Vil du bli frelst når Gud går til handling?

«Hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.» — MATTEUS 24: 22.

 1, 2. a) Hvorfor er det normalt å være interessert i framtiden? b) Hvilke viktige spørsmål kan ha hatt sammenheng med en naturlig interesse for framtiden?

HVOR interessert er du i deg selv? Mange i vår tid er ekstremt opptatt av seg selv; de er egosentriske. Men Bibelen fordømmer ikke at vi har en passende interesse for det som berører oss. (Efeserne 5: 33) Det omfatter interessen for framtiden. Det vil derfor være helt normalt om du gjerne vil vite hvordan framtiden vil arte seg for deg. Er du ikke interessert i det?

² Det er tydelig at Jesu apostler hadde en slik interesse for sin egen framtid. (Matteus 19: 27) Den var sikkert inne i bildet da fire av dem var sammen med Jesus på Oljeberget. De spurte: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet når alt dette skal komme til en avslutning?» (Markus 13: 4) Jesus ignorerte ikke denne naturlige interessen for framtiden — en interesse apostlene hadde, og en interesse vi har i dag. Gang på gang viste han hvilke begivenheter hans etterfølgere ville bli berørt av, og hvordan det hele ville ende.

 3. Hvorfor setter vi Jesu svar i forbindelse med vår tid?

³ I sitt svar kom Jesus med en profeti som får sin viktigste oppfyllelse i vår tid. Det ser vi av verdenskrigene og andre konflikter som har preget vårt århundre, jordskjelvene som krever utallige menneskeliv, en rekke tilfeller av matmangel som fører til sykdom og død, og de epidemiske sykdommene — fra spanskesyken, den influensaepidemien som herjet i 1918, til vår tids svøpe, AIDS. En stor del av Jesu svar fikk imidlertid også en oppfyllelse fram mot og omkring romernes ødeleggelse av Jerusalem i år 70 e.v.t. Jesus advarte disiplene: «Gi akt på dere selv; de skal overgi dere til lokale domstoler, og dere skal bli slått i synagoger og bli stilt for stattholdere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem.» — Markus 13: 9.

Det Jesus forutsa, og det som skjedde

 4. Hvilke advarsler var en del av Jesu svar?

⁴ Jesus gikk lenger enn til å forutsi hvordan andre skulle behandle disiplene. Han gjorde også disiplene sine oppmerksom på hvordan de selv skulle forholde seg. Han sa for eksempel: «Når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, stå der den ikke burde (la leseren bruke skjelneevne), da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene.» (Markus 13: 14) Den parallelle beretningen i Lukas 21: 20 sier: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg.» Hvordan gikk dette i oppfyllelse i det første århundre?

 5. Hva skjedde blant jødene i Judea i år 66?

⁵ Et bibelsk oppslagsverk forteller: «Jødene ble stadig mer gjenstridige overfor det romerske herredømmet, og prokuratorene ble stadig mer voldsomme, brutale og uhederlige. Det brøt ut åpent opprør i år 66 e.Kr. . . . Krigen brøt ut da selotene inntok Masada og deretter marsjerte mot Jerusalem under ledelse av Menahem. Samtidig ble noen jøder i stattholderbyen Cæsarea massakrert, og nyheten om denne ugjerningen spredte seg over hele landet. Det ble preget nye mynter fra år 1 til år 5 under oppstanden.» — The International Standard Bible Encyclopedia (1982).

 6. Hvordan reagerte romerne på jødenes opprør?

⁶ Romernes tolvte legion marsjerte fra Syria under Cestius Gallus’ kommando. Den herjet Galilea og Judea og gikk så til angrep på hovedstaden og inntok til og med den øvre delen av «Jerusalem, den hellige by». (Nehemja 11: 1; Matteus 4: 5; 5: 35; 27: 53) Boken The Roman Siege of Jerusalem oppsummerer det som videre skjedde: «I fem dager prøvde romerne å forsere muren ved hjelp av stormstiger, men de ble drevet tilbake gang på gang. Til slutt måtte forsvarerne bøye seg for overmakten, tvunget i kne av en skur av kastevåpen. De romerske soldatene dannet en testudo — de holdt skjoldene sine tett sammen over hodet for å beskytte seg — undergravde muren og forsøkte å sette fyr på porten. Forsvarerne ble grepet av panikk.» De kristne som var i byen, husket Jesu ord og forstod at en avskyelighet stod på et hellig sted.a Men hvordan kunne disse kristne flykte, slik Jesus hadde rådd dem til å gjøre, nå som byen var omringet?

 7. Hva gjorde romerne i år 66 da seieren var innen rekkevidde?

⁷ Historieskriveren Flavius Josefus forteller: «Cestius [Gallus], som verken var klar over de beleiredes fortvilelse eller folkets følelser, kalte plutselig sine menn tilbake, gav opp håpet, skjønt han ikke hadde lidd noe nederlag, og trakk seg uten noen som helst grunn tilbake fra byen.» (The Jewish War, II, 540 [xix, 7]) Hvorfor trakk Gallus seg tilbake? Uansett hva grunnen kan ha vært, gav det de kristne anledning til å adlyde Jesu befaling og flykte til fjellene og sikkerheten.

 8. Hva var den andre fasen av romernes oppgjør med Jerusalem, og hva opplevde de overlevende?

⁸ Fordi de var lydige, reddet de livet. Snart tok romerne affære for å knuse oppstanden. Det felttoget som ble ledet av general Titus, nådde sitt klimaks da Jerusalem ble beleiret fra april til august i år 70. Det er hjerteskjærende å lese Josefus’ beskrivelse av jødenes lidelser. Mange ble drept i kamp mot romerne. Andre ble drept av rivaliserende jødiske grupper, og hungersnøden førte til kannibalisme. Da romerne seiret, hadde 1 100 000 jøder mistet livet.b Av de 97 000 overlevende ble noen straks henrettet; andre ble gjort til slaver. Josefus sier: «De som var over 17, ble lagt i jern og sendt til tvangsarbeid i Egypt, mens Titus skjenket et stort antall til provinsene for at de skulle omkomme i teatrene ved sverd eller ved ville dyr.» Og mens fangene på denne måten ble sortert, døde 11 000 av dem av sult.

 9. Hvorfor opplevde ikke de kristne det samme som jødene, og hvilke spørsmål gjenstår?

⁹ De kristne kunne være takknemlige for at de hadde handlet i samsvar med Herrens advarsel og flyktet fra byen før den romerske hær vendte tilbake. På denne måten ble de frelst fra en del av det Jesus omtalte som ’en stor trengsel som det ikke hadde vært siden verdens begynnelse og inntil da, og som det heller ikke mer skulle bli’ hva Jerusalem angikk. (Matteus 24: 21) Jesus sa videre: «Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.» (Matteus 24: 22) Hva betydde disse ordene den gang, og hva betyr de nå?

10. Hvordan har vi forklart Matteus 24: 22 tidligere?

¹⁰ Tidligere er det blitt sagt at det ’kjød som skulle bli frelst’, siktet til de jødene som overlevde den trengselen som rammet Jerusalem i år 70. De kristne hadde flyktet, så Gud kunne la romerne føre en rask ødeleggelse over byen. Med andre ord: På grunn av det faktum at «de utvalgte» var utenfor fare, kunne trengselsdagene forkortes, slik at noe jødisk «kjød» kunne bli frelst. Oppfatningen var at de jødene som overlevde, var et forbilde på dem som skal overleve den store trengsel som skal komme i vår tid. — Åpenbaringen 7: 14.

11. Hvorfor ser det ut til at forklaringen av Matteus 24: 22 bør revurderes?

¹¹ Men harmonerer denne forklaringen med det som skjedde i år 70? Jesus sa at noe «kjød», noen mennesker, skulle bli «frelst» ut av trengselen. Ville du bruke ordet «frelst» om de 97 000 overlevende når du tenker på at flere tusen av dem snart døde av sult eller ble drept i et teater? Josefus sier om et teater i Cæsarea: «Tallet på dem som døde i kamp mot ville dyr eller mot hverandre eller ved at de ble brent i hjel, oversteg 2500.» Selv om de ikke døde under beleiringen, ble de så visst ikke «frelst». Og ville Jesus betrakte dem som en parallell til de lykkelige menneskene som skal overleve den kommende «store trengsel»?

Hvordan skulle noe kjød bli frelst?

12. Hvem var de «utvalgte» som Gud var interessert i, i det første århundre?

¹² I år 70 betraktet Gud ikke lenger de kjødelige jødene som sitt utvalgte folk. Jesus viste at Gud hadde forkastet denne nasjonen, og at han ville la dens hovedstad, dens tempel og dens system for tilbedelse gå sin ende i møte. (Matteus 23: 37 til 24: 2) Gud utvalgte en ny nasjon, et åndelig Israel. (Apostlenes gjerninger 15: 14; Romerne 2: 28, 29; Galaterne 6: 16) Den bestod av menn og kvinner som var utvalgt fra alle nasjoner og salvet med hellig ånd. (Matteus 22: 14; Johannes 15: 19; Apostlenes gjerninger 10: 1, 2, 34, 35, 44, 45) Noen år før Cestius Gallus angrep Jerusalem, skrev Peter til ’dem som var utvalgt etter Guds, Faderens, forutviten, med helligelse ved ånden’. Disse åndssalvede utgjorde «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon». (1. Peter 1: 1, 2; 2: 9) Gud skulle ta disse utvalgte til himmelen for at de skulle regjere sammen med Jesus. — Kolosserne 1: 1, 2; 3: 12; Titus 1: 1; Åpenbaringen 17: 14.

13. Hvilken betydning kan Jesu ord i Matteus 24: 22 ha hatt?

¹³ Det at vi på denne måten har identifisert de utvalgte, er nyttig, ettersom Jesus forutsa at trengselsdagene skulle bli forkortet «på grunn av de utvalgte». Det greske ordet som er oversatt med «på grunn av» kan også gjengis med «for (noens) skyld» eller «for». (Markus 2: 27; Johannes 12: 30; 1. Korinter 8: 11; 9: 10, 23; 11: 9; 2. Timoteus 2: 10; Åpenbaringen 2: 3) Jesus kan altså ha sagt: ’Hvis ikke de dager blir forkortet, vil ikke noe kjød bli frelst, men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.’c (Matteus 24: 22) Skjedde det noe som var til gagn for de kristne utvalgte som var stengt inne i Jerusalem? Skjedde det noe ’for deres skyld’?

14. Hvordan ble noe «kjød» frelst da den romerske hær helt uventet trakk seg tilbake fra Jerusalem i år 66?

¹⁴ Husk at romerne i år 66 rykket gjennom landet, inntok den øvre delen av Jerusalem og begynte å undergrave muren. Josefus sier: «Hvis han bare hadde fortsatt beleiringen litt lenger, ville han snart ha inntatt byen.» Spør deg selv: Hvorfor skulle den mektige romerske hær plutselig oppgi felttoget og trekke seg tilbake «uten noen som helst grunn»? Rupert Furneaux, som er spesialist på fortolkning av militærhistorie, sier: «Ingen historiker har kunnet gi noen fullgod forklaring på Gallus’ merkelige og katastrofale beslutning.» Uansett var virkningen den at trengselen ble forkortet. Romerne gjorde retrett, og jødene angrep dem mens de trakk seg bort. Hvordan gikk det med de salvede kristne «utvalgte» som hadde vært stengt inne i byen? Da beleiringen ble hevet, ble de frelst fra den nedslaktingen som truet under trengselen. Disse kristne som drog nytte av at trengselen ble forkortet i år 66, var derfor det «kjød» som ble frelst, det som er omtalt i Matteus 24: 22.

Hva vil framtiden bringe?

15. Hvorfor mener du at Matteus, kapittel 24, bør være av spesiell interesse i vår tid?

¹⁵ Noen spør kanskje: «Hvorfor skulle jeg være spesielt interessert i den klarere forståelsen vi her har fått av Jesu ord?» Fordi vi har gode grunner for å trekke den slutning at Jesu profeti skulle få en større oppfyllelse enn det som skjedde før år 70 og i det året.d (Jevnfør Matteus 24: 7; Lukas 21: 10, 11; Åpenbaringen 6: 2—8.) I mange tiår har Jehovas vitner forkynt at den større oppfyllelsen som vi ser i vår tid, viser at en «stor trengsel» av enda større omfang ligger like foran oss. Hvordan vil de profetiske ordene i Matteus 24: 22 bli oppfylt under denne trengselen?

16. Hvilken oppmuntrende forsikring gir Åpenbaringen angående den kommende store trengsel?

¹⁶ Over to tiår etter den trengselen som rammet Jerusalem, skrev apostelen Johannes Åpenbaringsboken. Den bekreftet at en stor trengsel ennå hørte framtiden til. Og ettersom vi er interessert i hva vi personlig går i møte, er det godt å vite at Åpenbaringen gir oss en profetisk forsikring om at noe «kjød», noen mennesker, skal overleve denne kommende store trengsel. Johannes omtalte «en stor skare . . . av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». Hvem er de? En røst fra himmelen svarer: «Disse er de som kommer ut av den store trengsel.» (Åpenbaringen 7: 9, 14) Ja, de skal overleve! Åpenbaringen gir oss også innsikt i hvordan begivenhetene vil utvikle seg under den kommende store trengsel, og hvordan Matteus 24: 22 vil bli oppfylt.

17. Hva vil skje i den første fasen av den store trengsel?

¹⁷ Den første fasen av denne trengselen vil være et angrep på en symbolsk skjøge som kalles «Babylon den store». (Åpenbaringen 14: 8; 17: 1, 2) Hun representerer den falske religions verdensrike, som kristenheten er den mest klanderverdige delen av. Ifølge Åpenbaringen 17: 16—18 vil Gud inngi de politiske elementer i hjertet å gå til angrep mot denne symbolske skjøgen.e Tenk over hvordan dette vil kunne fortone seg for Guds salvede «utvalgte» og deres medarbeidere, den ’store skare’. Etter hvert som dette ødeleggende angrepet på religionen griper om seg, kan det se ut til at alle religiøse organisasjoner, Jehovas folk innbefattet, vil bli utradert.

18. Hvorfor kan det se ut til at ikke noe «kjød» vil bli frelst gjennom den første delen av den store trengsel?

¹⁸ Det er på dette tidspunkt Jesu ord i Matteus 24: 22 vil få sin større oppfyllelse. Akkurat som det så ut til at de utvalgte i Jerusalem var i fare, kan det se ut til at Jehovas tjenere står i fare for å bli utslettet under angrepet på religionen, som om dette angrepet skulle gjøre ende på alt «kjød» som utgjør Guds folk. Men husk hva som skjedde i år 66. Den trengselen romerne var årsak til, ble forkortet, slik at Guds salvede utvalgte fikk god anledning til å flykte og redde livet. Vi kan derfor være forvisset om at de som står bak det ødeleggende angrepet på religionen, ikke vil få lov til å gjøre ende på den verdensomfattende menighet av sanne tilbedere. Angrepet vil skje raskt, som «på én dag». Men på en eller annen måte vil det bli forkortet, avbrutt. Angriperne vil ikke få lov til å nå sitt mål; Guds folk vil bli «frelst». — Åpenbaringen 18: 8.

19. a) Hva vil bli oppdaget etter den første delen av den store trengsel? b) Hva vil dette føre til?

¹⁹ Andre elementer innen Satan Djevelens jordiske organisasjon vil deretter holde det gående en viss tid, mens de sørger over at de ikke lenger har noe samkvem med sin gamle religiøse elskerinne. (Åpenbaringen 18: 9—19) På et tidspunkt vil de legge merke til at Guds sanne tjenere fortsatt er der, og at de ’bor trygt på steder som er uten murer’, og later til å være et lett bytte. Men de vil bli overrasket! Når fiendene angriper eller truer med å angripe Guds tjenere, vil Gud reise seg for å dømme sine fiender i den siste delen av den store trengsel. — Esekiel 38: 10—12, 14, 18—23.

20. Hvorfor vil ikke den andre fasen av den store trengsel sette Guds folk i fare?

²⁰ Denne andre fasen av den store trengsel vil utgjøre en parallell til det som skjedde med byen Jerusalem og dens innbyggere under romernes andre angrep, i år 70. Det vil vise seg å være «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil [da], nei, som det heller ikke mer skal bli». (Matteus 24: 21) Men vi kan være forvisset om at Guds utvalgte og deres medarbeidere ikke vil være i faresonen, at de ikke risikerer å bli drept. De vil ikke ha flyktet til noe geografisk sted. De kristne i Jerusalem i det første århundre kunne flykte fra byen og dra opp i fjellområdet, for eksempel til Pella, som lå på den andre siden av Jordan. I framtiden vil imidlertid Guds trofaste vitner befinne seg over hele jorden, så sikkerhet og beskyttelse vil ikke avhenge av hvor man befinner seg rent geografisk.

21. Hvem vil utkjempe den siste krigen, og hva vil resultatet bli?

²¹ Det er ikke romerske styrker eller noen annen menneskelig makt som vil volde denne ødeleggelsen. Nei, Åpenbaringsboken viser at det er himmelske styrker som skal fullbyrde dommen. Den siste delen av den store trengsel vil ikke bli iverksatt av noen menneskelig hær, men av «Guds Ord», Kongen Jesus Kristus, som vil bli assistert av ’hærene som er i himmelen’, oppstandne salvede kristne innbefattet. Han som er «kongers Konge og herrers Herre», kommer til å iverksette en langt mer omfattende domsfullbyrdelse enn den romerne stod bak i år 70. Da vil alle mennesker som er i opposisjon til Gud, bli fjernet — konger, militære befalingsmenn, frie og slaver, små og store. Også menneskelagde organisasjoner i Satans verden vil gå til grunne. — Åpenbaringen 2: 26, 27; 17: 14; 19: 11—21; 1. Johannes 5: 19.

22. Hvordan vil noe «kjød» bli frelst i enda en sammenheng?

²² Husk at noe «kjød», både av den salvede rest og av den ’store skare’, allerede vil ha blitt frelst i forbindelse med Babylon den stores raske og fullstendige undergang i den første delen av trengselen. Også i den siste delen av trengselen vil det «kjød» som har søkt tilflukt på Jehovas side, bli frelst. Dette vil virkelig utgjøre en kontrast til det som skjedde med de opprørske jødene i år 70.

23. Hva kan det «kjød» som overlever, se fram til?

²³ Tenk på hvilke muligheter du selv og dine kjære har i framtiden! Legg merke til det som blir lovt i Åpenbaringen 7: 16, 17: «De skal ikke sulte mer eller tørste mer, heller ikke skal solen steke dem, eller noen brennende hete, for Lammet, som er i tronens midte, skal være hyrde for dem og lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» Dette er virkelig å bli «frelst» — i en vidunderlig og varig betydning av ordet.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hvilke to faser hadde den romerske hærs angrep på Jerusalem?

◻ Hvorfor er det lite trolig at de 97 000 jødene som overlevde i år 70, utgjorde det «kjød» som er omtalt i Matteus 24: 22?

◻ Hvordan ble Jerusalems trengselsdager forkortet, og hvordan ble noe «kjød» dermed frelst?

◻ Hvordan vil dagene bli forkortet i den kommende store trengsel, og hvordan vil noe «kjød» bli frelst?

[Bilde på side 16]

Jødisk mynt preget etter oppstanden. Den hebraiske påskriften betyr «år to», det vil si år 67, det andre året av jødenes selvstyre

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 17]

Romersk mynt preget i år 71. Til venstre en væpnet romer; til høyre en sørgende jødisk kvinne. Ordene «IVDAEA CAPTA» betyr «Judea i fangenskap»

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.