Kapittel 89

Til Judea for å utføre en barmhjertig gjerning

NOEN uker tidligere, under den festen som ble feiret i Jerusalem til minne om tempelinnvielsen, forsøkte jødene å drepe Jesus. Han drog derfor nordover, tydeligvis til et område ikke langt fra Galilea-sjøen.

I det siste har han dratt sørover mot Jerusalem igjen, og underveis har han forkynt i landsbyene i Perea, et område som ligger øst for Jordan-elven. Etter at han har fortalt lignelsen om den rike mann og Lasarus, fortsetter han å undervise disiplene idet han lærer dem ting som han har lært dem tidligere, mens han oppholdt seg i Galilea.

Han gjentar for eksempel at det ville være bedre for en person «å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse [Guds] små». Han understreker også hvor viktig det er å tilgi: «Ja, om han [en bror] forgår seg mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: Jeg angrer, så tilgi ham.»

Da disiplene sier: «Gi oss større tro», svarer Jesus: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp og slå rot i havet! Og det skulle lyde dere.» Så selv en liten grad av tro kan utrette store ting.

Deretter kommer Jesus med et realistisk eksempel som viser hvilken innstilling en som tjener den allmektige Gud, må ha. Jesus sier: «Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer hjem fra markene: Kom nå og sett deg til bords? Nei, han vil si: Lag til kveldsmaten for meg, gjør deg så i stand og vart meg opp mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat. Takker han tjeneren for at han gjorde det han fikk beskjed om? Nei! På samme måte med dere. Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.» Guds tjenere bør derfor aldri føle at de gjør Gud en tjeneste ved å tjene ham. De bør i stedet alltid huske at det er et privilegium å kunne tilbe ham som betrodde medlemmer av hans husfolk.

Det er sannsynligvis kort tid etter at Jesus fortalte denne lignelsen, at det kommer en budbærer. Det er Marta og Maria, søstrene til Lasarus, som bor i Betania i Judea, som har sendt ham. «Herre, han som du er så glad i, er syk,» forteller budbæreren.

Jesus sier: «Denne sykdommen betyr ikke døden. Den er til Guds ære; den skal vise Guds Sønns herlighet.» Jesus blir enda to dager der han er. Så sier han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.» Men de sier til ham: «Rabbi, nylig prøvde jødene å steine deg, og nå drar du dit igjen?»

«Er det ikke tolv timer med dagslys?» sier Jesus som svar. «Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser lyset i denne verden. Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi han ikke har lys i seg.»

Jesus mener tydeligvis at ’timene med dagslys’, den tid Gud har tilmålt for hans jordiske tjeneste, ennå ikke er slutt, og før de er det, er det ingen som kan skade ham. Han må utnytte den korte tiden med «dagslys» som han har igjen, for etterpå kommer «natten» da hans fiender vil ha drept ham.

Jesus sier også: «Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg skal gå og vekke ham.»

Disiplene tror tydeligvis at Lasarus sover, og at dette er et positivt tegn, et tegn på at han vil bli frisk igjen. De sier derfor: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.»

Nå sier Jesus rett ut til dem: «Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.»

Tomas forstår at Jesus kan bli drept i Judea, men han ønsker likevel å støtte ham. Han sier derfor til de andre disiplene: «Også vi går med, så vi kan dø sammen med ham.» Med fare for sitt liv følger disiplene så Jesus til Judea, hvor han skal utføre en barmhjertig gjerning. Lukas 13: 22; 17: 1—10; Johannes 10: 22, 31, 40—42; 11: 1—16, vers 9a fra NW.

▪ Hvor har Jesus forkynt i det siste?

▪ Hva gjentar Jesus for disiplene sine, hvilket realistisk eksempel kommer han med, og hva skal det illustrere?

▪ Hvilken melding mottar Jesus, og hva mener han med «dagslys» og med «natten»?

▪ Hva mener Tomas når han sier: «Også vi går med, så vi kan dø sammen med ham»?