Jesus — et fullkomment eksempel for oss

SKULLE du ønske at du kunne bli et bedre og lykkeligere menneske? Apostelen Peter forklarer hva vi kan gjøre for å bli det. Han skriver: «Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» (1. Peter 2: 21) Ja, Jesus Kristus levde på en måte som vi kan lære mye av. Ved å lære om Jesus og la oss forme av den måten han levde på, kan vi utvilsomt bli bedre og lykkeligere mennesker. La oss se nærmere på noen av de egenskapene som kjennetegnet denne betydningsfulle mannen og se hva vi kan lære av hans eksempel.

Jesus var likevektig. Selv om Jesus sa at han ’ikke hadde noe sted hvor han kunne hvile sitt hode’, verken anbefalte eller praktiserte han en asketisk livsstil. (Matteus 8: 20) Han var til stede ved festmåltider. (Lukas 5: 29) Hans første mirakel som er omtalt i Bibelen — det at han gjorde vann om til god vin i et bryllup — viser at han ikke var usosial eller asketisk. (Johannes 2: 1—11) Jesus viste likevel tydelig hva som var viktigst for ham. Han sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» — Johannes 4: 34.

□ Har du analysert din livsstil for å finne ut hvordan du kan få den rette likevekt mellom materielle og åndelige gjøremål?

Jesus var tilnærmelig. Bibelen beskriver Jesus som en mann som var varm og vennlig. Han ble ikke irritert når folk kom til ham med problemer eller stilte ham innviklede spørsmål. En gang en folkemengde hadde trengt seg inn på ham, rørte en kvinne som hadde hatt en sykdom i tolv år, ved ytterkledningen hans i håp om å bli befridd for sine plager. Han avfeide henne ikke som følge av det som andre kan ha sett på som en overmodig handling, men sa vennlig til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk.» (Markus 5: 24—34) Barn følte seg også vel sammen med ham og var ikke redd for å bli avvist. (Markus 10: 13—16) Han snakket til disiplene sine på en åpen og vennlig måte. De nølte ikke med å nærme seg ham. — Markus 6: 30—32.

□ Synes andre det er lett å henvende seg til deg?

Jesus viste empati og var medfølende. En av hans mest tiltalende egenskaper var hans evne til å sette seg i andres sted, til å føle med dem og til å gjøre noe for å hjelpe dem. Apostelen Johannes sier at da Jesus så at Maria gråt fordi hennes bror, Lasarus, var død, «sukket han i ånden og ble opprørt» og «lot tårene strømme». De som var til stede, kunne lett se at Jesus hadde stor hengivenhet for denne familien, en hengivenhet som han ikke skammet seg over å vise åpenlyst. Og tenk hvor stor medfølelse han viste ved å bringe sin venn tilbake til livet! — Johannes 11: 33—44.

En annen gang kom en mann som led av spedalskhet — en motbydelig sykdom som hadde tvunget ham til å leve i isolasjon — bort til Jesus og bad: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus reagerte på en måte som gjør en varm om hjertet: «Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ’Jeg vil. Bli ren.’» (Matteus 8: 2, 3) Jesus helbredet ikke folk for å oppfylle profetier. Han ønsket å tørke bort deres tårer. Alt han gjorde, var i samsvar med den kjente uttalelsen han selv hadde kommet med: «Slik som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» — Lukas 6: 31.

□ Kommer din medfølelse med andre til uttrykk i det du gjør?

Jesus var forståelsesfull og hadde innsikt. Selv om Jesus var en mann som ikke begikk noen feil, forventet han ikke at andre skulle være feilfrie. Han opptrådte ikke som om han var bedre enn andre, og han handlet aldri på en måte som vitnet om mangel på forståelse. En gang Jesus var gjest hos en fariseer, gav en kvinne «som var kjent i byen for å være en synder», uttrykk for sin tro og sin verdsettelse ved å vaske Jesu føtter med sine tårer. Jesus lot henne gjøre det, men fariseeren, som var svært overrasket over dette, dømte henne strengt. Jesus forstod at kvinnen var oppriktig, og fordømte henne ikke for hennes synder. Han sa i stedet: «Din tro har frelst deg; gå bort i fred.» Som følge av Jesu positive reaksjon ble kvinnen høyst sannsynlig tilskyndt til å forlate sin tidligere livsførsel. — Lukas 7: 37—50.

□ Er du kjent for å være snar til å rose og sen til å dømme?

Jesus var upartisk og respektfull. Det synes å ha vært et spesielt hengivent forhold mellom Jesus og hans disippel Johannes, kanskje fordi de hadde visse likhetstrekk hva personlighet angår, og fordi de muligens var i familie med hverandre.a Likevel begunstiget ikke Jesus ham eller gav ham noe fortrinn framfor de andre disiplene. (Johannes 13: 23) Da Johannes og hans bror Jakob spurte om å få privilegerte stillinger i Guds rike, svarte Jesus: «Det å sette seg ved min høyre side eller ved min venstre står det ikke til meg å gi.» — Markus 10: 35—40.

Jesus var alltid respektfull overfor andre. Han var fri for de fordommer som folk på hans tid hadde. Det var for eksempel vanlig at kvinner ble behandlet som lavere stilt enn menn. Men Jesus viste kvinner tilbørlig ære. Den første han sa rett ut til at han var Messias, var en kvinne. Hun var ikke jøde, men samaritan, som jødene generelt sett foraktet og langt mindre hilste på. (Johannes 4: 7—26) Og de første Jesus gav det privilegium å være vitne til at han var blitt oppreist fra de døde, var kvinner. — Matteus 28: 9, 10.

□ Er du fordomsfri overfor mennesker som tilhører en annen rase eller nasjonalitet, er av et annet kjønn eller snakker et annet språk?

Jesus var en pliktoppfyllende sønn og bror. Jesu adoptivfar, Josef, døde etter alt å dømme da Jesus ennå var en ungdom. Jesus hjalp høyst sannsynlig til med å forsørge sin mor og sine yngre brødre og søstre ved å arbeide som tømmermann. (Markus 6: 3) I de siste øyeblikkene av sitt liv overlot han omsorgen for sin mor til disippelen Johannes. — Johannes 19: 26, 27.

□ Kan du etterligne Jesus ved å ta hånd om dine familieforpliktelser, slik han gjorde?

Jesus var en sann venn. Som venn står Jesus i en særklasse. Hvordan? Han vraket ikke sine venner selv om de gjorde feil, ofte de samme feilene gjentatte ganger. Hans disipler gjorde ikke alltid det han ville at de skulle gjøre. Men han viste at han var deres venn ved å fokusere på deres gode egenskaper og ikke tillegge dem dårlige motiver. (Markus 9: 33—35; Lukas 22: 24—27) Han tvang ikke sine synspunkter på dem, men han oppmuntret dem til å gi uttrykk for hva de selv mente. — Matteus 16: 13—15.

Framfor alt elsket Jesus sine venner. (Johannes 13: 1) I hvilken grad gjorde han det? Han sa: «Ingen har større kjærlighet enn denne, at en overgir sin sjel for sine venner.» (Johannes 15: 13) Kan noen gi sine venner noe mer verdifullt enn sitt eget liv?

□ Fortsetter du å være en venn selv om andre irriterer eller sårer deg?

Jesus var modig og mandig. Han var svært forskjellig fra den svake, passive personen som blir framstilt av enkelte kunstnere. Evangeliene framstiller ham som en sterk og energisk mann. To ganger drev Jesus kjøpmennene og varene deres ut av templet. (Markus 11: 15—17; Johannes 2: 14—17) Da en pøbelflokk kom for å arrestere «Jesus, nasareeren», gikk han modig fram for å gi seg til kjenne og for å beskytte disiplene sine. Han sa klart og tydelig: «Jeg har sagt dere at det er meg. Hvis det altså er meg dere leter etter, så la disse gå.» (Johannes 18: 4—9) Det er ikke overraskende at Pontius Pilatus, som så hvor modig Jesus var da han ble arrestert og mishandlet, sa om ham: «Se! Mennesket!» — Johannes 19: 4, 5.

□ Handler du besluttsomt og modig når du forstår hva du må gjøre?

Disse og andre fremragende egenskaper gjør Jesus til det fullkomne eksempel for oss. Hvis vi lar hans oppførsel få øve innflytelse på oss, vil vi bli bedre og lykkeligere mennesker. Det er av den grunn apostelen Peter oppfordret de kristne til å følge nøye i Jesu fotspor. Prøver du å følge så nøye i Jesu fotspor som mulig?

Mer enn et eksempel til etterfølgelse

Jesus var imidlertid mer enn et eksempel til etterfølgelse. Han sa: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14: 6) I tillegg til at Jesus gjorde mennesker kjent med sannheten om Gud, slik at de kunne nærme seg Ham, gjorde han det mulig for trofaste mennesker å oppnå liv. — Johannes 3: 16.

Om denne muligheten til å oppnå liv sa Jesus: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Matteus 20: 28) Ved å gi sitt liv som et offer la Jesus grunnlaget for at mennesker kan oppnå evig liv. Hva må hver enkelt av oss gjøre for å kunne dra nytte av dette tiltaket? Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

Ja, for at du skal kunne oppnå evig liv, må du ta til deg kunnskap om Jesus, etterligne den måten han levde på, og vise tro på hans offerdød. Vi oppfordrer deg til å ta deg tid til å studere kilden til slik kunnskap, Bibelen, og gå inn for å praktisere det den sier, slik Jesus gjorde.b

Jesu eksemplariske liv lærer oss hva slags mennesker vi bør være. Hans offerdød kan fri oss fra synden og syndens lønn, døden. (Romerne 6: 23) Tenk hvilken sørgelig situasjon vi ville ha vært i uten Jesu Kristi mektige innflytelse! La aldri dagligdagse gjøremål og livets bekymringer få berøve deg muligheten til å reflektere over og nøye følge det eksempel som Jesus Kristus — det største menneske som noen gang har levd — foregikk med.

[Fotnoter]

[Ramme/bilder på side 7]

◼ Jesus var upartisk og respektfull overfor alle

◼ Han var en sann venn helt til det siste

◼ Han var modig

Prøver du å følge i Jesu fotspor så nøye som mulig?

[Bilder på side 5]

Jesus var likevektig . . .

tilnærmelig . . .

medfølende