De unge spør . . .

Hvordan kan jeg få orden på livet mitt?

«JEG kunne rett og slett ikke få meg til å gå inn,» sa John. Han ble stående utenfor en av Jehovas vitners Rikets saler. Da han var i tenårene, forlot han kristendommen og begynte å leve et liv i kriminalitet, narkotikamisbruk og seksuell umoral. Selv om han hadde levd slik i årevis, kunne han likevel ikke glemme Bibelen, så han drog til en Rikets sal — men var redd for å gå inn. «Du skjønner ikke dette,» sa han til en som oppfordret ham til å gå inn. «Jeg har simpelthen gått for langt. Jeg tror ikke at Jehova noen gang kommer til å tilgi alt det jeg har gjort.»

Utallige ungdommer gjør opprør mot foreldrenes normer, religion og moral. Det er særlig rystende og trist når dette skjer med unge som er blitt oppdratt av gudfryktige foreldre. Selv om en god del har havnet i en slik situasjon, er det noen som i tidens løp begynner å føle en nagende tomhet som en opprørsk livsførsel ikke kan fylle. (Ordspråkene 14: 13) Noen unge som denne onde verden har fart hardt med, vil gjerne få orden på livet sitt og vende tilbake til de bibelske sannhetene de lærte som barn. Men er det virkelig mulig for dem å gjøre det?

En opprørsk sønn vender hjem

Jesu lignelse om den bortkomne sønnen, som står i Lukas 15: 11—32, gir oss god innsikt i dette spørsmålet. Beretningen lyder: «En mann hadde to sønner. Og den yngste av dem sa til sin far: ’Far, gi meg den delen av formuen som tilkommer meg.’ Så delte han sine midler mellom dem. Senere, ikke mange dager etter, samlet den yngste sønnen sammen alle tingene sine og reiste utenlands, til et land langt borte.»

Denne ungdommen gjorde så visst ikke opprør fordi faren var hard eller svært streng eller mishandlet ham. Ifølge Moseloven hadde en sønn krav på en viss del av det faren eide, men vanligvis ikke før faren var død. (5. Mosebok 21: 15—17) Hvor hjerteløst var det ikke av ham å forlange å få sin del på forskudd! Likevel var faren så kjærlig at han gjorde som sønnen ville. (Jevnfør 1. Mosebok 25: 5, 6.) Det er tydelig at det var sønnen — ikke faren — som hadde en feil innstilling. Skribenten Alfred Edersheim sier at han muligens mislikte «den orden og disiplin som hersket hjemme», og hadde et selvisk «ønske om frihet og fornøyelser».

En tidligere artikkel i denne serien har vært inne på at ikke alle foreldre er vennlige og omtenksomme.a Men selv om en av foreldrene er hard eller urimelig, er opprør neppe løsningen; til syvende og sist har opprør en selvdestruktiv virkning. Tenk igjen på Jesu lignelse. Da den unge mannen hadde reist langt hjemmefra, «sløste han bort formuen sin ved å leve et utsvevende liv. Da han hadde brukt opp alt, ble det en hard hungersnød i hele det landet, og han begynte å lide nød». Selv dette fikk ham ikke til å komme til fornuft. Han var fremdeles selvsikker og «gikk også bort og sluttet seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Og han ønsket stadig å mette seg med johannesbrødtreets belgfrukter, som svinene åt, og ingen gav ham noe».

Bibelkommentatoren Herbert Lockyer sier: «De jødene som hørte på Jesus, må ha grøsset ved ordene ’å gjete svin’, for det fantes ikke større fornedrelse for en jøde.» De som i dag forkaster Bibelens sannheter, havner ofte på samme måte i vanskelige eller til og med ydmykende situasjoner. En kristen jente som rømte hjemmefra, innrømmer: «Alle pengene mine ble brukt til narkotika, og jeg hadde ikke penger til noe annet. Så begynte jeg å stjele i butikker og å gjøre mye annet for å skaffe penger til å fortsette med de dårlige vanene jeg hadde.»

«Han kom til fornuft»

Men hvordan reagerte den bortkomne sønnen på den svært vanskelige situasjonen han hadde havnet i? Jesus sa at han omsider «kom til fornuft». Ifølge den greske grunnteksten betyr ordene «å ha kommet til seg selv». Han hadde med andre ord vært ufornuftig og levd i en forrykt fantasiverden, blind for den desperate situasjonen han egentlig befant seg i. — Jevnfør 2. Timoteus 2: 24—26.

Enkelte opprørske ungdommer i vår tid er også blitt kraftig rystet og har kommet til fornuft. Det å høste de vonde følgene av et vilt liv — for eksempel fengselsopphold, alvorlige skader og seksuelt overførte sykdommer — kan virkelig få en til å komme til sans og samling. Det går omsider opp for slike ungdommer at det er sant det som sies i Ordspråkene 1: 32, NW: «Det er de uerfarnes frafall som kommer til å drepe dem.»

Tenk på unge Elisabet, som forlot foreldrene sine og begynte å misbruke narkotika. «Jeg glemte Jehova,» sier hun. Men en gang hun reiste til New York, kom hun forbi Jehovas vitners internasjonale hovedkontor. Hva skjedde? «Det gjorde vondt både i sinn og hjerte,» forteller hun. «Hva hadde jeg gjort? Hvordan kunne jeg ha latt livet mitt bli så tragisk?»

Da den bortkomne sønnen omsider så sannheten i øynene, fattet han en modig beslutning — han ville dra hjem og få orden på livet sitt. Men hvordan ville faren reagere etter å ha blitt såret og sviktet av sønnen? Beretningen lyder: «Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medlidenhet, og han løp imot ham og falt ham om halsen og kysset ham ømt.» Ja, før den unge mannen fikk anledning til å gi uttrykk for sin anger, slik han hadde tenkt at han ville gjøre, tok faren initiativet ved å vise ham kjærlighet og tilgi ham.

Bring orden i forholdet til Gud

Men den bortkomne sønnen sa til sin far: «Jeg har syndet mot himmelen og mot deg.» Hva kan vi lære av det? Ungdommer som har kommet bort fra Guds veier, kan ikke få orden på livet sitt før de ’bringer orden i forholdet’ til Gud. (Jesaja 1: 18, NW) Vi kan være takknemlige for at Jehova gjør det mulig for oss å bli forlikt med ham. Ja, faren i Jesu lignelse symboliserer Jehova Gud. Og Gud gir uttrykk for den samme tilgivende holdning ved å si til angrende syndere: «Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere.» (Malaki 3: 7; jevnfør Salme 103: 13, 14.) Men i likhet med de angrende jødene i bibelsk tid må de si: «La oss ransake og prøve våre veier og vende om til Herren.» — Klagesangene 3: 40.

Det betyr at de må kaste et ransakende blikk på sin egen syndige oppførsel. Når en ungdom som har oppført seg galt, gjør det, bør det få ham til å bekjenne sine synder for Jehova Gud. Salmisten sa: «Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. . . . Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. . . . Og du tok bort min syndeskyld.» — Salme 32: 3—5.

Hva om en ungdom er blitt innblandet i svært alvorlige synder — for eksempel abort, seksuelle utskeielser, narkotikamisbruk eller forbrytelser? Det er forståelig at en som har gjort seg skyldig i noe av dette, kanskje ikke føler seg verdig til å få tilgivelse. John, som ble nevnt i begynnelsen av artikkelen, følte det slik. Derfor ble han bare stående utenfor Rikets sal inntil en vennlig eldste minnet ham om at kong Manasse i det gamle Israel også hadde gjort seg skyldig i alvorlige synder — deriblant mord! Likevel tilgav Jehova ham. (2. Krønikebok 33: 1—13) «Denne eldste reddet livet mitt,» sier John. Da John fikk vite at det var mulig å oppnå tilgivelse, fikk han det nødvendige mot til å gå inn i Rikets sal og be om hjelp.b

De fleste unge som er i en slik vanskelig situasjon, trenger også hjelp til å bringe orden i forholdet til Gud, og de eldste i den lokale menigheten kan gjøre mye godt i denne forbindelse. De kan lytte med empati og forståelse når en ungdom ’åpent bekjenner sine synder’. De kan også gi tukt og praktisk hjelp. De kan for eksempel ordne med at ’noen fra begynnelsen av lærer en ungdom de elementære ting’ i Guds Ord ved hjelp av et hjemmebibelstudium. Og hvis en ungdom som har kommet på avveier, har problemer med å be, kan en eldste be på hans eller hennes vegne. Bibelen forsikrer oss om at «troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk». — Jakob 5: 14—16; Hebreerne 5: 12.

Gjør rette stier for dine føtter

Det å bringe orden i forholdet til Gud er naturligvis bare en begynnelse. Akkurat som den bortkomne sønnen bad faren om unnskyldning, bør unge som har handlet galt, prøve å bøte på de bekymringene de har påført sine foreldre. En oppriktig unnskyldning kan i høy grad bidra til å lindre noe av den sorg en har påført foreldrene sine, og føre til at en oppnår deres støtte. En ung jente som hadde rømt hjemmefra, og som kom hjem igjen etter å ha fått et barn utenfor ekteskap, forteller: «Mor og far viste meg enormt mye kjærlighet.»

En ungdom som ønsker å behage Gud, må ’fortsette å gjøre rette stier for sine føtter’. (Hebreerne 12: 13) Det kan bety at han må forandre livsstil, vaner og omgangskrets. (Salme 25: 9; Ordspråkene 9: 6) Det er også viktig å ha et regelmessig personlig studium. En jente som tidligere var opprørsk, sier: «Jeg leser i Bibelen hver dag, og jeg leser også all den bibelske litteraturen Jehovas vitner utgir. Jeg takker Gud for at han har gitt meg en ny sjanse.»

John oppsummerer det hele fint ved å si: «Jeg ser tilbake på den tiden jeg kastet bort. Jeg tenker på hvordan det kunne ha vært, men det er ikke mulig å endre det som allerede er gjort.» Vi tilber heldigvis en barmhjertig Gud som i sin kjærlighet ber dem som har forlatt ham, om å vende tilbake. Hvorfor ikke ta imot hans innbydelse?

[Fotnoter]

[Bilde på side 20]

Modne kristne kan hjelpe deg med å få orden på livet ditt