Kapittel 114

Minnemåltidet

ETTER at Jesus har vasket disiplenes føtter, siterer han Salme 41: 10 og sier: «Den som spiser mitt brød, viste meg hælen.» Så blir han rystet i sitt innerste og utbryter: «En av dere skal forråde meg.»

Det gjør apostlene meget bedrøvet, og den ene etter den andre sier til Jesus: «Det er vel ikke meg?» Selv Judas Iskariot stiller Jesus dette spørsmålet. Johannes, som ligger til bords ved siden av Jesus, lener seg tilbake mot Jesus og spør: «Herre, hvem er det?»

«Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg,» svarer Jesus. «For Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» Deretter farer Satan igjen inn i Judas og utnytter mulighetene i Judas’ hjerte, som er blitt ondt. Senere samme kveld kaller Jesus med rette Judas for «tilintetgjørelsens sønn» (NW).

Jesus sier nå til Judas: «Gjør det snart, det du vil gjøre.» De andre apostlene skjønner ikke hva Jesus mener. Siden Judas hadde pengepungen, tror noen at Jesus vil at Judas skal gå og kjøpe det de trenger til høytiden, eller at han skal gi noe til de fattige.

Etter at Judas har gått, introduserer Jesus en helt ny feiring eller minnehøytid for sine trofaste apostler. Han tar et brød, ber en takkebønn, bryter brødet, gir det til dem og sier: «Ta dette og ét det!» Så forklarer han: «Dette betyr mitt legeme, som skal gis til gagn for dere. Fortsett å gjøre dette til minne om meg.»

Da alle har spist av brødet, tar Jesus et beger med vin, tydeligvis det fjerde av de fire begrene som vanligvis ble drukket under påskefeiringen. Han ber en takkebønn, gir dem begeret og ber dem drikke av det og sier: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.»

Dette er altså i virkeligheten en høytid til minne om Jesu død. Hvert år den 14. nisan skal dette gjentas, som Jesus selv sier, til minne om ham. Det skal minne deltagerne om hva Jesus og hans himmelske Far har gjort for å gjøre det mulig for menneskene å bli frigjort fra dødens fordømmelse. For jøder som blir Jesu etterfølgere, vil denne feiringen erstatte påskefeiringen.

Den nye pakt, som trer i kraft i og med Jesu utgytte blod, erstatter den gamle lovpakten. Jesus Kristus er mellommann mellom to parter — Jehova Gud på den ene siden og 144 000 åndsavlede kristne på den andre siden. I tillegg til å tilveiebringe tilgivelse for synder gjør denne pakten det mulig å danne en himmelsk nasjon av konger og prester. Matteus 26: 21—29; Markus 14: 18—25; Lukas 22: 19—23, vers 19, 20 fra NW; Johannes 13: 18—30; 17: 12; 1. Korinter 5: 7.

▪ Hvilken bibelsk profeti angående en av sine ledsagere siterer Jesus, og hvordan anvender han den?

▪ Hvorfor blir apostlene meget bedrøvet, og hva spør den ene etter den andre om?

▪ Hva sier Jesus til Judas, men hvordan oppfatter de andre apostlene disse instruksene?

▪ Hvilken feiring introduserer Jesus for apostlene etter at Judas har gått, og hvilken hensikt tjener den?

▪ Hvem er partene i den nye pakt, og hva muliggjør den?