Motsier Bibelen seg selv?

Nei, Bibelen er tvers igjennom harmonisk. Noen passasjer i Bibelen kan riktignok virke selvmotsigende, men man kan som oftest forstå dem riktig ved å anvende et eller flere av disse prinsippene:

1. Se på sammenhengen. Enhver forfatter kan se ut til å motsi seg selv hvis noe han har skrevet, blir tatt ut av sin sammenheng.

2. Ta skribentens synsvinkel i betraktning. Øyenvitners beskrivelse av en begivenhet kan være nøyaktig selv om de ikke bruker akkurat de samme ordene eller tar med de samme detaljene.

3. Ta hensyn til historiske fakta og skikker.

4. Forstå forskjellen mellom billedlig og bokstavelig bruk av et ord.

5. Husk at en handling kan tilskrives en person selv om det ikke var han personlig som utførte den.a

6. Bruk en nøyaktig bibeloversettelse.

7. Unngå å prøve å få det Bibelen sier, til å stemme overens med feilaktige religiøse oppfatninger og dogmer.

De følgende eksemplene viser hvordan disse prinsippene kan forklare noen tilsynelatende selvmotsigelser i Bibelen.

Prinsipp 1: Sammenhengen

Hvis Gud hvilte på den sjuende dag, hvordan kunne han da fortsette å arbeide? Sammenhengen i skapelsesberetningen viser at når det står at Gud «begynte å hvile på den sjuende dag fra hele sitt verk som han hadde dannet», sikter det til hans skapergjerninger i forbindelse med jorden. (1. Mosebok 2:2–4) Det er ingen motsetning mellom dette og Jesu uttalelse om at Gud «har fortsatt å arbeide inntil nå», for Jesus siktet til andre av Guds gjerninger. (Johannes 5:17) Noen av disse gjerningene er at han har inspirert Bibelen, og at han gir menneskene veiledning og drar omsorg for dem. – Salme 20:6; 105:5; 2. Peter 1:21.

Prinsippene 2 og 3: Synsvinkel og historie

Hvor helbredet Jesus den blinde mannen? Lukas’ evangelium sier at Jesus helbredet en blind mann da han «nærmet seg Jeriko», mens den parallelle beretningen i Matteus nevner to blinde menn og sier at hendelsen fant sted da Jesus «drog ut av Jeriko». (Lukas 18:35–43; Matteus 20:29–34) Disse to beretningene er skrevet fra forskjellige synsvinkler og utfyller i virkeligheten hverandre. Med hensyn til antall menn er Matteus mer presis når han nevner at det var to, mens Lukas fokuserer på den ene mannen som Jesus henvendte seg til. Når det gjelder hvor hendelsen fant sted, har arkeologer funnet ut at Jeriko på Jesu tid var en dobbeltby. Den gamle, jødiske byen lå omtrent en og en halv kilometer fra den nyere, romerske byen. Jesus kan ha vært mellom de to byene da han utførte miraklet.

Prinsipp 4: Billedlige og bokstavelige uttrykk

Vil jorden bli ødelagt? I Forkynneren 1:4 sier Bibelen: «Jorden står alltid ved lag.» Noen mener at dette er i konflikt med det som sies i 2. Peter 3:10: «Jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp.» (Begge sitatene er hentet fra Norsk Bibel 88/07) Men i Bibelen blir ordet «jorden» brukt både bokstavelig, om planeten vår, og billedlig, om menneskene som bor på den. (1. Mosebok 1:1; 11:1) Den ødeleggelsen av «jorden» som blir beskrevet i 2. Peter 3:10, viser ikke til at planeten vår skal bli brent opp, men til at «de ugudelige menneskene skal ... tilintetgjøres». – 2. Peter 3:7.

Prinsipp 5: Hvem gjorde hva?

Hvem i Kapernaum var det som kom til Jesus med anmodningen fra offiseren? Matteus 8:5, 6 sier at offiseren selv kom til Jesus, mens Lukas 7:3 sier at offiseren sendte noen av jødenes eldste for å komme med anmodningen. Det som her kan se ut til å være en selvmotsigelse i Bibelen, kan forstås slik at det var offiseren som tok initiativet, men sendte de eldste som sine representanter.

Prinsipp 6: Nøyaktig bibeloversettelse

Synder vi alle? Bibelen lærer at vi alle har arvet synden fra det første mennesket, Adam. (Romerne 5:12) Men i noen bibeloversettelser sies det at et godt menneske «synder ikke». (1. Johannes 3:6, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011; Norsk Bibel 88/07) Dette kan se ut som en selvmotsigelse. Men på originalspråket står det greske verbet for «å synde» i 1. Johannes 3:6 i presens, noe som på det språket indikerer en vedvarende handling. Det er forskjell på det å være underlagt arvesynden, noe vi ikke kan unngå, og det å fortsette å praktisere ulydighet mot Guds lover med vilje. Noen bibeloversettelser bruker derfor mer nøyaktige uttrykk, som «praktiserer ikke synd» eller «lever ikke i synd», noe som oppklarer denne tilsynelatende motsigelsen. – Ny verden-oversettelsen; Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.

Prinsipp 7: Bibelen, ikke dogmer

Er Jesus jevnbyrdig med Gud, eller er han underordnet Gud? Jesus sa en gang: «Jeg og Faderen er ett», noe som kan se ut til å motsi hans utsagn: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 10:30; 14:28) For å forstå disse versene riktig må vi undersøke hva Bibelen egentlig sier om Jehova og Jesus, istedenfor å prøve å få versene til å stemme overens med treenighetslæren, som ikke er basert på Bibelen. Bibelen viser at Jehova både er Jesu Far og Jesu Gud, Ham som også Jesus tilber. (Matteus 4:10; Markus 15:34; Johannes 17:3; 20:17; 2. Korinter 1:3) Jesus er ikke jevnbyrdig med Gud.

Den sammenhengen Jesu utsagn: «Jeg og Faderen er ett» står i, viser at han snakket om at han og hans Far, Jehova Gud, er fullstendig samstemte når det gjelder hensikt. Jesus sa senere: «Faderen er i forening med meg og jeg i forening med Faderen.» (Johannes 10:38) Jesus var også samstemt med sine etterfølgere når det gjelder hensikt, for han sa i bønn til Gud om dem: «Jeg har gitt dem den herlighet som du har gitt meg, for at de skal være ett, liksom vi er ett – jeg i forening med dem og du i forening med meg.» – Johannes 17:22, 23.