Kapittel 92
Ti spedalske helbredet under Jesu siste reise til Jerusalem
JESUS forpurrer Sanhedrinets forsøk på å drepe ham ved å dra bort fra Jerusalem og til Efraim, sannsynligvis en by som ligger bare cirka 25 kilometer nordøst for Jerusalem. Der oppholder han seg sammen med disiplene, borte fra sine fiender.
Påsken i år 33 e.Kr. nærmer seg imidlertid raskt, og Jesus er snart på farten igjen. Han drar gjennom Samaria og opp til Galilea. Dette er siste gang han er i dette området før han skal dø. Mens han er i Galilea, slår han og disiplene sannsynligvis følge med andre som er på vei til Jerusalem for å feire påsken. De legger veien gjennom Perea, et område som ligger øst for Jordan-elven.
Tidlig på reisen, mens Jesus er på vei inn i en landsby enten i Samaria eller i Galilea, blir han møtt av ti spedalske menn. Spedalskhet er en fryktelig sykdom som gradvis spiser opp deler av en persons kropp — fingrene hans, tærne hans, ørene hans, nesen hans og leppene hans. For å beskytte andre mot å bli smittet sa Guds lov om en spedalsk: «Han skal skjule skjegget og rope: ’Uren, uren!’ Så lenge han er syk, er han uren. Han skal bo for seg selv.»
De ti spedalske overholder lovens restriksjoner for spedalske og holder seg på god avstand fra Jesus. De roper likevel høyt: «Jesus, mester, miskunn deg over oss!»
Jesus ser dem og befaler: «Gå og vis dere for prestene!» Grunnen til at Jesus sier dette, er at Guds lov gir prestene myndighet til å erklære spedalske som er blitt friske, for rene. Det gir slike lov til å bo sammen med friske mennesker igjen.
De ti spedalske har tillit til Jesu mirakuløse evne til å helbrede. Derfor skynder de seg av gårde til prestene, selv om de ennå ikke er blitt helbredet. Underveis blir deres tro på Jesus belønnet. De kan både se og føle at de er blitt friske.
Ni av de spedalske som er blitt rene, fortsetter på sin vei, men den siste av dem, en samaritan, kommer tilbake for å se etter Jesus. Hvorfor? Fordi han er så takknemlig for det som har hendt ham. Han priser Gud høylytt, og da han finner Jesus, faller han ned for føttene hans og takker ham.
Jesus sier: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?»
Deretter sier han til samaritanen: «Reis deg og gå hjem [bort, EN]! Din tro har frelst deg.»
Når vi leser om Jesu helbredelse av de ti spedalske, bør vi merke oss det han understreket med spørsmålet: «Hvor er da de ni?» Den utakknemlighet som de ni viste, vitner om at de mangler noe vesentlig. Vil vi, i likhet med samaritanen, vise at vi er takknemlig for de ting som vi får av Gud, deriblant det spesielle løftet om evig liv i Guds rettferdige, nye verden? Johannes 11: 54, 55; Lukas 17: 11—19; 3. Mosebok 13: 16, 17, 45, 46; Åpenbaringen 21: 3, 4.
▪ Hvordan forpurrer Jesus fiendens forsøk på å drepe ham?
▪ Hvor drar Jesus deretter, og hva er reisens endelige mål?
▪ Hvorfor holder de spedalske seg på avstand, og hvorfor sier Jesus at de skal gå til prestene?
▪ Hva bør vi lære av denne hendelsen?