«Vi har funnet Messias»

«VI HAR funnet Messias.» «Vi har funnet ham som Moses, i Loven, og Profetene har skrevet om.» Disse oppsiktsvekkende kunngjøringene kom to trofaste jøder i det første århundre med. Endelig hadde den etterlengtede Messias kommet. Det var de helt overbevist om! — Johannes 1: 35—45.

Når man tar i betraktning den historiske bakgrunnen og hvordan det religiøse miljøet var på den tiden, er deres overbevisning enda mer bemerkelsesverdig. En rekke såkalte befriere hadde stått fram med store ord og løfter, men forhåpningene var snart blitt knust etter hvert som slike menn ikke befridde jødene fra det romerske åk. — Apostlenes gjerninger 5: 34—37.

Men disse to jødene — Andreas og Filip — tvilte aldri på at de hadde funnet den sanne Messias. I de årene som fulgte, ble de i stedet bare enda mer overbevist etter hvert som de personlig ble vitne til de mektige gjerningene som denne mannen utførte som en oppfyllelse av profetiene om Messias.

Hva var det som gjorde at disse to og mange andre viste tro på ham og var overbevist om at han ikke bare var en falsk messias, en bedrager? Hvilke krav oppfylte han som gjorde det så sikkert at han var den sanne Messias?

Ifølge den historiske beretningen slo Andreas og Filip fast at det var Jesus fra Nasaret, den tidligere tømmermannen, som måtte være den lovte og lenge ventede Messias. (Johannes 1: 45) En historieskriver på den tiden som var kjent for sin nøyaktighet, Lukas, gir oss grunnlag for å tidfeste Messias’ komme til «det femtende år av keiser Tiberius’ regjering». (Lukas 3: 1—3) Det 15. året av Tiberius’ regjeringstid begynte i september i år 28 evt. og endte i september i år 29. Lukas sier videre at jødene på den tiden «gikk i forventning» om Messias’ komme. (Lukas 3: 15) Hvorfor var han ventet akkurat på den tiden? Det skal vi se nærmere på.

Krav til Messias

Med tanke på den viktige rolle Messias spiller, er det rimelig å vente at Skaperen, Jehova, ville gi visse ledetråder som skulle hjelpe hans årvåkne og trofaste tjenere til å fastslå hvem den lovte Messias var. Hvorfor? For at oppmerksomme enkeltpersoner på den måten skulle unngå å bli villedet av bedragere, som så mange ble.

Når en ambassadør trer fram for en annen regjering, forventes det av ham at han kan dokumentere at han er utnevnt som ambassadør for sin egen regjering. På samme måte måtte Messias kunne bevise hvem han var, og Jehova gjorde det mulig ved å sørge for at de kravene som Messias måtte oppfylle, ble skrevet ned god tid i forveien. Når så Messias stod fram, ville det være som om han kom med dokumentasjon som bekreftet hvem han var.

De kravene som Messias måtte oppfylle, framgår av mange bibelske profetier som ble nedskrevet flere hundre år i forveien. De forutsa i minste detalj den måten Messias skulle komme på, hva slags tjeneste han skulle utføre, de lidelser andre ville påføre ham, og hva slags død han skulle lide. Du vil kanskje være interessert i å få vite at disse pålitelige profetiene også forutsa hans oppstandelse, hans opphøyelse til plassen ved Guds høyre hånd og endelig de velsignelsene hans framtidige rikes styre ville bringe. På denne måten beskrev Bibelens profetier et unikt mønster som kan sammenlignes med et fingeravtrykk, som bare kan tilhøre én person.

Da Jesus stod fram på skueplassen i år 29, ble selvfølgelig ikke alle de messianske profetiene oppfylt på ham der og da. Han var for eksempel ikke ennå blitt drept og oppreist fra de døde. Likevel viste Andreas, Filip og mange andre tro på Jesus på grunn av det han lærte og gjorde. De så rikelig med beviser for at han virkelig var Messias. Hvis du hadde levd på den tiden og hadde mulighet til selv å studere bevisene med et åpent sinn, ville sannsynligvis du også ha blitt overbevist om at Jesus var Messias.

Et sammensatt bilde

Hva hadde fått deg til å trekke den konklusjonen? I løpet av flere hundre år hadde Bibelens profeter som nevnt beskrevet bestemte krav som Messias skulle oppfylle, og som tydelig skulle vise hvem han var. Etter hvert som profetene i løpet av århundrer kom med disse detaljene, ble det gradvis dannet et bilde av Messias. Merk deg hvordan dette blir kommentert i Halley’s Bibelhåndbok: «Sett at en del mennesker fra forskjellige land, som aldri hadde sett hverandre, og heller ikke hadde kommunisert med hverandre på noen måte, skulle gå inn i et rom og legge fra seg hvert sitt stykke uthogd marmor. Disse bitene passet nøyaktig sammen og utgjorde en perfekt statue. Man måtte i så fall forutsette at det var en person som stod bak det hele og som hadde tegnet alt», og som hadde gitt hver av dem sin del av tegningen. Halley spør så: «Hvordan kan denne enestående komposisjon av Jesu liv og tjeneste, satt sammen av forskjellige forfattere i forskjellige land, århundrer før Jesus kom, forklares på noen annen måte enn at det er én overmenneskelig hjerne som har overvåket det som ble skrevet»? Halley konkluderte med at det måtte være «århundrenes mirakel»!

Dette ’miraklet’ begynte i den første boken i Bibelen. Den første profetien i Bibelen indikerte hvilken rolle Messias skulle ha, og dessuten fortalte han som skrev 1. Mosebok, at Messias skulle komme i Abrahams slektslinje. (1. Mosebok 3: 15; 22: 15—18) En annen ledetråd åpenbarte at Messias skulle være av Juda stamme. (1. Mosebok 49: 10) Gud fortalte israelittene gjennom Moses at Messias skulle være en større talsmann og befrier enn selv Moses var. — 5. Mosebok 18: 18.

På Davids tid åpenbarte profetiene at Messias skulle være Davids arving til tronen, og at Hans rike skulle være «grunnfestet til uavgrenset tid». (2. Samuelsbok 7: 13—16) Mikas bok avslørte at Messias kom til å bli født i Davids by, Betlehem. (Mika 5: 2) Jesaja forutsa at han kom til å bli født av en jomfru. (Jesaja 7: 14) Profeten Malaki forutsa at hans komme skulle kunngjøres av en som lignet Elia. — Malaki 4: 5, 6.

Daniels bok kom med en ytterligere spesifikk og detaljert profeti om Messias. Profetien peker fram til akkurat det året Messias skulle stå fram, og sier: «Du skal vite og ha den innsikt at fra ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem utgår, inntil Messias, Lederen, skal det være sju uker og sekstito uker. Hun skal vende tilbake og virkelig bli gjenoppbygd med torg og vollgrav, men i tidenes trengsel.» — Daniel 9: 25.

Perserkongen Artaxerxes sendte ut «ordet» om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem i sitt 20. regjeringsår. Hans styre begynte i 474 fvt., så hans 20. år må bli 455 fvt. (Nehemja 2: 1—8) Det skulle altså gå en periode på 69 (7 pluss 62) profetiske uker fra befalingen om å gjenoppbygge Jerusalem gikk ut, til Messias stod fram. En periode på 69 bokstavelige uker ville selvfølgelig bare utgjøre 483 dager, eller mindre enn to år. Men når vi tar hensyn til den profetiske regelen «en dag for et år», som er nevnt i Bibelen, kommer vi fram til at Messias skulle stå fram 483 år senere, i år 29 evt. — Esekiel 4: 6.a

Til forskjellige tider dukket det opp en rekke personer som hevdet å være Messias, men Jesus fra Nasaret stod fram på verdens skueplass i år 29. (Lukas 3: 1, 2) Nettopp det året kom Jesus til døperen Johannes og ble døpt i vann. Jesus ble ved den anledningen salvet med hellig ånd som Messias. Johannes, som var den forutsagte Elia-lignende forløperen, introduserte senere Jesus for Andreas og en annen disippel og kalte ham «Guds Lam som tar bort verdens synd». — Johannes 1: 29; Lukas 1: 13—17; 3: 21—23.

Messias’ avstamning

De inspirerte profetiene knyttet Messias til bestemte jødiske slekter. Så det er bare rimelig at vår allvitende Skaper ville sørge for at Messias kom på et tidspunkt da slektsregistrene var tilgjengelige, slik at det var mulig å bekrefte hans avstamning.

McClintock og Strongs Cyclopedia sier: «Det er liten tvil om at registrene over de jødiske stammene og slektene gikk tapt under ødeleggelsen av Jerusalem [i år 70 evt.], ikke før.» Det finnes klare indikasjoner på at Matteus og Lukas skrev sine evangelier før år 70. De kunne derfor ha rådført seg med disse registrene da de utarbeidet sine fortegnelser over Jesu avstamning. (Matteus 1: 1—16; Lukas 3: 23—38) Og vi kan være sikker på at når det gjaldt et spørsmål av så stor betydning, var det mange av dem som levde på den tiden, som selv ønsket å få bekreftet Jesu avstamning.

Oppfylt på Jesus ved en tilfeldighet?

Kan det likevel bare være en tilfeldighet at de messianske profetiene ble oppfylt på Jesus? En bibelkommentator svarte i et intervju: «Det er umulig. Sjansen er så forsvinnende liten at man kan utelukke den helt. Noen som har regnet på dette, har funnet ut at sannsynligheten for at bare åtte profetier skulle bli oppfylt, er én til hundre tusen billioner.» For å illustrere hvor ørliten en slik sjanse er, sa han: «Hvis du tenker deg at du hadde et slikt antall med sølvdollarmynter, ville de dekke staten Texas [et område på 690 000 kvadratkilometer] med et 60 centimeter tykt lag. Tenk deg så at du merket én av sølvdollarmyntene og fikk en person med bind for øynene til å gå omkring i hele staten og bøye seg ned og plukke opp én mynt. Hvor stor ville sjansen være for at han tok nettopp den mynten som var blitt merket?» Han sa videre at det er «like liten sannsynlighet for det som for at noen i historien skulle oppfylle bare åtte av profetiene [om Messias]».

I de tre og et halvt årene Jesus utførte sin tjeneste, oppfylte han derimot ikke bare åtte, men mange bibelske profetier. Med tanke på slike overveldende beviser kom denne bibelkommentatoren med følgende konklusjon: «Jesus — og bare Jesus av alle i hele historien — har klart å gjøre det.»

Messias’ «komme»

Det er tydelig at Messias kom i år 29, og at det var Jesus fra Nasaret som var Messias. Han kom som en ydmyk Gjenløser som skulle lide og dø. Han kom ikke som en seierrik Konge for å frigjøre jødene fra romernes tyngende åk, slik de fleste jødene og til og med hans etterfølgere tydeligvis ventet seg. (Jesaja, kapittel 53; Sakarja 9: 9; Apostlenes gjerninger 1: 6—8) Det var imidlertid forutsagt at han i framtiden skulle komme med makt og stor myndighet. — Daniel 2: 44; 7: 13, 14.

Et grundig studium av bibelske profetier har overbevist tenkende mennesker rundt om i verden om at Messias kom i det første århundre, og at han skulle komme igjen. Det er tydelige vitnesbyrd om at hans forutsagte gjenkomst, begynnelsen av hans «nærvær», fant sted i 1914.b (Matteus 24: 3—14) I det året ble Jesus usynlig innsatt på tronen i himlene som Konge i Guds rike. Om kort tid skal han gå til handling for å fjerne fra jorden virkningene av opprøret i Eden. Hans etterfølgende tusenårsrike vil bety mange velsignelser for alle dem som viser tro på ham som den lovte Ætt, Messias, som «tar bort verdens synd». — Johannes 1: 29; Åpenbaringen 21: 3, 4.

Jehovas vitner vil med glede forklare deg hvordan man kan si dette, og vise ut fra Bibelen hva Messias’ styre kan bety for deg og dine nærmeste.

[Fotnote]

[Illustrasjon/bilder på sidene 6 og 7]

455 fvt., «ordet om å gjenreise . . . Jerusalem»

29 evt., Messias står fram

483 år (69 profetiske uker) — Daniel 9: 25

1914 evt., Messias blir innsatt på tronen i himmelen

Messias skal snart gjøre slutt på ondskapen og forvandle jorden til et paradis