«Disse ting må finne sted»

«Som svar sa Jesus til dem: ’. . . disse ting må finne sted, men enden er ikke ennå.’» — MATTEUS 24: 4—6.

 1. Hvilket tema bør være av interesse for oss?

DU ER sikkert interessert i ditt eget liv og din egen framtid. Da burde du også være interessert i et tema som C.T. Russell var opptatt av allerede i 1877. Russell, som senere grunnla Selskapet Vakttårnet, skrev da brosjyren The Object and Manner of Our Lord’s Return (Hensikten med og måten for vår Herres gjenkomst). Denne brosjyren var på 64 sider og handlet om Jesu gjenkomst eller framtidige komme. (Johannes 14: 3) En gang Jesus befant seg på Oljeberget, stilte apostlene ham et spørsmål om hans gjenkomst: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær [eller «komme», Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85] og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matteus 24: 3.

 2. Hvorfor er det mange motstridende meninger om det Jesus forutsa?

² Vet du hva Jesus svarte, og forstår du svaret hans? Vi finner det i tre av evangelieberetningene. Professor D.A. Carson sier: «Få kapitler i Bibelen har forårsaket større uenighet blant fortolkere enn Matteus 24 og de parallelle beretningene i Markus 13 og Lukas 21.» Han kommer så med sin egen mening, som føyer seg inn i rekken av motstridende menneskelige oppfatninger. I løpet av de siste hundre år eller så har mange av disse oppfatningene vitnet om mangel på tro. De som har gitt uttrykk for dem, har påstått at Jesus aldri har sagt det vi leser om i evangeliene, at hans uttalelser senere er blitt forvansket, eller at hans forutsigelse har slått feil — oppfatninger som er basert på det historisk-kritiske bibelsyn. En kommentator har til og med betraktet Markusevangeliet ’gjennom mahayana-buddhismens briller’.

 3. Hvordan betrakter Jehovas vitner Jesu profeti?

³ Jehovas vitner anerkjenner derimot Bibelen som autentisk og pålitelig, og dette gjelder også det Jesus sa til de fire apostlene som var sammen med ham på Oljeberget tre dager før han døde. Siden C.T. Russells tid har Guds tjenere etter hvert fått en klarere forståelse av den profetien Jesus her kom med. I løpet av de siste årene har Vakttårnet ytterligere klargjort deres syn på denne profetien. Har du tilegnet deg disse opplysningene og merket deg hvordan de berører ditt liv?a La oss ta et tilbakeblikk på dem.

En uhyggelig oppfyllelse lå foran dem

 4. Hva kan ha fått apostlene til å stille Jesus spørsmål om framtiden?

⁴ Apostlene visste at Jesus var Messias. Da de hørte ham snakke om sin død, oppstandelse og gjenkomst, må de derfor ha tenkt: Hvis Jesus dør og går bort, hvordan kan han da utføre alle de storverk som det forventes at Messias skal gjøre? Jesus snakket også om at Jerusalem og templet skulle bli ødelagt. Apostlene kan ha tenkt: Når og hvordan skal dette skje? De ville gjerne få rede på dette og spurte: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet når alt dette skal komme til en avslutning?» — Markus 13: 4; Matteus 16: 21, 27, 28; 23: 37 til 24: 2.

 5. Hvordan fikk det Jesus sa, en oppfyllelse i det første århundre?

⁵ Jesus forutsa at det skulle bli kriger, sultkatastrofer, pestsykdommer og jordskjelv, at de kristne skulle bli utsatt for hat og forfølgelse, at det skulle komme falske messiaser, og at det gode budskap om Riket skulle bli forkynt vidt og bredt. Så skulle enden komme. (Matteus 24: 4—14; Markus 13: 5—13; Lukas 21: 8—19) Jesus sa dette i begynnelsen av år 33 e.v.t. I løpet av de etterfølgende tiårene kunne hans våkne disipler observere at de forutsagte begivenhetene faktisk fant sted på en bemerkelsesverdig måte. Ja, historien viser at tegnet fikk en oppfyllelse på den tiden og kulminerte med at romerne gjorde ende på den jødiske tingenes ordning i 66—70 e.v.t. Hvordan gikk dette til?

 6. Hva skjedde mellom romerne og jødene i år 66?

⁶ I den varme sommertiden i Judea i år 66 gikk noen jødiske seloter til angrep på romerske vaktmannskaper i et fort i nærheten av templet i Jerusalem, og dette utløste voldshandlinger også andre steder i landet. I sin bok om jødenes historie forteller professor Heinrich Graetz: «Cestius Gallus, som i egenskap av stattholder i Syria var forpliktet til å forsvare den romerske krigsmaktens ære, . . . kunne ikke lenger se på at opprøret spredte seg omkring ham uten at han gjorde noe for å stanse denne utviklingen. Han kalte sine hærer sammen, og nabofyrstene sendte frivillig sine tropper.» Denne hæren på 30 000 mann omringet Jerusalem. Etter noen kamper trakk jødene seg tilbake bak murene ved templet. «I fem dager etter hverandre angrep romerne murene, men judeernes skyts tvang dem hele tiden tilbake. Først den sjette dagen klarte de å undergrave en del av den nordre muren foran templet.» — History of the Jews.

 7. Hvorfor kunne Jesu disipler se annerledes på tingene enn jøder flest?

⁷ Tenk på hvor forvirret jødene må ha vært i betraktning av at de lenge hadde regnet med at Gud ville beskytte dem og deres hellige by. Men Jesu disipler var på forhånd blitt varslet om at denne ulykken skulle ramme Jerusalem. Jesus hadde forutsagt: «De dager skal komme over deg da dine fiender skal bygge en forskansning med spisse pæler omkring deg og omringe deg og trenge deg fra alle kanter, og de skal slå deg og dine barn i deg til jorden, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg.» (Lukas 19: 43, 44) Men skulle dette bety døden for de kristne som var i Jerusalem i år 66?

 8. Hvilken ulykke forutsa Jesus, og av hensyn til hvilke «utvalgte» skulle dagene bli forkortet?

⁸ Da Jesus svarte apostlene på Oljeberget, forutsa han: «De dager skal bli dager med en slik trengsel som det ikke har vært fra begynnelsen til den skapning som Gud skapte, og inntil den tid, og som det ikke mer skal bli. Ja, hvis ikke Jehova forkortet dagene, ville ikke noe kjød bli frelst. Men på grunn av de utvalgte som han har utvalgt, har han forkortet dagene.» (Markus 13: 19, 20; Matteus 24: 21, 22) Disse dagene skulle altså bli forkortet, og «de utvalgte» skulle bli frelst. Hvem var de utvalgte? Det var avgjort ikke de opprørske jødene som hevdet at de tilbad Jehova, men som hadde forkastet hans Sønn. (Johannes 19: 1—7; Apostlenes gjerninger 2: 22, 23, 36) De sanne utvalgte på den tiden var de jøder og ikke-jøder som viste tro på Jesus som Messias og Frelser. Gud hadde utvalgt dem, og på pinsedagen i år 33 hadde han gjort dem til en ny, åndelig nasjon, «Guds Israel». — Galaterne 6: 16; Lukas 18: 7; Apostlenes gjerninger 10: 34—45; 1. Peter 2: 9.

9, 10. Hvordan ble dagene med romernes angrep «forkortet», og hva førte det til?

⁹ Ble så disse dagene «forkortet», og ble de salvede utvalgte i Jerusalem frelst? Professor Graetz opplyser: «[Cestius Gallus] fant det ikke tilrådelig å fortsette kampen mot de heltemodige entusiastene og gi seg i kast med langvarige krigshandlinger på den årstiden, da høstregnet snart ville sette inn . . . og kanskje hindre at hæren fikk sine forsyninger. Derfor fant han det sannsynligvis klokest å gjøre retrett.» Uansett hva Cestius Gallus tenkte, trakk den romerske hæren seg tilbake fra byen og ble påført store tap av jødene, som forfulgte dem.

¹⁰ Denne overraskende romerske tilbaketrekningen gjorde det mulig at «noe kjød» — Jesu disipler som var i faresonen inne i Jerusalem — kunne bli frelst. Historien forteller at de kristne flyktet fra området da denne muligheten åpnet seg. Dette var en tydelig bekreftelse på Guds evne til å ha forutviten om framtiden og til å sørge for at hans tilbedere berger livet. Hvordan gikk det så med de ikke-troende jødene som ble værende i Jerusalem og Judea?

Deres samtidige skulle oppleve trengselen

11. Hva sa Jesus om «denne generasjon»?

¹¹ Mange jøder mente at deres tilbedelsesordning, som var knyttet til templet, skulle fortsette å bestå. Men Jesus sa: «Lær nå dette av fikentreet . . . Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne.» — Matteus 24: 32—35.

12, 13. Hvordan må disiplene ha oppfattet det Jesus sa om «denne generasjon»?

¹² I årene forut for år 66 hadde de kristne sett at mange av de innledende trekkene ved det sammensatte tegnet gikk i oppfyllelse — kriger, hungersnød og dessuten en omfattende forkynnelse av det gode budskap om Riket. (Apostlenes gjerninger 11: 28; Kolosserne 1: 23) Men når skulle enden komme? Hva mente Jesus da han sa: ’Denne generasjon [gresk: geneạ] skal ikke forsvinne’? Det store flertall av jødene på Jesu tid, deriblant de religiøse lederne, var hans motstandere, og han hadde ofte omtalt dem som «en ond og utro generasjon». (Matteus 11: 16; 12: 39, 45; 16: 4; 17: 17; 23: 36) Da han på Oljeberget atter en gang henviste til «denne generasjon», mente han åpenbart ikke hele den jødiske slekt opp gjennom historien, og heller ikke sine etterfølgere, selv om de var «en utvalgt slekt». (1. Peter 2: 9) Jesus sa heller ikke at «denne generasjon» er en tidsperiode.

¹³ Jesus siktet derimot til den tids fiendtligsinnete jøder som ville få oppleve oppfyllelsen av det tegnet han redegjorde for. Professor Joel B. Green kommer med følgende kommentar til uttrykket «denne generasjon» i Lukas 21: 32: «I det tredje evangelium har ’denne generasjon’ (og tilsvarende uttrykk) regelmessig betegnet en type mennesker som stritter imot Guds hensikt. . . . [Det sikter] til mennesker som hardnakket vender ryggen til Guds hensikt.»b

14. Hvordan gikk det med denne «generasjon», og hvordan gikk det med de kristne?

¹⁴ Den onde generasjon av jødiske motstandere som kunne se at tegnet ble oppfylt, skulle også oppleve enden. (Matteus 24: 6, 13, 14) Og det gjorde de! I år 70 kom den romerske hær tilbake under ledelse av Titus, sønn av keiser Vespasian. De lidelsene som ble påført de jødene som på nytt var innesperret i byen, er nesten ufattelige.c Flavius Josefus, som var vitne til det som skjedde, forteller at på det tidspunkt da romerne ødela byen, hadde omkring 1 100 000 jøder omkommet, og omkring 100 000 var tatt til fange. De fleste av disse led snart en grufull død på grunn av sult eller fordi de ble drept på romerske arenaer. Trengselen i årene 66—70 var avgjort den største som Jerusalem og den jødiske ordning noen gang hadde opplevd eller ville komme til å oppleve. De kristne som hadde gitt akt på Jesu profetiske advarsel og dratt ut av Jerusalem etter at de romerske hærer hadde trukket seg tilbake i år 66, klarte seg derimot godt. De salvede kristne «utvalgte» ble «frelst», eller bevart i trygghet, i år 70. — Matteus 24: 16, 22.

En annen, forestående oppfyllelse

15. Hvordan kan vi være sikker på at Jesu profeti skulle få en større oppfyllelse etter år 70?

¹⁵ Men dette var ikke slutten på det hele. Jesus hadde tidligere antydet at han skulle komme i Jehovas navn etter at byen var ødelagt. (Matteus 23: 38, 39; 24: 2) Senere klargjorde han dette i den profetien han kom med på Oljeberget. Etter at han hadde nevnt at det skulle komme en «stor trengsel», sa han at det skulle komme falske Kristuser, og at Jerusalem skulle bli tråkket ned av nasjonene i en lengre periode. (Matteus 24: 21, 23—28; Lukas 21: 24) Kunne det tenkes at det senere skulle komme en annen, en større, oppfyllelse? Kjensgjerningene viser at svaret er ja. Når vi sammenligner Åpenbaringen 6: 2—8 (som ble skrevet etter den trengselen som kom over Jerusalem i år 70) med Matteus 24: 6—8 og Lukas 21: 10, 11, ser vi at kriger, matmangel og pest i større omfang var i vente. Denne større oppfyllelsen av Jesu ord har funnet sted siden den første verdenskrig brøt ut i 1914.

16—18. Hvilke begivenheter venter vi fremdeles på?

¹⁶ Jehovas vitner har nå i flere tiår lært at den oppfyllelsen av profetien om tegnet som nå finner sted, viser at en «stor trengsel» fremdeles ligger foran oss. Den nåværende onde «generasjon» vil få oppleve denne trengselen. Det later til at det også denne gangen vil bli en åpningsfase (et angrep på all falsk religion), i likhet med Gallus’ angrep i år 66, som innledet den trengselen som kom over Jerusalem.d Etter en mellomperiode av ikke angitt lengde vil så enden komme — en ødeleggelse i verdensomfattende målestokk som svarer til det som skjedde i år 70.

¹⁷ Med henblikk på den trengselen som ligger like foran oss, sa Jesus: «Straks etter de dagers trengsel [ødeleggelsen av falsk religion] skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rokket. Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.» — Matteus 24: 29, 30.

¹⁸ Jesus selv sier altså at «etter de dagers trengsel» skal det opptre visse fenomener på himmelen. (Jevnfør Joel 2: 28—32; 3: 15.) Dette kommer til å forferde og ryste ulydige mennesker så sterkt at de ’slår seg selv i jammer’. Mange kommer til å bli «avmektige på grunn av frykt og i påvente av de ting som skal komme over den bebodde jord». Men slik kommer det ikke til å være med de sanne kristne. De skal ’løfte sine hoder fordi deres utfrielse nærmer seg’. — Lukas 21: 25, 26, 28.

Den forestående dom

19. Hvordan kan vi fastslå når det som er forutsagt i lignelsen om sauene og geitene, vil bli oppfylt?

¹⁹ Legg merke til at det forutsies i Matteus 24: 29—31 at (1) Menneskesønnen skal komme, (2) han kommer med stor herlighet, (3) han ledsages av engler, og (4) alle stammene på jorden skal se ham. Jesus gjentar disse elementene i lignelsen om sauene og geitene. (Matteus 25: 31—46) Vi kan derfor trekke den slutning at denne lignelsen gjelder den tid — etter den første innledningen til trengselen — da Jesus kommer med sine engler og setter seg på sin trone for å dømme. (Johannes 5: 22; Apostlenes gjerninger 17: 31; jevnfør 1. Kongebok 7: 7; Daniel 7: 10, 13, 14, 22, 26; Matteus 19: 28.) Hvem skal dømmes, og med hvilket resultat? Lignelsen viser at Jesus skal rette sin oppmerksomhet mot alle nasjoner, som om de var samlet rett framfor hans himmelske trone.

20, 21. a) Hva vil skje med sauene i Jesu lignelse? b) Hvordan kommer det til å gå med geitene i framtiden?

²⁰ Sauelignende menn og kvinner vil bli skilt ut og stilt ved Jesu høyre side, gunstens side. Hvorfor? Fordi de har benyttet sine muligheter til å gjøre godt mot hans brødre — de salvede kristne, som skal være med i Kristi himmelske rike. (Daniel 7: 27; Hebreerne 2: 9 til 3: 1) I overensstemmelse med denne lignelsen har millioner av sauelignende kristne anerkjent Jesu åndelige brødre og har samarbeidet med dem og støttet dem. Denne store skaren har derfor et håp som er basert på Bibelen, nemlig at de skal få overleve «den store trengsel» og deretter leve evig i paradiset, Guds rikes jordiske område. — Åpenbaringen 7: 9, 14; 21: 3, 4; Johannes 10: 16.

²¹ Resultatet for geitene kommer til å bli noe helt annet. I Matteus 24: 30 står det om dem at de skal «slå seg selv i jammer» når Jesus kommer. Og det har de grunn til, for de har vist at de har forkastet det gode budskap om Riket, motarbeidet Jesu disipler og foretrukket den verden som forgår. (Matteus 10: 16—18; 1. Johannes 2: 15—17) Jesus — og ikke noen av hans disipler på jorden — avgjør hvem som er geiter. Han sier om dem: «Disse skal gå bort til evig avskjærelse.» — Matteus 25: 46.

22. Hvilken del av Jesu profeti bør vi se nærmere på?

²² Det har vært interessant å få en stadig bedre forståelse av profetien i Matteus, kapitlene 24 og 25. Men det er en annen del av Jesu profeti som også fortjener vår oppmerksomhet — den som gjelder «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», og som skulle «stå på et hellig sted». Jesus oppfordret sine tilhengere til å bruke skjelneevne i denne forbindelse og være klar til å gå til handling. (Matteus 24: 15, 16) Hva er denne «avskyelighet»? Når står den på et hellig sted? Og hvordan berører den vårt liv og våre framtidsutsikter? Dette blir behandlet i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvilken oppfyllelse fikk profetien i Matteus 24: 4—14 i det første århundre?

◻ Hvordan ble dagene forkortet og kjød frelst på apostlenes tid, slik det ble forutsagt i Matteus 24: 21, 22?

◻ Hva var det som kjennetegnet den «generasjon» som er nevnt i Matteus 24: 34?

◻ Hvordan vet vi at den profetien Jesus kom med på Oljeberget, vil få en annen og større oppfyllelse?

◻ Når og hvordan vil det som er forutsagt i lignelsen om sauene og geitene, bli oppfylt?

[Bilde på side 12]

Detalj fra Titusbuen i Roma, som viser krigsbyttet etter ødeleggelsen av Jerusalem

[Rettigheter]

Soprintendenza Archeologica di Roma