Det er Guds hensikt at menneskene skal leve i et paradis

«Så tok [Jehova] Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.» — 1. MOSEBOK 2: 15.

1. Hva var Skaperens opprinnelige hensikt med lydige mennesker?

DET var Skaperens opprinnelige hensikt, og er det fortsatt, at lydige mennesker skal glede seg over livet uten å eldes, at de alltid skal ha ungdommens livskraft, aldri skal kjede seg, bestandig skal ha en virkelig meningsfylt tilværelse og elske hverandre på en ekte, uselvisk måte under fullkomne forhold — i et paradis! — 1. Mosebok 2: 8; jevnfør Lukas 23: 42, 43, NW.

2. a) Hva må ha skjedd da det første menneske kom til bevissthet? b) I hvilket år og på hvilken tid av året ble det første menneske skapt, og hvor?

² For å forvisse oss om dette skal vi ta et blikk tilbake i historien. Se for deg Adam da han nettopp var blitt skapt, da han første gang kom til bevissthet. Han undersøkte sin egen kropp og alt han så, hørte og følte rundt seg, og plutselig gikk det opp for ham at han levde! Det skjedde for cirka 6000 år siden, i år 4026 f.Kr., ifølge Bibelens tidsregning. Det skjedde i det området som i dag er kjent som Tyrkia, i den sørvestlige delen av det som nå kalles Asia, et sted i nærheten av elvene Eufrat og Tigris, det vil si på den nordlige halvkule. Det var omkring den 1. oktober, for menneskenes eldste kalendere begynner å regne tiden fra omtrent den datoen.

3. a) I hvilken tilstand ble det første menneske levende? b) Hva ble det første menneskes navn, og hva betyr det?

³ Det første menneske begynte livet sitt som en voksen mann. Han hadde en fullkommen kropp, en fullkommen helse og en fullkommen moral. Det navnet han er kalt ved gjentatte ganger i den bibelske beretning, henleder oppmerksomheten på det materiale han var skapt av. Hans navn var ’A·dhamʹ. Jord fra marken, som han var dannet av, ble kalt ’a·dha·mahʹ.a Så vi kan godt si at navnet hans betyr «jordisk menneske». Dette ble personnavnet til det første menneske — Adam. For et sterkt inntrykk det må ha gjort på Adam da han ble klar over at han var blitt levende, at han var en bevisst, fornuftutstyrt person!

4. Hvordan våknet Adam ikke opp til livet, og hva var han derfor ikke en etterkommer etter?

⁴ Da dette første menneske, Adam, ble levende, da han våknet opp til en bevisst tilværelse, og åpnet øynene, fant han ikke seg selv liggende ved et hårete bryst, omfavnet av de kraftige, lange armene til en eller annen apelignende skapning av hunkjønn som han klamret seg til og så opp på med øm hengivenhet og kalte mor. Det første menneske, Adam, våknet ikke opp til livet på en slik merkelig måte. Han følte ikke at han hadde noe kjødelig slektskapsforhold til en ape, heller ikke senere, da han for første gang fikk se en ape. Den dagen han ble skapt, var det ingenting som tydet på at han var en fjern etterkommer etter en ape eller noen annen lignende skapning. Men skulle det forbli en gåte for Adam hvordan han var blitt til? Nei.

5. Hva visste Adam helt sikkert om den parklignende hagen og om seg selv?

⁵ Han undret seg sikkert over hvordan alt det vakre han så, var blitt til. Han så at han befant seg i et paradis, en parklignende hage som ikke han selv hadde anlagt og hadde bestemt hvordan skulle være. Hvordan var den blitt til? Som et fullkomment, fornuftutstyrt menneske ønsket han å vite det. Han hadde ingen erfaring. Han visste at han ikke hadde skapt seg selv. Han var ikke kommet i denne tilstanden på grunn av noe han selv hadde gjort. — Jevnfør Salme 100: 3; 139: 14.

6. Hvordan reagerte sannsynligvis Adam på at han var levende og befant seg i et fullkomment, jordisk hjem?

⁶ Til å begynne med var Adam kanskje så glad og opprømt fordi han levde og befant seg i et fullkomment, jordisk hjem, at han ikke tenkte på hvor han kom fra, og hvorfor. Han kunne nok ikke la være å komme med lykkelige utrop. Han opplevde at det kom ord ut av hans munn. Han hørte seg selv tale menneskespråk, at han kom med bemerkninger om de fantastiske tingene han så og hørte. Så godt det var å leve her i denne paradisiske hagen! Men den viten som han etter hvert henrykt tilegnet seg ut fra alt det han så, hørte, luktet og følte, fikk ham til å tenke en del. Hvis vi var blitt satt i hans sted, hadde det hele vært en gåte for oss, et mysterium som vi ikke hadde kunnet løse selv.

Menneskets eksistens ikke et mysterium

7. Hvorfor var ikke det at Adam var levende og befant seg i et paradis, en gåte for ham lenge?

⁷ Det at Adam levde og var alene, og at det ikke var noen andre som ham synlig i paradiset, var ikke en situasjon som var en gåte for ham lenge. Han hørte en røst, at det var noen som talte. Han forstod det som ble sagt. Men hvor var den som snakket? Han så ingen. Røsten kom fra det usynlige, og den talte til ham. Den kom fra menneskets Skaper! Og mannen kunne svare med samme slags tale. Han fant at han talte med Gud, Skaperen. Mannen trengte ingen moderne vitenskapelig radiomottager for å høre Guds røst. Gud samtalte direkte med sin skapning.

8, 9. a) Hvilke spørsmål kunne Adam få svar på, og hva slags omsorg og interesse ble vist ham? b) Hvilket svar fikk Adam av sin himmelske Far?

⁸ Nå visste mannen at han ikke var alene, og det må ha fått ham til å føle seg mer vel. Han var full av spørsmål. Han kunne spørre den usynlige som snakket til ham. Hvem var det som hadde skapt ham og denne hagen som det var en glede å være i? Hvorfor var han der, og hva skulle han gjøre med livet sitt? Var det noen mening med livet? Dette første menneske, Adam, ble vist faderlig omsorg og interesse, for han fikk svar på spørsmålene sine og fikk tilfredsstilt sitt vitebegjær. For en glede det må ha vært for mannens Skaper og Livgiver, hans himmelske Far, å høre ham begynne å snakke og si sine første ord! For en lykke det gav den himmelske Far å høre sin sønn snakke med ham! Det spørsmålet som det var naturlig å stille først, var: «Hvordan ble jeg til?» Den himmelske Far besvarte det med glede og gjorde det dermed klart at det første menneske var hans sønn. Adam var «Guds sønn». (Lukas 3: 38) Jehova identifiserte seg selv som dette første menneskes Far. Her er essensen i det svaret som Adam fikk av sin himmelske Far på sitt spørsmål, og som han gav videre til sine etterkommere:

⁹ «Og [Jehova] Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning [levende sjel, EN]. [Jehova] Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og [Jehova] Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt. En elv gikk ut fra Eden. Den vannet hagen og delte seg siden i fire grener.» — 1. Mosebok 2: 7—10.b

10, 11. a) Hvilke kjensgjerninger lærte Adam, men hvilke andre spørsmål trengte han å få svar på? b) Hvilke svar fikk Adam av sin himmelske Far?

¹⁰ Adams oppvakte, men uerfarne sinn slukte disse tilfredsstillende opplysningene. Nå visste han at han ikke kom fra det usynlige stedet som hans Skaper talte fra. Han var tvert imot dannet av den jorden han levde på, og var derfor jordisk. Hans Livgiver og Far var Jehova Gud. Adam var «en levende sjel». Ettersom det var Jehova Gud som hadde gitt ham livet, var han «Guds sønn». De trærne han hadde rundt seg i Edens hage, bar frukter som var gode å spise, og som kunne holde ham i live som en levende sjel. Men hvorfor måtte han holde seg i live, og hvorfor ble han satt på jorden, i denne Edens hage? Han var et fullt ferdig, fornuftutstyrt menneske som også hadde fysiske evner, og han fortjente å vite dette. Hvordan skulle han ellers kunne handle etter det som var meningen med livet, og dermed behage sin Skaper og Far ved å gjøre hans vilje? Svarene på disse passende spørsmålene ble gitt i de følgende opplysningene:

¹¹ «Så tok [Jehova] Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og [Jehova] Gud gav mannen dette påbud: ’Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.’» — 1. Mosebok 2: 15—17.

12. Hva må Adam ha takket sin Skaper for, og hvordan kunne han bringe ære til Gud?

¹² Adam må ha takket sin Skaper for at han fikk noe nyttig å holde på med i denne vakre Edens hage. Nå visste han hva Skaperens vilje var, og han kunne gjøre noe på jorden for ham. Han hadde nå et ansvar som påhvilte ham; han skulle dyrke og passe Edens hage, men det ville være en glede å gjøre det. Han kunne dermed sørge for at Edens hage så slik ut at den brakte ære og pris til sin Skaper, Jehova Gud. Når Adam ble sulten etter å ha arbeidet, kunne han spise seg mett av frukten på trærne i hagen. På den måten kunne han få nye krefter og opprettholde sitt lykkelige liv for bestandig, i det uendelige. — Jevnfør Forkynneren 3: 10—13.

Utsikter til evig liv

13. Hvilke utsikter hadde det første menneske, og hvordan kan vi si det?

¹³ Leve i det uendelige? Det må ha vært en nesten ufattelig tanke for den fullkomne mannen. Men hvorfor skulle ikke det være mulig? Hans Skaper aktet ikke å ødelegge denne praktfulle Edens hage. Hvorfor skulle han ødelegge sitt eget verk, når det var så godt og var et slikt fint resultat av hans kunstneriske skaperevne? Det er logisk at han ikke hadde til hensikt å ødelegge det. (Jesaja 45: 18, EN) Og siden denne uforlignelige hagen skulle dyrkes, var det behov for en som kunne dyrke og passe den, og det kunne det fullkomne menneske, Adam, gjøre. Hvis han aldri spiste av frukten på det forbudte ’treet som gav kunnskap om godt og ondt’, skulle han aldri dø. Det fullkomne menneske kunne leve evig!

14. Hvordan kunne Adam få evig liv i paradiset?

¹⁴ Adam hadde mulighet til å leve evig i den paradisiske Edens hage! Han kunne glede seg over å leve der for bestandig, forutsatt at han forble fullstendig lydig mot sin Skaper og aldri spiste av den frukten som Han hadde forbudt ham å spise. Det var Skaperens ønske at det fullkomne menneske forble lydig og fortsatte å leve. Forbudet mot å spise av frukten på ’treet som gav kunnskap om godt og ondt’, innebar ikke døden for Adam. Det var bare en prøve på hans fullkomne lydighet mot sin Far. Det gav ham en anledning til å bevise sin kjærlighet til Gud, sin Skaper.

15. Hvorfor kunne Adam se framtiden lyst i møte?

¹⁵ Den fullkomne mannen følte tilfredshet i sitt hjerte over at han ikke var til bare som følge av en tilfeldighet, men hadde en himmelsk Far. Hans sinn var opplyst med en forståelse av hva som var meningen med livet, og han hadde utsikt til å leve evig i paradiset. Han så derfor framtiden lyst i møte. Han spiste av de trærne som var gode å spise av, og unngikk ’treet som gav kunnskap om godt og ondt’. Han ønsket å vite hva som var godt, gjennom sin Skaper. Arbeidet hans, som ikke var av et ødeleggende slag, men som bestod i å dyrke Edens hage, var godt, og den fullkomne mannen arbeidet.

Følte ikke at han måtte finne en forklaring

16—18. Hvilke såkalte mysterier følte ikke Adam at han måtte løse, og hvorfor ikke?

¹⁶ Dagslyset avtok etter hvert som den store lyskilden som lyste om dagen, gikk ned, den som han kunne skjelne bevege seg over himmelen. Mørket falt på, det ble natt, og han kunne skjelne månen. Han ble ikke redd; det var det minste lyset som rådde om natten. (1. Mosebok 1: 14—18) Sannsynligvis fløy det ildfluer omkring i hagen som med sitt kalde lys blinket som små lamper.

¹⁷ Da mørket og natten falt på, følte han behov for å sove, akkurat som dyrene rundt seg. Da han våknet igjen, begynte han å kjenne at han var sulten, og han spiste med god appetitt av de frukttrærne han hadde lov til å spise av, for å ha det vi kan kalle frokost.

¹⁸ Med fornyet styrke og godt opplagt etter nattens søvn tok han fatt på dagens arbeid. Da han merket seg alle de grønne plantene rundt seg, følte han ikke at han måtte sette seg inn i det mysteriet som mennesker flere tusen år senere skulle kalle fotosyntesen. Det er den gåtefulle prosess hvor plantenes grønne fargestoff, klorofyllet, utnytter energien fra sollyset for å produsere næringsmidler som mennesker og dyr kan spise, samtidig som det opptar det karbondioksid som mennesker og dyr utånder, og avgir oksygen som de kan puste inn. Et menneske kan nok kalle det et mysterium, men Adam trengte ikke å løse det. Det var et mirakel som menneskets Skaper stod bak. Skaperen forstod hva som foregikk, og fikk det til å fungere slik til gagn for skapningene på jorden. Det var derfor tilstrekkelig for det første menneskes fullkomne intelligens at Gud, Skaperen, fikk tingene til å gro, og at menneskets gudgitte arbeid gikk ut på å passe dette plantelivet i Edens hage. — Se 1. Mosebok 1: 12.

Alene — men glad

19. Hva gjorde ikke Adam, selv om han var klar over at han var alene og ikke hadde noen som var som ham, på jorden?

¹⁹ Adams utdannelse var ikke over; han skulle lære mer av sin himmelske Far. Han passet Edens hage uten at det var noen andre som ham på jorden som kunne være sammen med ham og hjelpe ham. Han var den eneste som tilhørte menneskeslekten. Han gikk ikke på leting etter et annet menneske som kunne holde ham med selskap, og bad ikke Gud, sin himmelske Far, om å få en bror eller søster. Det at han var det eneste menneske, førte ikke til at han til slutt ble gal og mistet gleden ved å leve og arbeide. Han hadde Guds selskap. — Jevnfør Salme 27: 4.

20. a) Hva var det som gav Adam størst glede? b) Hvorfor ville det ikke ha vært et drepende slit for Adam å fortsette med dette livet? c) Hva blir drøftet i den neste artikkelen?

²⁰ Adam visste at hans himmelske Far holdt øye med ham og hans arbeid. Det som gav ham størst glede, var å behage Gud, Skaperen, hvis underfullhet ble åpenbart gjennom alle de vakre skapergjerningene han så overalt. (Jevnfør Åpenbaringen 15: 3.) Det ville ikke ha vært et drepende slit eller et kjedelig ork for denne fullkomment avbalanserte mannen som kunne samtale med sin Gud, å fortsette med dette livet. Gud hadde gitt Adam et interessant og fascinerende arbeid som ville gi ham stor glede og tilfredshet. Den neste artikkelen vil fortelle mer om de paradisiske velsignelser som den kjærlige Skaper lot Adam få del i, og de utsikter Han hadde gitt ham.

[Fotnoter]

«Den første heter Pisjon. Det er den som renner rundt hele Havila-landet, der det er gull. Gullet i det landet er godt, og der finnes også bedolah-kvae og karneol. Den andre elven heter Gihon. Det er den som renner omkring hele Nubia. Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som renner øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.» — 1. Mosebok 2: 11—14.

Hva svarer du?

◻ Hvorfor var det ikke lenge en gåte for Adam hvordan han var blitt til?

◻ Hvilket arbeid gav Gud Adam, og hvordan må Adam ha reagert?

◻ Hvilke utsikter hadde den fullkomne mannen, og hvorfor?

◻ Hvorfor gjorde ikke Adam det til sin livsgjerning å løse mysterier?

◻ Hvorfor mistet ikke Adam gleden ved livet, selv om han var det eneste menneske?

[Bilderettigheter på side 10]

Foto: NASA