke desto mindre skriver Lukas at Josef drog «for å bli registrert sammen med Maria». Han skriver også at Maria «var blitt gitt [Josef] til ekte, slik det var lovt». (Luk 2:4, 5) Det at Maria nå var Josefs kone, hadde mye å si for hennes avgjørelser. Hun betraktet sin mann som sitt åndelige hode, og hun godtok villig sin gudgitte rolle som hans hjelper ved å støtte ham i hans avgjørelser.a Hun reagerte derfor på denne situasjonen, som kunne være en prøve på hennes tro, ved å underordne seg sin mann.

 8. (a) Hvilke andre grunner kan Maria ha hatt for å bli med Josef til Betlehem? (b) På hvilken måte er Maria et strålende eksempel for troende mennesker?

⁸ Hva mer kan ha motivert Maria til å rette seg etter sin manns avgjørelse? Kjente hun til profetien om at Betlehem skulle være Messias’ fødeby? Det sier ikke Bibelen noe om. Vi kan ikke utelukke muligheten for at hun hadde kjennskap til profetien, for den var tydeligvis godt kjent blant religiøse ledere og til og med blant folk i sin alminnelighet. (Matt 2:1–7; Joh 7:40–42) Maria var langt fra ukjent med Skriftene. (Luk 1:46–55) Uansett om hun bestemte seg for å reise fordi hun ville rette seg etter sin manns avgjørelse, en verdslig forordning eller Jehova Guds egen profeti – eller om det var en kombinasjon av faktorer – er hun et godt eksempel for oss. En ydmyk, lydig holdning er noe Jehova setter høyt hos både menn og kvinner. I vår tid, da mange ser med forakt på det å være villig til å underordne seg, er Maria et strålende eksempel for troende mennesker overalt.

9, 10. (a) Hva kan Maria og Josef ha tenkt på mens de nærmet seg Betlehem? (b) Hvor overnattet Josef og Maria, og hvorfor?

⁹ Maria må ha trukket et lettelsens sukk da hun endelig kunne skimte Betlehem i det fjerne. Mens hun og Josef var på vei oppover åssidene og passerte de mange olivenlundene – olivener var blant det siste som ble høstet inn i løpet av jordbruksåret – tenkte de kanskje på Betlehems historie. Som profeten Mika hadde skrevet, var denne lille landsbyen for ubetydelig til å bli regnet med blant Judas byer; ikke desto mindre var det der Boas, No’omi og senere David var blitt født, mer enn tusen år tidligere.

¹⁰ Maria og Josef oppdaget at det var fullt av folk i landsbyen. Mange andre hadde kommet før dem for å bli registrert, så det var ikke plass til dem i overnattingsrommet.b De hadde ikke noe annet valg enn å overnatte i en stall. Vi kan forestille oss hvor bekymret Josef må ha blitt da han så sin kone få så sterke smerter som hun aldri hadde hatt før, og som bare ble verre og verre. Her, av alle steder, hadde hun begynt å få veer.

11. (a) Hvorfor kan kvinner overalt i verden leve seg inn i Marias situasjon? (b) I hvilke henseender var Jesus ‘førstefødt’?

¹¹ Kvinner overalt i verden kan leve seg inn i Marias situasjon. Omkring 4000 år tidligere hadde Jehova forutsagt at kvinner skulle føde sine barn med smerte som følge av nedarvet synd. (1. Mos 3:16) Det er ingenting som tyder på at Maria var noe unntak. Lukas’ beretning gir ingen detaljer om fødselen, men sier ganske enkelt: «Hun fødte sin sønn, den førstefødte.» (Luk 2:7) Ja, Marias «førstefødte» var nå kommet til verden – det første av hennes mange barn, minst sju i alt. (Mark 6:3) Men denne sønnen ville alltid være annerledes enn de andre barna. Han var ikke bare Marias førstefødte, men også Jehovas førstefødte – «all skapnings førstefødte», Guds enbårne Sønn! – Kol 1:15.

12. Hvor la Maria barnet, og hvordan var situasjonen i forhold til det som blir skildret i julespill og julekrybber og på malerier?

¹² Det er på dette punktet i beretningen vi kommer til den kjente detaljen: «Hun svøpte ham i tøybånd og la ham i en krybbe.» (Luk 2:7) Julespill, malerier og julekrybber verden over framstiller denne situasjonen som den rene idyll. Men tenk over hvordan forholdene egentlig var. En krybbe er en fôrkasse som husdyr spiser av. Husk at familien overnattet i en stall, et sted som ikke akkurat er kjent for god luft og gode hygieniske forhold. Hvilke foreldre ville vel velge å la barnet sitt komme til verden et slikt sted hvis det fantes andre muligheter? De fleste foreldre ønsker det beste for barna sine. Maria og Josef ønsket helt sikkert i enda høyere grad å gi dette barnet, Guds Sønn, det beste.

13. (a) Hvordan gjorde Maria og Josef så godt de kunne med det de hadde? (b) Hvordan kan kloke foreldre i vår tid prioritere på samme måte som Josef og Maria?

¹³ De lot ikke det at de hadde begrensede muligheter, gjøre dem bitre. De gjorde ganske enkelt så godt de kunne med det de hadde. Legg for eksempel merke til at Maria selv tok seg av den nyfødte; hun svøpte ham godt inn i tøybånd, la ham varsomt til ro i krybben og passet på at han hadde det varmt og trygt. Maria ble ikke så bekymret over situasjonen at hun lot være å ta seg av barnet så godt hun kunne. Både hun og Josef visste dessuten at det viktigste de ville kunne gjøre for barnet, var å dra omsorg for det åndelig sett. (Les 5. Mosebok 6:6–8.) Kloke foreldre i vår tid, som skal oppdra barna sine i en åndelig utarmet verden, prioriterer på den samme måten.

14, 15. (a) Hvorfor var gjeterne ivrige etter å se barnet? (b) Hva gjorde gjeterne etter at de hadde sett Jesus i stallen?

¹⁴ Freden ble plutselig brutt da noen gjetere kom løpende inn i stallen, ivrige etter å se familien og særlig barnet. Disse mennene boblet over av begeistring, og ansiktene deres strålte av glede. De hadde skyndt seg inn til byen fra åssidene, der de holdt til sammen med hjordene sine.c De fortalte de undrende foreldrene om noe fantastisk de nettopp hadde opplevd. Mens de holdt nattevakt ute på marken, hadde en engel plutselig vist seg for dem. Jehovas herlighet hadde strålt omkring dem, og engelen hadde fortalt dem at Kristus, Messias, nettopp var blitt født i Betlehem, og at de ville finne barnet liggende i en krybbe, svøpt i tøybånd. Så hadde det hendt noe som var enda mer spektakulært – en mektig hær av engler hadde vist seg og lovprist Gud! – Luk 2:8–14.

¹⁵ Det er ikke rart at disse ydmyke mennene skyndte seg inn til Betlehem! De må ha blitt opprømt over å se et nyfødt barn ligge der i en krybbe, akkurat slik engelen hadde sagt. De holdt ikke denne gode nyheten for seg selv. «[De] gjorde . . . kjent det ord som var blitt talt til dem . . . Og alle som hørte det, undret seg over de ting som ble fortalt dem av hyrdene.» (Luk 2:17, 18) De religiøse lederne på den tiden så etter alt å dømme ned på gjetere. Men det er tydelig at Jehova satte pris på disse ydmyke, trofaste mennene. Hvilken virkning hadde så dette besøket på Maria?

16. Hvordan viste Maria at hun var et tenkende menneske, og hva var en viktig grunn til at hun hadde en sterk tro?

¹⁶ Selv om Maria sikkert var sliten etter fødselen, lyttet hun oppmerksomt til hvert ord som ble sagt. Og hun gjorde mer enn det: «Maria begynte å bevare alle disse uttalelsene og trakk slutninger i sitt hjerte.» (Luk 2:19) Denne unge kvinnen var virkelig et tenkende menneske. Hun visste at det budskapet engelen hadde kommet med, var svært viktig. Hennes Gud, Jehova, ville at hun skulle vite og forstå hvem sønnen hennes var, og hvilken viktig rolle han skulle få. Hun gjorde derfor mer enn å lytte. Hun gjemte ordene i sitt hjerte, slik at hun kunne grunne over dem om og om igjen i månedene og årene som skulle komme. Dette bidrog i høy grad til den tro Maria viste hele sitt liv. – Les Hebreerne 11:1.

17. Hvordan kan vi følge Marias eksempel når det gjelder åndelige sannheter?

¹⁷ Vil du følge Marias eksempel? Jehova har fylt sidene i sitt Ord med livsviktige åndelige sannheter. Men disse sannhetene er ikke til særlig hjelp for oss hvis vi ikke vier dem oppmerksomhet. Det gjør vi ved å lese Bibelen regelmessig – ikke bare som et litterært verk, men som Guds inspirerte Ord. (2. Tim 3:16) I likhet med Maria må vi så samle åndelige uttalelser i vårt hjerte og trekke slutninger. Hvis vi mediterer over det vi leser i Bibelen, og tenker over hvordan vi kan følge Jehovas veiledning på en mer fullstendig måte, vil vi gi troen vår den næring den trenger for å vokse.

18. (a) Hvordan viste Maria og Josef lydighet mot Moseloven da Jesus var et spedbarn? (b) Hva forteller det som Josef og Maria ofret i templet, om deres økonomiske situasjon?

¹⁸ Da den lille gutten var åtte dager gammel, sørget Maria og Josef for at han ble omskåret, slik Moseloven krevde, og de gav ham navnet Jesus, slik de hadde fått beskjed om. (Luk 1:31) Noe senere, da han var 40 dager gammel, tok de ham med fra Betlehem til templet i Jerusalem, som lå omkring en mil unna, og frambar det renselsesofferet som Moseloven gav rom for at fattige kunne frambære, nemlig to turtelduer eller to dueunger. Hvis de skammet seg over at de ofret mindre enn det andre foreldre hadde råd til – en vær og en turteldue – skjøv de slike følelser til side. Uansett ble de svært oppmuntret mens de var i templet. – Luk 2:21–24.

19. (a) Hvilke flere uttalelser bevarte Maria i sitt hjerte etter at de hadde truffet Simeon? (b) Hvordan reagerte Anna da hun så Jesus?

¹⁹ En eldre mann som het Simeon, gikk bort til dem og kom med enda flere uttalelser som Maria tok vare på i sitt hjerte. Han var blitt lovt at han skulle få se Messias før han døde, og Jehovas hellige ånd lot ham forstå at dette lille barnet, Jesus, var den forutsagte Frelseren. Simeon fortalte også Maria at hun en dag ville komme til å erfare stor smerte. Han sa at hun ville føle det som om hun ble gjennomboret av et langt sverd. (Luk 2:25–35) Selv om disse ordene var illevarslende, kan de ha hjulpet Maria til å holde ut da denne vanskelige tiden kom, over 30 år senere. Etter Simeon var det en profetinne som het Anna, som så Jesus, og hun begynte å fortelle om ham til «alle som ventet på Jerusalems utfrielse». – Les Lukas 2:36–38.

20. Hvorfor var det klokt av Josef og Maria å ta med seg Jesus til templet i Jerusalem?

²⁰ Det at Josef og Maria bestemte seg for å ta det lille barnet sitt med til Jehovas tempel i Jerusalem, var virkelig en god avgjørelse! Slik gav de sønnen sin en fin start i livet, og resten av sitt liv drog han regelmessig til Jehovas tempel. Mens de var i templet, gav de det de var i stand til, og de fikk veiledning og oppmuntring. Da Maria drog fra templet den dagen, var hun sikkert sterkere i troen, og hjertet hennes var fylt av åndelige uttalelser som hun kunne meditere over og fortelle andre om.

21. Hvordan kan vi sørge for at vår tro blir stadig sterkere, slik tilfellet var med Marias tro?

²¹ Det er hjertevarmende å se foreldre i vår tid som følger dette eksemplet. Jehovas vitner som har barn, tar trofast barna med på møtene. Slike foreldre bidrar med det de kan, og kommer med oppmuntrende ord til sine trosfeller. Og når de drar fra møtene, føler de seg sterkere og gladere og er fylt med gode ting de kan fortelle andre om. Det er en stor glede å komme sammen med dem! Når vi gjør det, oppdager vi at vår tro, i likhet med Marias, blir enda sterkere.