Pakten om et prestedømme på Melkisedeks vis. Denne pakten blir omtalt i Salme 110: 4, og Hebreerbrevets skribent anvender i Hebreerne 7: 1–3, 15–17 det som sies i dette verset, på Kristus. Dette er en pakt Jehova har inngått med Jesus Kristus alene, og det var åpenbart denne pakten Jesus henviste til da han inngikk en pakt om et rike med sine etterfølgere. (Lu 22: 29)

Jesu pakt med sine etterfølgere. Jesus inngikk denne pakten med sine trofaste apostler om kvelden den 14. nisan i år 33, etter at de sammen hadde feiret Herrens aftensmåltid. Han lovte de elleve trofaste apostlene at de skulle sitte på troner. (Lu 22: 28–30; jf. 2Ti 2: 12.) Senere viste han at dette løftet gjaldt alle åndsavlede seiervinnere. (Åp 3: 21; se også Åp 1: 4–6; 5: 9, 10; 20: 6.) På pinsedagen fikk han denne pakten til å tre i kraft ved å salve de disiplene som var samlet i et rom ovenpå i et hus i Jerusalem, med hellig ånd. (Apg 2: 1–4, 33) De som ble hos ham under hans prøvelser og led den samme død som han (Flp 3: 10; Kol 1: 24), ville få del i hans herredømme og komme til å herske sammen med ham. Denne pakten mellom Jesus Kristus og hans medkonger står ved makt for evig. – Åp 22: 5.