6F Jesus var til før Abraham

Joh 8: 58 — «før Abraham ble til, har jeg vært»

Gr.: πρὶν ᾿Αβραὰμ γενέσθαι ἐγὼ εἰμί

(prin Abraạm genẹsthai egọ eimị)

300-/400-tallet	«før Abraham var til, har jeg vært»	Syrus Sinaiticus — utgave: A Translation of the Four Gospels from the Syriac of the Sinaitic Palimpsest av Agnes Smith Lewis, London 1894.
400-tallet	«før Abraham i det hele tatt ble til, var jeg»	Syrus Curetonianus — utgave: The Curetonian Version of the Four Gospels av F. Crawford Burkitt, bd. 1, Cambridge 1904.
400-tallet	«før Abraham eksisterte, var jeg»	Den syriske overs. Peshitta — utgave: The Syriac New Testament Translated into English from the Peshitto Version av James Murdock, 7. utg., Boston og London 1896.
400-tallet	«før Abraham ble til, var jeg»	Georgisk overs. — utgave: The Old Georgian Version of the Gospel of John av Robert P. Blake og Maurice Brière, offentliggjort i «Patrologia Orientalis», årg. XXVI, hefte 4, Paris 1950.
500-tallet	«før Abraham ble født, var jeg»	Etiopisk overs. — utgave: Novum Testamentum . . . Æthiopice (Det nye testamente . . . på etiopisk) av Thomas Pell Platt, revidert av F. Praetorius, Leipzig 1899.

Den tilstanden som blir omtalt i Joh 8: 58, fikk sin begynnelse «før Abraham ble til», og vedvarer stadig. I et slikt tilfelle kan εἰμί (eimị), som er første person entall presens indikativ, oversettes med perfektum indikativ. Eksempler på samme syntaktiske konstruksjon finnes i Lu 2: 48; 13: 7; 15: 29; Joh 5: 6; 14: 9; 15: 27; Apg 15: 21; 2Kt 12: 19; 1Jo 3: 8.

Angående denne konstruksjonen sier A Grammar of the Idiom of the New Testament av G.B. Winer (7. utg., Andover, Massachusetts, 1897, s. 267): «Noen ganger omfatter presens også tanken om fortid (Mdv. 108), dvs. når verbet uttrykker en tilstand som begynte i en tidligere periode, men som fortsetter — en vedvarende tilstand; som i Joh xv. 27 ἀπ’ ἀρχῆς μετ’ ἐμοῦ ἐστέ [ap’ arkhẹs met’ emou estẹ], viii. 58 πρὶν ᾿Αβραὰμ γενέσθαι ἐγὼ εἰμι [prin Abraạm genẹsthai egọ eimi].»

På lignende måte sier A Grammar of New Testament Greek av J.H. Moulton (bd. III, av Nigel Turner, Edinburgh 1963, s. 62): «Den presens som indikerer at en handling eller tilstand har vedvart i fortiden og fortsatt vedvarer i talende stund, er praktisk talt det samme som perfektum, med den ene forskjell at handlingen eller tilstanden betraktes som stadig vedvarende . . . Den er vanlig i NT: Luk 2⁴⁸ 13⁷ . . . 15²⁹ . . . Joh 5⁶ 8⁵⁸ . . .»

I et forsøk på å underbygge den påstand at Jesus er identisk med Jehova, sier noen at ἐγὼ εἰμί (egọ eimị) svarer til det hebraiske uttrykket ’anị hu’, «jeg er han» (dvs. «det er jeg [meg]»), som blir brukt av Jehova. Det er imidlertid verdt å merke seg at det samme hebraiske uttrykket også kunne brukes av mennesker. — Se fotn. til 1Kr 21: 17.

For å underbygge påstanden om at Jesus er identisk med Jehova, er det også noen som setter Joh 8: 58 i forbindelse med 2Mo 3: 14 (LXX), hvor det står: ᾿Εγώ εἰμι ὁ ὤν (Egọ eimi ho on), som betyr: «Jeg er Den værende», eller: «Jeg er Den eksisterende.» Dette argumentet holder ikke, ettersom uttrykksmåten er forskjellig på de to stedene. (Se fotn. til 2Mo 3: 14.) Det er ikke mulig ut fra De kristne greske skrifter å påvise at Jesus skulle være identisk med Jehova. — Se fotn. til 1Pe 2: 3; tilleggsartiklene 6A, 6E.