Spørsmål fra leserne

◼ Betyr det Jesus sa i Matteus 11: 24, at de som Jehova tilintetgjorde med ild i Sodoma og Gomorra, vil få en oppstandelse?

Når vi i årenes løp samvittighetsfullt har besvart dette spørsmålet, har vi drøftet Jesu ord i Matteus 10: 14, 15; 11: 20—24 og Lukas 10: 13—15. En ny gransking av disse versene antyder at de ikke nødvendigvis skal oppfattes som uttalelser om framtiden for Sodomas og Gomorras innbyggere. Men la oss først se litt nærmere på hva Jesus sa, før vi undersøker hva andre skriftsteder sier om dem som ble tilintetgjort i disse byene.

Da Jesus var i Galilea, begynte han «å refse de byene hvor han hadde gjort de fleste av sine mektige gjerninger, fordi folket der ikke hadde vendt om». Han nevnte tre byer: «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om . . . På dommens dag skal Tyrus og Sidon slippe lettere enn dere. Og du, Kapernaum, du som vil opphøyes like til himmelen, til dødsriket [hades, NW] skal du støtes ned! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodoma, ville byen ha stått den dag i dag. . . . På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du.» (Matteus 11: 20—24) Jesus kom med lignende uttalelser da han sendte ut de 12 disiplene, og senere de 70, for at de skulle forkynne. — Matteus 10: 14, 15; Lukas 10: 13—15.

Inntil 1964 forstod vi det slik at disse versene betydde at innbyggerne i Korasin, Betsaida og Kapernaum fortjente å bli evig tilintetgjort. Men artikler i Vakttårnet for 1964 og 1965 gjorde det klart at alle som er i hades eller sheol (menneskehetens felles grav), vil komme fram i oppstandelsen og deretter bli «dømt etter sine gjerninger». — Åpenbaringen 20: 13.

Disse artiklene viste også følgende: Matteus 11: 23 og Lukas 10: 15 sier at Kapernaum ikke ville bli opphøyd til himmelen, men ville bli støtt ned i «dødsriket», hades, noe som i det minste antyder at menneskene i denne byen ville bli fornedret. Jesus nevnte i den samme passasjen det gamle Tyrus og Sidon. Ifølge Esekiel 32: 21, 30 kom innbyggerne i Sidon, som Gud fordømte, til dødsriket, sheol. (Jesaja 23: 1—9, 14—18; Esekiel 27: 2—8) Ettersom Jesus trakk en parallell mellom Tyrus/Sidon og Sodoma, viste det at innbyggerne i Sodoma også var i sheol.

En ny gransking av Matteus 11: 20—24 har imidlertid reist spørsmål om hvorvidt Jesus der drøftet evig dom og oppstandelse. Poenget hans var å vise hvor avvisende menneskene i Korasin, Betsaida og Kapernaum var, og hvor passende det derfor var at også de ble straffet. Da Jesus sa at Tyrus/Sidon og Sodoma/Gomorra ville «slippe lettere» «på dommens dag», brukte han en hyperbol (en overdrivelse for å understreke et poeng) som han ikke nødvendigvis mente skulle oppfattes mer bokstavelig enn andre anskueliggjørende hyperboler han benyttet seg av. Han sa for eksempel:

«Før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel i loven faller bort.» «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.» (Lukas 16: 17; 21: 33; Matteus 5: 18; jevnfør Hebreerne 1: 10—12.) Vi vet at den bokstavelige himmel og den bokstavelige jord aldri vil forgå. (Salme 78: 69; 104: 5; Forkynneren 1: 4) Jesus sa også: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» (Markus 10: 25) Det er helt sikkert at Jesus ikke mente at ingen rik kunne bli en disippel; noen rike i det første århundre ble salvede kristne. (1. Timoteus 6: 17—19) Jesus benyttet seg av en hyperbol for å understreke hvor vanskelig det er for en rik mann å sette Gud foran materiell velstand og nytelser. — Lukas 12: 15—21.

Når Jesus sier at ’Tyrus og Sodoma skulle slippe lettere på dommens dag’, betyr det ikke nødvendigvis at innbyggerne vil være til stede på dommens dag. Det kunne rett og slett være at han ville understreke hvor avvisende og straffskyldige de fleste av innbyggerne i Korasin, Betsaida og Kapernaum var. Vi sier de fleste, fordi det var noen i Kapernaum som tok imot Kristus. (Markus 1: 29—31; Lukas 4: 38, 39) Men stort sett forkastet disse byene ham. Noen av innbyggerne kan i likhet med de skriftlærde og fariseerne også ha syndet mot den hellige ånd, noe som det ikke finnes tilgivelse for, selv ikke i ’den kommende verden’. Slike mennesker kommer til Gehenna. — Matteus 12: 31, 32; 23: 33, NW.

I tillegg til Jesu ord forteller Esekiel 32: 21, 30 at hedninger i det gamle Tyrus og Sidon er i sheol; de venter altså på en oppstandelse. Hva da med innbyggerne i ’Sodoma-landet på dommens dag’? Det faktum at Jesus trakk en parallell mellom Sidon og Sodoma, betyr ikke at han fastslo hva framtiden innebar for disse ugudelige, som Gud tilintetgjorde med svovel og ild. Men la oss se hva Bibelen ellers sier om spørsmålet.

En av de viktigste uttalelsene finner vi i Judas 7. Judas hadde nettopp snakket om 1) israelittene som ble tilintetgjort fordi de manglet tro, og 2) engler som syndet, og som holdes «bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag». Så skrev Judas: «Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra . . . Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.» Dette skriftstedet er blitt anvendt på selve byene og det at de ble tilintetgjort for alltid, og ikke på innbyggerne. Men i betraktning av Judas 5 og 6 vil de fleste forstå det slik at det i vers 7 er tale om en straff av enkeltpersoner. (Vi forstår derfor at Jesus i Matteus 11: 20—24 på lignende måte refser mennesker, ikke steiner eller bygninger.) I lys av dette må Judas 7 bety at de ugudelige i Sodoma og Gomorra ble dømt og tilintetgjort for evig.a

Det er verdt å merke seg at Bibelen mer enn én gang setter vannflommen og Sodoma/Gomorra i forbindelse med hverandre. I hvilken sammenheng?

Da Jesus ble spurt om hva som skulle være tegnet på «avslutningen på tingenes ordning» (NW), forutsa han den kommende «enden» og en ’trengsel så stor som det aldri hadde vært fra verdens begynnelse’. (Matteus 24: 3, 14, 21) Videre talte han om «Noahs dager» og om det som hendte «i Lots dager», og sa at de som levde da, ikke gav akt på advarselen om en kommende ødeleggelse. Jesus tilføyde så: «Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.» (Lukas 17: 26—30; jevnfør Matteus 24: 36—39.) Beskrev Jesus bare en holdning, eller viser den sammenhengen han brukte disse eksemplene i, at det her var tale om evigvarende dommer?

Senere skrev Peter om Guds dommer og om at han straffer dem som fortjener det. Så nevnte Peter tre eksempler: Englene som syndet, den gamle verden på Noahs tid, og de som ble tilintetgjort i Sodoma og Gomorra. Peter sa at det sistnevnte var «et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv». (2. Peter 2: 4—9) Deretter sammenlignet han den ødeleggelsen som rammet menneskene i vannflommen, med den kommende «dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt [tilintetgjøres, NW]». Dette skjer før den lovte, nye himmel og den nye jord kommer. — 2. Peter 3: 5—13.

Vil de som Gud tilintetgjør, også ha fått sin endelige dom ved slutten av den nåværende, ugudelige ordningen? Det fremgår av 2. Tessaloniker 1: 6—9: «Dette er rettferdig i Guds øyne: Dem som volder dere trengsler, skal han gi trengsler til gjengjeld, og dere som lider trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse [tilintetgjørelse, NW] borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.»

Det er en interessant likhet i uttrykksmåten mellom denne beskrivelsen og det Judas sa hendte med Sodoma. Matteus 25: 31—46 og Åpenbaringen 19: 11—21 viser dessuten at «geitene» som blir avskåret i den kommende Guds krig, vil gå bort til «evig straff» i «ildsjøen», som symboliserer evig tilintetgjørelse.b — Åpenbaringen 20: 10, 14.

Så i tillegg til det Judas 7 sier, bruker Bibelen Sodoma/Gomorra og vannflommen som forbilder på tilintetgjørelsen av den nåværende, ugudelige ordning. Det er derfor tydelig at de som Gud fullbyrdet dommer over i tidligere domsavsigelser, ble tilintetgjort for bestandig. Dette kan vi naturligvis få bekreftet ved å være trofaste mot Jehova nå. Da vil vi komme inn i den nye verden og kan se hvem han oppreiser, og hvem han ikke oppreiser. Vi vet at hans dommer er rettferdige. Elihu gav oss denne forsikringen: «Gud gjør aldri noen urett, Den Allmektige fordreier ikke retten.» — Job 34: 10, 12.

[Fotnoter]