Husker du?

Har du tenkt nøye over det du har lest i de siste numrene av Vakttårnet? Hvis du har det, vil du sikkert huske følgende:

◻ Hvorfor bør ikke en kristen feire jul?

En av grunnene er at julehøytiden har sin opprinnelse i den hedenske festen saturnalia, den romerske festen for jordbruksguden Saturn. Guds Ord sier: «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro!» (2. Korinter 6: 14—17) En kristen kan ikke skille seg fra de vantro og samtidig feire en høytid som har en hedensk opprinnelse. — 15.12., side 6.

◻ Hva er det kristne jubelåret?

Det er en frigjøring som er forbundet med den sannhet som kan gjøre menneskene fri fra «syndens og dødens lov». Denne sannheten dreier seg om «Sønnen», Jesus Kristus. (Johannes 8: 31—36; Romerne 8: 1, 2, 21) — 1.1., side 21.

◻ Når blir det kristne jubelåret feiret?

På pinsedagen i år 33 e.Kr. begynte det kristne jubelåret å bli feiret av dem som var bestemt til himmelsk liv. Troende som vil kunne glede seg over evig liv på jorden, vil oppleve et stort kristent jubelår under tusenårsriket, idet alle spor etter den nedarvede synd og ufullkommenhet blir borte. — 1.1., sidene 21, 22, 27.

◻ Hvorfor driver Jehovas vitner ikke skoler for barn i Asia og andre steder?

På grunn av det Bibelen sier, er Jehovas vitner først og fremst opptatt med det viktige oppdraget å forkynne det gode budskap om Guds rike. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) De er ikke uvitende om alle lidelsene og all urettferdigheten i verden, og de yter også hjelp på sin måte. De innser imidlertid at den virkelige løsningen ikke ligger hos mennesker, men i den befrielse som Guds rike snart vil bringe. (Salme 146: 3—10) — 15.1., side 7.

◻ Hvilke sider ved tro kan vi lære av Abels, Enoks, Noahs, Abrahams og Moses’ eksempel?

Tro i likhet med den Abel viste, øker vår verdsettelse av Jesu offer. Sann tro gjør oss til modige vitner, akkurat som Enok. I likhet med Noah tilskynder vår tro oss til å følge Guds befalinger. Abrahams tro understreker nødvendigheten av å adlyde Gud og stole på hans løfter. Moses’ eksempel viser at tro hjelper oss til å unngå å bli flekket til av denne verden og til å holde oss lojalt til Guds folk. — 15.1., side 20.

◻ På hvilken måte kan vitebegjær være enten en velsignelse eller en forbannelse?

Et sunt ønske om å få vite ting om vår Skaper, hans vilje og hans hensikter kan være svært tilfredsstillende og gagnlig. Det kan også gi glede og virke stimulerende. På den annen side kan en ubehersket, usunn nysgjerrighet lokke oss opp i et uføre med spekulasjoner og menneskelige teorier hvor sann tro og gudhengivenhet ikke kan overleve. — 1.2., side 29.

◻ Hva mente Jesus da han bad: «Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi»? (Matteus 26: 39)

Jesus var foruroliget over den anklage han skjønte ville bli rette mot ham, og som ville lyde på blasfemi. Dette var den verste forbrytelse en jøde i det hele tatt kunne gjøre seg skyldig i. Hans død under den omstendighet kunne derfor se ut til å bringe vanære over hans himmelske Far. — 15.2., side 13.

◻ Hva er det rette syn på lidelser?

Det beste er å være tålmodig og se forhåpningsfullt hen til Gud for å få hjelp og arbeide for å komme nærere ham. Dette vil gjøre det lettere å utholde lignende opplevelser senere i livet uten å miste håpet. (Klagesangene 3: 25—31) — 15.2., side 24.

◻ Hvem er «Israels tolv stammer» som Jesus snakker om i Lukas 22: 28—30?

De representerer hele menneskeheten som skal dømmes av Kristus og hans 144 000 underprester i forbindelse med en gjenskapelse eller gjenfødelse av alt som inngår i Jehovas hensikt med jorden. (Matteus 19: 28) — 1.3., side 28.

◻ Hva menes med Guds fred, og hvordan kan den oppnås?

Guds fred er en følelse av ro i sinn og hjerte, en indre ro som ikke forstyrres av noe. (Salme 4: 9) Den kan bare oppnås gjennom Kristi Jesu gjenløsningsoffer, som gjør det mulig å komme i et godkjent forhold til Gud. (Kolosserne 1: 19, 20) — 15.3., sidene 11, 14, 15.

◻ Hva har vi i dag som hjelper oss til å lære Gud bedre å kjenne?

Vi har Bibelen, og vi kan se tilbake på hvordan bibelske profetier har fått sin oppfyllelse i århundrenes løp. Vi har også evangelieberetningene om Jesu Kristi liv, gjerninger og ord. Paulus skrev angående ham: «I ham [Kristus] er hele guddomsfylden legemlig til stede.» (Kolosserne 2: 9) — 1.4., side 6.