Fordømmer religiøse motstandere

Religiøse motstandere klarer ikke å svekke folks tillit til Jesus eller å få ham til å si noe som de kan ta ham for, så de kan overgi ham til romerne. (Lukas 20:20) Nå, mens Jesus fortsatt er i templet den 11. nisan, snur han situasjonen og gjør det klart hvem han er. Han tar initiativet og spør fariseerne: «Hva mener dere om Kristus? Hvem er han sønn av?» (Matteus 22:42) Det er en kjent sak at Kristus, Messias, skal komme i Davids slektslinje. Så det er det de svarer. – Matteus 9:27; 12:23; Johannes 7:42.

Jesus spør: «Hva er da grunnen til at David under inspirasjon kaller ham Herre? Han sier jo: ‘Jehova sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender under dine føtter»’? Når David altså kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?» – Matteus 22:43–45.

Fariseerne sier ingenting, for de håper at det skal komme en menneskelig etterkommer av David som kan frigjøre dem fra romernes herredømme. Men ved å vise til Davids ord i Salme 110:1, 2 slår Jesus fast at Messias kommer til å være mer enn en menneskelig hersker. Han er Davids Herre, og etter at han har sittet ved Jehova Guds høyre hånd, skal han utøve makt. Ingen klarer å svare på Jesu spørsmål.

Disiplene og mange andre har lyttet. Nå henvender Jesus seg til dem og advarer mot de skriftlærde og fariseerne. Disse mennene har «satt seg på Moses’ plass» ved å undervise i Guds lov. Jesus sier til dem som hører på: «Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men ikke ta etter deres gjerninger, for de sier én ting og gjør noe annet.» – Matteus 23:2, 3.

Jesus kommer så med eksempler på de religiøse ledernes hykleri: «De kapslene med skriftsteder som de går med for å beskytte seg, gjør de brede.» Noen jøder bærer slike relativt små kapsler som inneholder korte stykker fra Loven, på pannen eller på armen. Fariseerne gjør sine større for å gi inntrykk av at de er ivrige etter å følge Loven. I tillegg ‘gjør de frynsene på klærne sine lange’. Israelittene skulle lage frynser på klærne sine, men fariseerne sørger for at frynsene deres er ekstra lange. (4. Mosebok 15:38–40) Alt dette gjør de «for å bli sett av mennesker». – Matteus 23:5.

Selv Jesu disipler kan bli påvirket av et ønske om å få en viktig stilling, så Jesus gir dem denne veiledningen: «Dere ... skal ikke la dere kalle rabbi, for dere har bare én Lærer, og dere er alle brødre. Dessuten skal dere ikke kalle noen på jorden deres far, for dere har bare én Far, han som er i himmelen. Dere skal heller ikke la dere kalle ledere, for dere har bare én Leder, Kristus.» Hvordan bør så disiplene se på seg selv og oppføre seg? Jesus sier: «Den største blant dere skal være deres tjener. Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» – Matteus 23:8–12.

Deretter uttaler Jesus en rekke fordømmelser over de hyklerske skriftlærde og fariseerne: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere stenger himmelens rike for folk. Selv går dere ikke inn, og dem som er på vei inn, lar dere ikke gå inn.» – Matteus 23:13.

Jesus fordømmer fariseerne fordi de ikke bryr seg om hva som er viktig sett fra Jehovas synspunkt, noe som gjenspeiler seg i de reglene de selv har laget. De sier for eksempel: «Hvis noen sverger ved templet, betyr det ingenting, men hvis noen sverger ved gullet i templet, er han forpliktet til å holde det han har lovt.» De viser dermed at de er moralsk blinde, for de legger mer vekt på gullet i templet enn på den åndelige verdien av Jehovas hus. Og de «har ignorert det som er viktigere i Loven, nemlig rettferdighet og barmhjertighet og trofasthet». – Matteus 23:16, 23; Lukas 11:42.

Jesus kaller disse fariseerne «blinde veiledere, som siler bort myggen, men sluker kamelen». (Matteus 23:24) De siler bort en mygg fra vinen sin fordi dette insektet er seremonielt urent. Men den måten de ignorerer de viktigere tingene i Loven på, er som å svelge en kamel, som også er uren, men er mye større. – 3. Mosebok 11:4, 21–24.