Flykt i sikkerhet før den ’store trengsel’

«Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, . . . Da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene.» — LUKAS 21: 20, 21.

 1. Hvorfor haster det med å flykte for dem som fortsatt er en del av verden?

FOR alle som er en del av Satans verden, haster det med å flykte. Hvis de skal bli frelst når den nåværende tingenes ordning blir fjernet fra jorden, må de tydelig gi til kjenne at de har tatt et fast standpunkt på Jehovas side, og at de ikke lenger er noen del av den verden som Satan er hersker over. — Jakob 4: 4; 1. Johannes 2: 17.

 2, 3. Hvilke spørsmål i forbindelse med Jesu ord i Matteus 24: 15—22 skal vi nå drøfte?

² Da Jesus kom med sin store profeti om avslutningen på tingenes ordning, framhevet han hvor viktig en slik flukt er. Vi drøfter ofte det som står i Matteus 24: 4—14, men det som står i de etterfølgende versene, er ikke mindre viktig. Vi vil oppfordre deg til å slå opp i Bibelen nå og lese versene 15 til 22.

³ Hva betyr denne profetien? Hva var «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», i det først århundre? Hva var det at den befant seg «på et hellig sted», et varsel om? Hva betyr denne omstendigheten for oss?

«La leseren bruke skjelneevne»

 4. a) Hva skulle skje etter at jødene forkastet Messias, ifølge Daniel 9: 27? b) Hva er tydeligvis grunnen til at Jesus da han henviste til dette, sa: «La leseren bruke skjelneevne»?

⁴ Legg merke til at Jesus i Matteus 24: 15 henviste til det som stod skrevet i Daniels bok. Kapittel 9 i denne boken inneholder en profeti om Messias’ komme og den dommen som skulle bli fullbyrdet over den jødiske nasjon fordi den forkastet ham. I den siste delen av vers 27 (NW) heter det: «På avskyeligheters vinge kommer den som forårsaker ødeleggelse.» Den tidlige jødiske tradisjon anvendte denne delen av Daniels profeti på det at Jehovas tempel i Jerusalem ble vanhelliget av Antiokhos IV i det andre århundre før vår tidsregning. Men Jesus kom med en advarsel. Han sa: «La leseren bruke skjelneevne.» Det at Antiokhos IV vanhelliget templet, var ganske visst avskyelig, men det førte ikke til ødeleggelse — verken av Jerusalem, av templet eller av den jødiske nasjon. Jesu advarsel skulle derfor tydeligvis hjelpe tilhørerne til å forstå at oppfyllelsen av dette ikke gjaldt fortiden, men framtiden.

 5. a) Hvordan kan en sammenligning av evangelieberetningene hjelpe oss til å identifisere ’avskyeligheten’ i det første århundre? b) Hvorfor sendte Cestius Gallus romerske tropper til Jerusalem i år 66?

⁵ Hva var «den avskyelighet» som de skulle være på utkikk etter? Det er verdt å merke seg at Matteus’ beretning sier: «Når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, . . . stå på et hellig sted.» Men den parallelle beretningen i Lukas 21: 20 sier: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær.» I år 66 fikk de kristne som bodde i Jerusalem, se det Jesus hadde forutsagt. En rekke hendelser som var forbundet med et motsetningsforhold mellom jødene og romerske embetsmenn, førte til at Jerusalem ble et arnested for opprør mot Roma. Som følge av det brøt det ut voldshandlinger over hele Judea, Samaria, Galilea, Dekapolis og Fønikia, og dette spredte seg nordover til Syria og sørover til Egypt. For å gjenopprette et visst mål av fred i denne delen av imperiet sendte romerne militære styrker under ledelse av Cestius Gallus fra Syria til Jerusalem, som jødene omtalte som sin «hellige by». — Nehemja 11: 1; Jesaja 52: 1.

 6. Hvordan gikk det til at en «avskyelighet» som kunne forårsake ødeleggelse, kom til å «stå på et hellig sted»?

⁶ Romerske legioner pleide å bære med seg faner, eller bannere, som de selv betraktet som hellige, men som jødene betraktet som avgudsbilder. Det hebraiske ordet som er oversatt med «avskyelighet» (NW) i Daniels bok, blir interessant nok hovedsakelig brukt om avgudsbilder og avgudsdyrkelse.a (5. Mosebok 29: 17) Til tross for jødenes motstand trengte de romerske styrkene med sine avgudsbannere inn i Jerusalem i november i år 66, og deretter begynte de å undergrave den nordlige tempelmuren. Det var ingen tvil — en «avskyelighet» som kunne forårsake en fullstendig ødeleggelse av Jerusalem, ’stod på et hellig sted’! Men hvordan kunne noen flykte?

Det hastet med å flykte!

 7. Hva gjorde den romerske hæren plutselig?

⁷ Den romerske hæren trakk seg plutselig tilbake — uten noen åpenbar grunn, sett fra et menneskelig synspunkt — da det så ut til å være en enkel sak å innta Jerusalem. Da de romerske troppene begynte sitt tilbaketog, satte de jødiske opprørerne etter dem, men de forfulgte dem ikke lenger enn til Antipatris, som lå omkring 50 kilometer fra Jerusalem. Deretter vendte jødene hjem igjen. Da de var tilbake i Jerusalem, samlet de seg i templet for å legge opp sin videre krigsstrategi. Unge menn ble rekruttert og satt til å forsterke festningsverkene og utføre militærtjeneste. Ville de kristne engasjere seg i den virksomheten? Og hvis de unngikk å ta del i den, ville de da likevel være i faresonen når de romerske hærstyrkene vendte tilbake?

 8. Hva gjorde de kristne straks i lydighet mot Jesu profetiske ord?

⁸ De kristne i Jerusalem og i hele Judea var snare til å handle i samsvar med den profetiske advarselen Jesus Kristus hadde gitt, og flyktet bort fra faresonen. Det hastet med å flykte! De kom seg etter hvert opp i fjellområdene, hvor noen av dem antagelig slo seg ned i Pella i provinsen Perea. De som gav akt på Jesu advarsel, var ikke så uforstandige at de vendte tilbake for å forsøke å berge sine materielle eiendeler. (Jevnfør Lukas 14: 33.) Under disse omstendighetene var det sikkert vanskelig for gravide kvinner og mødre som gav die, å foreta en slik reise til fots. Men deres flukt ble ikke hindret av restriksjonene på sabbatsdagen, og vinteren hadde ennå ikke kommet, selv om den stod for døren. De som hadde gitt akt på Jesu advarsel om å flykte med én gang, var snart i sikkerhet utenfor Jerusalem og Judea. Det gjaldt livet for dem. — Jevnfør Jakob 3: 17.

 9. Hvor snart kom de romerske styrkene tilbake, og hva førte det til?

⁹ Allerede året etter, i år 67, gjenopptok romerne sine krigshandlinger mot jødene. Først underla de seg Galilea. Året etter ble Judea knust. I år 70 hadde de romerske styrkene omringet selve Jerusalem. (Lukas 19: 43) Det oppstod en forferdelig hungersnød. De som var innesperret i byen, vendte seg mot hverandre. Alle som forsøkte å flykte, ble drept. Det de erfarte, var «en stor trengsel,» slik Jesus hadde sagt. — Matteus 24: 21.

10. Hva annet vil vi merke oss hvis vi bruker skjelneevne når vi leser?

¹⁰ Var dermed alt det Jesus hadde forutsagt, blitt fullstendig oppfylt? Nei, det var mer i vente. Hvis vi følger den formaningen Jesus gav, og bruker skjelneevne når vi leser Bibelen, vil det som ennå ligger foran oss, ikke unnslippe vår oppmerksomhet. Vi vil også tenke alvorlig over hvordan det berører vårt liv.

Vår tids «avskyelighet»

11. I hvilke to andre skriftsteder henviser Daniel til ’avskyeligheten’, og hvilken tidsperiode blir omtalt i denne forbindelse?

¹¹ Legg merke til at «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», ikke bare er omtalt i Daniel 9: 27 (NW), men også i Daniel 11: 31 og 12: 11 (NW). Ikke i noen av disse to siste tilfellene er det snakk om Jerusalems ødeleggelse. Det som står i Daniel 12: 11, forekommer faktisk bare to vers etter en omtale av «endetiden». (Daniel 12: 9) Vi har levd i en slik tidsperiode siden 1914. Vi må derfor være våkne, slik at vi kan identifisere vår tids «avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», og så passe på at vi kommer oss bort fra faresonen.

12, 13. Hvorfor passer det å omtale Folkeforbundet som vår tids «avskyelighet»?

¹² Hva er vår tids «avskyelighet»? Alle tegn peker i retning av Folkeforbundet, som begynte sin virksomhet i 1920, like etter at verden gikk inn i sin endetid. Men hvordan kunne dette være en «avskyelighet som forårsaker ødeleggelse»?

¹³ Husk at når det hebraiske ordet for «avskyelighet» forekommer i Bibelen, blir det hovedsakelig brukt om avgudsbilder og avgudsdyrkelse. Ble Folkeforbundet gjort til en avgud? Ja, i høy grad. Presteskapet satte det «på et hellig sted», og deres tilhengere viste det inderlig hengivenhet. Kristi kirkers fellesråd i Amerika erklærte at Folkeforbundet ville bli «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Det amerikanske senatet mottok en mengde post fra religiøse grupper som oppfordret det til å ratifisere forbundspakten. Generalrådet for baptister, kongregasjonalister og presbyterianere i Storbritannia hyllet Folkeforbundet som «det eneste tilgjengelige redskap som kan innføre [fred på jorden]». — Se Åpenbaringen 13: 14, 15.

14, 15. Hvordan gikk det til at Folkeforbundet og senere De forente nasjoner kom til å «stå på et hellig sted»?

¹⁴ Guds messianske rike var blitt opprettet i himmelen i 1914, men nasjonene hadde kastet seg ut i en kamp som gjaldt deres egne herredømmer. (Salme 2: 1—6) Da Folkeforbundet ble foreslått opprettet, hadde nasjonene og presteskapet allerede vist at de hadde forlatt Guds lov. Nasjonene hadde nettopp utkjempet den første verdenskrig, og presteskapet hadde velsignet troppene deres. De så ikke hen til Kristus som konge. Dermed tildelte de en menneskelig organisasjon den rolle Guds rike skulle ha; de satte Folkeforbundet «på et hellig sted», et sted hvor det ikke hørte hjemme.

¹⁵ Som Folkeforbundets etterfølger ble De forente nasjoner opprettet den 24. oktober 1945. Senere har pavene i Roma hyllet De forente nasjoner som «det siste håp om å oppnå enighet og fred» og «det fremste forum for fred og rettferdighet». Ja, Folkeforbundet og dets etterfølger, De forente nasjoner, ble i høy grad en avgud, en «avskyelighet» i Guds og hans folks øyne.

Hva skal vi flykte fra?

16. Hva må rettferdselskende mennesker flykte fra i vår tid?

¹⁶ Når rettferdselskende mennesker «får se» dette, når de forstår hva denne internasjonale organisasjonen er, og hvordan den er blitt gjort til en avgud, da må de flykte i sikkerhet. Hva må de flykte fra? De må flykte fra det som er vår tids motbilde til det troløse Jerusalem, nemlig kristenheten, og fra hele Babylon den store, det verdensomfattende systemet av falsk religion. — Åpenbaringen 18: 4.

17, 18. Hvilken ødeleggelse vil vår tids «avskyelighet» forårsake?

¹⁷ Husk også at da den romerske hæren med sine avgudsbannere trengte seg inn i jødenes hellige by i det første århundre, så kom den for å ødelegge Jerusalem og byens tilbedelsesordning. I vår tid kommer ødeleggelsen ikke til å ramme bare en enkelt by eller bare kristenheten, men hele det verdensomfattende systemet av falsk religion. — Åpenbaringen 18: 5—8.

¹⁸ I Åpenbaringen 17: 16 blir det forutsagt at et symbolsk, skarlagenfarget villdyr, som har vist seg å være De forente nasjoner, skal vende seg mot den skjøgelignende Babylon den store og gå voldsomt til verks for å ødelegge henne. Den malende beskrivelsen av dette lyder slik: «De ti horn som du så, og villdyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild.» Når vi tenker over hva dette vil innebære, blir vi fylt av ærefrykt. Det vil bety enden for all falsk religion av ethvert slag over hele jorden. Det vil i sannhet vise at den store trengsel har begynt.

19. Hvilke elementer har hørt med til De forente nasjoner siden organisasjonen ble dannet, og hvorfor er dette av betydning?

¹⁹ Det er verdt å merke seg at De forente nasjoner har hatt mange ateistiske, antireligiøse medlemsnasjoner siden organisasjonen begynte sin virksomhet i 1945. Slike radikale elementer har til forskjellige tider og over hele verden medvirket til at religionsutøvelse er blitt underlagt strenge restriksjoner eller er blitt fullstendig forbudt. Men i de senere årene har myndighetene mange steder sluttet å legge press på religiøse grupper. For noen ser det kanskje ut til at trusselen mot religionen er borte.

20. Hvilket rykte har verdens religionssamfunn skaffet seg?

²⁰ Religionssamfunnene i Babylon den store fortsetter å utgjøre en voldspreget, splittende maktfaktor i verden. Nyhetsoverskrifter identifiserer ofte krigførende parter og terroristgrupper ved å bruke navnet på det religionssamfunnet de tilhører. Opprørspoliti og soldater har måttet tiltvinge seg adgang til templer for å stoppe voldshandlinger mellom rivaliserende religiøse grupper. Religiøse organisasjoner har finansiert politiske revolusjoner. Religiøst hat har forpurret De forente nasjoners bestrebelser på å opprettholde ro og orden mellom etniske grupper. Det finnes elementer innen De forente nasjoner som kunne tenke seg å få fjernet all religiøs innflytelse som hindrer dem i å nå det målet de arbeider mot, nemlig fred og sikkerhet.

21. a) Hvem avgjør når Babylon den store skal bli ødelagt? b) Hva haster det med å gjøre før den tiden kommer?

²¹ Det er også en annen viktig faktor som må tas i betraktning. Selv om Babylon den store vil bli ødelagt ved hjelp av militariserte horn innen De forente nasjoner, er denne ødeleggelsen egentlig et utslag av Guds dom. Fullbyrdelsen av dommen vil komme til Guds fastsatte tid. (Åpenbaringen 17: 17) Hva bør vi gjøre i mellomtiden? «Gå ut fra henne» — gå ut fra Babylon den store — sier Bibelen. — Åpenbaringen 18: 4.

22, 23. Hva innebærer en slik flukt?

²² Å flykte i sikkerhet på denne måten er ikke et spørsmål om å dra til et annet geografisk sted, slik det var for de jødekristne da de forlot Jerusalem. Det innebærer å flykte ut fra kristenhetens religionssamfunn, ja, ut fra alle deler av Babylon den store. Det betyr at man ikke bare må bryte all forbindelse med falske religiøse organisasjoner, men at man også må ta fullstendig avstand fra deres skikker og den ånd de legger for dagen. Det innebærer å flykte til et sikkert sted innenfor Jehovas teokratiske organisasjon. — Efeserne 5: 7—11.

²³ Hvordan reagerte Jehovas vitner da hans salvede tjenere etter den første verdenskrig for første gang påviste at Folkeforbundet var vår tids avskyelighet? De hadde allerede meldt seg ut av kristenhetens kirkesamfunn. Men de forstod etter hvert at de fremdeles holdt fast ved noen av kristenhetens skikker og handlinger, for eksempel bruken av korset og det å feire jul og andre hedenske høytider. Da de lærte sannheten om disse tingene, handlet de resolutt. De gav akt på veiledningen i Jesaja 52: 11: «Bryt opp, dra bort fra Babylon! Rør ikke ved noe urent! Gå ut av byen, gjør dere rene, dere som bærer [Jehovas] kar!»

24. Hvem har særlig siden 1935 også begynt å flykte?

²⁴ Spesielt fra 1935 av har en voksende skare av andre mennesker begynt å følge den samme kurs. De så fram til å få leve evig på en paradisisk jord. De har også ’fått se den avskyelighet som står på et hellig sted’, og de forstår hva det innebærer. De har besluttet seg for å flykte og har sørget for å få navnet sitt slettet fra medlemslistene i de organisasjoner som er en del av Babylon den store. — 2. Korinter 6: 14—17.

25. Hva er det nødvendig å gjøre i tillegg til å bryte all forbindelse med falsk religion?

²⁵ Det å flykte ut fra Babylon den store innebærer imidlertid mye mer enn å forlate falsk religion. Det innebærer mer enn å komme på noen møter i Rikets sal en gang iblant og gå ut i felttjenesten og forkynne det gode budskap et par ganger i måneden. En person kan befinne seg utenfor Babylon den store i fysisk forstand, men har han virkelig lagt all falsk religion bak seg. Har han skilt seg ut fra den verden som Babylon den store er en fremtredende del av? Holder han fremdeles fast ved de ting som gjenspeiler Babylon den stores ånd — en ånd som trosser Guds rettferdige normer? Tar han lett på kjønnsmoral og ekteskapelig troskap? Legger han større vekt på personlige og materielle interesser enn på åndelige interesser? Han må ikke tillate seg å bli formet av denne tingenes ordning. — Matteus 6: 24; 1. Peter 4: 3, 4.

La ikke noe hindre din flukt

26. Hva vil hjelpe oss til ikke bare å flykte, men til å fullføre flukten?

²⁶ Når vi flykter i sikkerhet, er det viktig at vi ikke ser med lengsel tilbake på det vi har forlatt. (Lukas 9: 62) Vi må holde vårt sinn og hjerte fast rettet mot Guds rike og hans rettferdighet. Er vi fast bestemt på å gi vår tro til kjenne ved å søke disse tingene først, i tillit til at Jehova vil velsigne en slik trofast handlemåte? (Matteus 6: 31—33) Vår overbevisning, som er basert på Bibelen, bør anspore oss til dette, idet vi ivrig venter på de betydningsfulle begivenhetene som skal utspille seg på verdens skueplass.

27. Hvorfor er det viktig å tenke alvorlig over de spørsmålene som blir stilt her?

²⁷ Fullbyrdelsen av Guds dom vil begynne med ødeleggelsen av Babylon den store. Dette skjøgelignende verdensrike av falsk religion vil bli utslettet for evig og alltid. Det vil skje meget snart! Hvilken stilling vil vi som enkeltpersoner befinne oss i når dette avgjørende øyeblikket kommer? Og hvilken side vil vi stå på under den store trengsels klimaks, når resten av Satans onde tingenes ordning blir ødelagt? Hvis vi tar de nødvendige skritt nå, vil vi være i sikkerhet. Jehova forsikrer oss: «Den som hører på meg, skal bo trygt.» (Ordspråkene 1: 33) La oss fortsette å tjene Jehova lojalt og med glede i avslutningen på denne tingenes ordning. Da vil vi være kvalifisert til å tjene Jehova i all evighet.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hva er vår tids «avskyelighet»?

◻ I hvilken forstand befinner denne avskyeligheten seg «på et hellig sted»?

◻ Hvordan kan vi flykte i sikkerhet nå?

◻ Hvorfor haster det med å flykte i sikkerhet?

[Bilde på side 16]

Jesu etterfølgere måtte flykte i hast hvis de skulle overleve