I Jerusalem for å feire løvhyttehøytiden

Jesus har blitt en kjent mann i løpet av de årene som har gått siden han ble døpt. Tusener av jøder har sett de miraklene han har utført, og rundt omkring i hele landet snakker folk om det han har gjort. Nå, under løvhyttehøytiden i Jerusalem, er det mange som ser etter ham.

Det er svært delte meninger om Jesus. «Han er en god mann», sier noen. Andre sier: «Det er han ikke. Han villeder folket.» (Johannes 7:12) De første dagene av høytiden er det mye hvisking og tisking om Jesus. Men ingen tør å forsvare ham offentlig, av frykt for hvordan de jødiske lederne vil reagere.

Da høytiden har vart noen dager, kommer Jesus til templet. Mange blir overrasket over hans enestående evne til å undervise. Jesus har aldri gått på de rabbinske skolene, så jødene undrer seg og spør: «Hvordan kan denne mannen ha så stor kunnskap om Skriftene når han ikke har studert ved skolene?» – Johannes 7:15.

Jesus forklarer: «Det jeg lærer folk, kommer ikke fra meg, men fra ham som har sendt meg. Hvis noen ønsker å gjøre Guds vilje, vil han forstå om det jeg lærer folk, er fra Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.» (Johannes 7:16, 17) Jesu undervisning er i harmoni med Guds lov, så det er tydelig at han ønsker å ære Gud og ikke seg selv.

Så sier Jesus: «Har ikke Moses gitt dere Loven? Men ingen av dere holder Loven. Hvorfor vil dere drepe meg?» Noen i folkemengden, sannsynligvis slike som kommer fra andre steder, er ikke klar over at noen ønsker å drepe Jesus. De synes det virker utenkelig at noen skulle ønske å ta livet av en lærer som ham. De trekker derfor den slutning at det må være noe galt med Jesus siden han hevder noe slikt. De sier: «Du har en demon i deg. Hvem er det som vil drepe deg?» – Johannes 7:19, 20.

Halvannet år tidligere ønsket de jødiske lederne faktisk å drepe Jesus etter at han hadde helbredet en mann på sabbaten. Jesus bruker nå et tankevekkende resonnement og avslører hvor urimelige disse lederne er. Han minner dem om at ifølge Moseloven skal en gutt omskjæres på den åttende dagen etter fødselen, også hvis det er sabbat den dagen. Så spør han: «Når et menneske blir omskåret på en sabbat for at ikke Moseloven skal bli brutt, hvorfor er dere da rasende på meg fordi jeg har gjort et menneske helt friskt på en sabbat? Slutt med å dømme etter det dere ser. Døm i stedet rettferdig.» – Johannes 7:23, 24.

Noen innbyggere i Jerusalem som er klar over situasjonen, sier: «Er ikke dette den mannen de [folkets ledere] vil drepe? Og likevel taler han offentlig, og de sier ingenting til ham. Har folkets ledere virkelig kommet til at dette er Kristus?» Men hvorfor tror da ikke folket at Jesus er Kristus? De sier: «Vi [vet] hvor denne mannen er fra, men når Kristus kommer, skal ingen vite hvor han er fra.» – Johannes 7:25–27.

Mens Jesus er der i templet, svarer han: «Dere kjenner meg og vet hvor jeg er fra. Og jeg er ikke kommet på eget initiativ, men han som har sendt meg, er virkelig, og dere kjenner ham ikke. Jeg kjenner ham, for jeg er en representant for ham, og han har sendt meg.» (Johannes 7:28, 29) Etter at Jesus har kommet med denne klare uttalelsen, prøver noen å gripe ham, enten for å sette ham i fengsel eller for å få ham drept. Men forsøket mislykkes, for tiden er ennå ikke inne til at Jesus skal dø.

Det er imidlertid mange som tror på Jesus, og det gjør de med rette. Han har jo gått på vannet, fått vinden til å stilne, sørget for mat til tusener ved hjelp av bare noen få brød og fisker, helbredet spedalske og andre syke, fått lamme til å gå, åpnet blindes øyne og til og med oppreist døde. Ja, de har god grunn til å spørre: «Når Kristus kommer, vil han vel ikke gjøre flere mirakler enn det denne mannen har gjort?» – Johannes 7:31.

Da fariseerne hører folkemengden si dette, sender de og overprestene noen betjenter ut for å arrestere Jesus.