UTPRESSING

Det å erverve seg noe fra en annen på en rettsstridig måte ved bruk av trusler, makt eller andre utilbørlige pressmidler. Grunnbetydningen av det greske ordet som er gjengitt med ’utpresser’ (hạrpaks), er ’en som river til seg’. (1Kt 5: 10, Int) Bibelen advarer gjentatte ganger mot å søke urett vinning; advarslene rettes særlig til dem som har ansvarsfulle stillinger. – 2Mo 18: 21; Ord 1: 19; 15: 27.

Under det romerske herredømme gjorde imidlertid mange jødiske skatteoppkrevere i Palestina seg skyldig i utpressing. Deres stilling gav dem rikelig med muligheter til på uærlig vis å berike seg selv (og utvilsomt også sine romerske overherrer) på folkets bekostning. Det var kanskje dette Jesus hentydet til i sin illustrasjon om en selvrettferdig fariseer som bad ved siden av en skatteoppkrever og roste seg overfor Gud av at han ikke var en utpresser. (Lu 18: 11) De skatteoppkreverne som kom til døperen Johannes og spurte ham hva de skulle gjøre, fikk veiledningen: «Krev ikke mer enn skattesatsen.» – Lu 3: 13.

Da den rike overskatteoppkreveren Sakkeus hadde Jesus som gjest i sitt hus, angret han og vendte om fra sin onde kurs, idet han sa: «Hva jeg enn har presset av noen ved falske anklager, gir jeg firedobbelt tilbake.» (Lu 19: 2, 8; se ANKLAGE.) Han gikk derved langt utover Moselovens krav, som gikk ut på at en som angret og innrømmet sin skyld i en slik sak, skulle gi den bedratte en erstatning som tilsvarte 120 prosent av verdien av det han urettmessig hadde ervervet seg. – 3Mo 6: 2–5.

Utpressing blir, sammen med utukt, ekteskapsbrudd, avgudsdyrkelse, griskhet, tyveri, drukkenskap, spott og homoseksuelle handlinger, omtalt i De kristne greske skrifter som noe som vil avskjære dem som praktiserer det, fra å komme inn i Guds rike. Apostelen Paulus nevnte i et brev til de kristne i Korint at noen av dem tidligere hadde pleid å gjøre slike ting, men at de nå var vasket rene. Selv om de ikke kunne unngå å ha en viss kontakt med mennesker i verden som var slik, måtte de derfor slutte med å omgås enhver som hevdet å være «en bror», men som levde på en slik måte, og de skulle fjerne slike mennesker fra menigheten. – 1Kt 5: 9–11; 6: 9–11.

Hvordan en kristen bør stille seg til det å la seg presse til å bestikke noen, illustreres ved den måten Paulus forholdt seg på i et slikt tilfelle. I to år prøvde den romerske stattholderen Feliks å presse penger av Paulus ved å fortsette å holde ham fengslet. Selv om Paulus var klar over hvorfor han ikke ble løslatt, tilbød han ikke Feliks noe. Til slutt ble Feliks etterfulgt av Festus i stattholderembetet. – Apg 24: 26, 27.