Hjelp barna til å vokse i guddommelig visdom

TENKENDE mennesker fra mange nasjoner og med ulik bakgrunn erkjenner at Jesus var en fantastisk lærer og moralforkynner. Men var det noe bestemt i den opplæringen han fikk i ungdomstiden, som bidrog til dette? Hva kan foreldre i dag lære av hans familieliv og av den oppdragelse han fikk?

Bibelen forteller svært lite om Jesu barndom. De første 12 årene av hans liv blir sammenfattet i bare to vers: «Da de [Josef og Maria] hadde gjort alt det som var bestemt i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til hjembyen Nasaret. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.» (Lukas 2: 39, 40) Men her er det noe foreldre kan lære.

«Gutten vokste og ble sterk.» Det viser at foreldrene sørget for ham fysisk sett. Han ble også regelmessig «fylt av visdom».a Hvem hadde ansvaret for å gi ham den kunnskap og forståelse som ville danne grunnlaget for en slik visdom?

Under Moseloven var dette en plikt som påhvilte foreldrene. Loven sa til israelittiske foreldre: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Det at Jesus fortsatte å bli «fylt av visdom», og at «Guds nåde var over ham», viser at Josef og Maria adlød dette påbudet.

Noen mener kanskje at oppdragelsen av Jesus egentlig ikke danner et realistisk mønster for oppdragelsen av andre barn, siden Jesus var et fullkomment barn. Men Josef og Maria var ikke fullkomne. Likevel fortsatte de tydeligvis å dekke hans fysiske og åndelige behov, og det til tross for en voksende familie og de forpliktelser det medførte. (Matteus 13: 55, 56) Og selv om Jesus var fullkommen, måtte også han vokse fra spedbarn til barn og fra barn til ungdom og voksen mann. Foreldrene hans måtte nedlegge mye grunnleggende arbeid, noe de tydeligvis klarte på en god måte.