Underviser i Perea på vei til Judea

Jesus har vært en stund i Perea, som ligger på østsiden av Jordan-elven. (Johannes 10:40) Han er nå på vei sørover mot Jerusalem.

Jesus er ikke alene. Disiplene hans reiser sammen med ham, og det gjør også «store folkemengder», deriblant skatteoppkrevere og syndere. (Lukas 14:25; 15:1) Fariseere og skriftlærde, som stiller seg kritisk til det Jesus sier og gjør, er også der. De har fått mye å tenke på etter at de har hørt Jesus fortelle illustrasjonene om sauen som var kommet bort, den bortkomne sønnen, og den rike mannen og Lasarus. – Lukas 15:2; 16:14.

Nå retter Jesus oppmerksomheten mot disiplene. Og det er kanskje på grunn av den kritikken og hånen han nylig har blitt utsatt for fra motstanderne, at han kommer inn på noen punkter som han har lært disiplene tidligere, i Galilea.

Jesus sier for eksempel: «Det er ikke til å unngå at noen vil få andre til å snuble. Men ve den som gjør det! ... Pass på. Hvis din bror begår en synd, så irettesett ham, og hvis han angrer, så tilgi ham. Selv om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: ‘Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.» (Lukas 17:1–4) Dette minner kanskje Peter om at han tidligere har spurt om han skulle tilgi så mange som sju ganger. – Matteus 18:21.

Vil disiplene klare å følge det Jesus sier? Da de sier til Jesus: «Gi oss mer tro», gir han dem denne forsikringen: «Hvis dere hadde tro på størrelse med et sennepsfrø, kunne dere si til dette svarte morbærtreet: ‘Rykk deg opp med roten, og plant deg i havet!’, og det ville adlyde dere.» (Lukas 17:5, 6) Ja, selv litt tro kan utrette store ting.

Jesus viser så hvor viktig det er å ha et ydmykt og likevektig syn på seg selv. Han sier til apostlene: «Hvis en av dere har en slave som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom nå og ta plass ved bordet’? Nei, han vil si til ham: ‘Gjør i stand kveldsmat til meg, og ta på deg et forkle og vart meg opp til jeg er ferdig med å spise og drikke. Etterpå kan du selv spise og drikke.’ Han vil vel ikke være takknemlig mot slaven for at han gjorde det han var pålagt? På samme måte med dere: Når dere har gjort alt det dere er pålagt, skal dere si: ‘Vi er slaver som ikke fortjener noe. Vi har bare gjort det vi var forpliktet til å gjøre.’» – Lukas 17:7–10.

Alle Guds tjenere bør forstå hvor viktig det er å sette Guds interesser først i livet. I tillegg bør alle huske hvilket privilegium det er å tjene Gud som medlemmer av hans husstand.

Det er sannsynligvis kort tid etter dette at det kommer en mann med en beskjed fra Maria og Marta. De er søstrene til Jesu venn Lasarus i Betania i Judea. Sendebudet sier: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» – Johannes 11:1–3.

Selv om Jesus får høre at hans venn Lasarus er veldig syk, blir han ikke lammet av sorg. I stedet sier han: «Denne sykdommen vil ikke ende med døden. Den vil bli til ære for Gud, slik at Guds Sønn kan bli æret i forbindelse med den.» Han blir der han er, i to dager til, og så sier han til disiplene: «La oss dra til Judea igjen.» De innvender: «Rabbi, ganske nylig prøvde judeerne å steine deg, og så vil du dra dit igjen?» – Johannes 11:4, 7, 8.

Jesus svarer: «Er det ikke tolv timer med dagslys? Hvis noen vandrer i dagslys, snubler han ikke borti noe, for han ser denne verdens lys. Men hvis noen vandrer om natten, snubler han, fordi lyset ikke er i ham.» (Johannes 11:9, 10) Jesus mener sannsynligvis at den tiden Gud har satt av til tjenesten hans, ikke er over ennå. Fram til den er det, må han utnytte den korte tiden som er igjen, så godt som mulig.

Jesus legger til: «Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg drar dit for å vekke ham.» Disiplene tror tydeligvis at Lasarus bare hviler, og at han kommer til å bli bra igjen, så de sier: «Herre, hvis han sover, kommer han til å bli frisk.» Jesus sier rett ut: «Lasarus er død. ... Men la oss gå til ham.» – Johannes 11:11–15.

Tomas, som er klar over at Jesus kan komme til å bli drept i Judea, men som likevel ønsker å støtte ham, sier til de andre disiplene: «La oss gå, vi også, så vi kan dø sammen med ham.» – Johannes 11:16.