Punkter fra Bibelen: Salme 1 til 41
Salmisten synger Jehovas pris
«Lovsanger.» Dette er betydningen av den hebraiske tittelen på Salmenes bok. For en passende tittel! Praktisk talt hele boken er en lang lovprisning av Jehova Gud. Salmene forteller om Jehovas egenskaper og mektige gjerninger. De inneholder profetier og gjør oss også kjent med hvordan de som under inspirasjon skrev ned Salmene, opplevde det å måtte utholde forfølgelse, troløshet, motløshet og til og med dårlig samvittighet. Mange kristne som har gjennomgått lignende prøvelser, har hentet styrke fra ordene i Salmene.
Salmenes bok er inndelt i fem deler. Her skal vi ta for oss den første: Salme 1 til 41.
Vi må bringe vårt liv i samsvar med Jehovas hensikter
Les Salme 1 til 14. Denne salmegruppen gjør oss kjent med noen av hovedtemaene i Salmenes bok: lovens betydning, profetiene om den kommende messianske Konge og bønner om hjelp i vanskelige tider. I tillegg lærer vi at selv om de ugudelige har makten en stund, vil de rettferdige bli velsignet.
◆ 2: 1 — Hvilke ’unyttige planer legger folkene’?
«Folkene» eller «nasjonene» (NW) legger unyttige planer med tanke på å sikre sitt eget herredømme, istedenfor å anerkjenne Jehovas Salvede. Disse ordene fikk en oppfyllelse i det første århundre etter Kristus, da romerske og jødiske myndigheter slo seg sammen for å drepe Jehovas salvede Konge, Jesus Kristus. (Apostlenes gjerninger 4: 26—28) Profetien har imidlertid fått sin større oppfyllelse fra 1914 av. Siden da har nasjonene nektet å anerkjenne Guds regjerende Konge og har isteden forsøkt å fremme sin egen suverenitet.
◆ 2: 12 (EN) — Hva menes med befalingen «kyss Sønnen»?
I bibelsk tid var kyssing et uttrykk for vennskap, og det var vanlig å kysse gjester velkommen som tegn på gjestfrihet. I dette verset befaler Jehova nasjonene å kysse eller ta imot hans Sønn som hans salvede Konge. — Salme 2: 2, 6—8.
◆ 9: 13 (NW) — Hvorfor ’ser Jehova etter blodsutgytelse’?
Lik en dommer som dømmer i en sak, søker Jehova etter å finne dem som har pådratt seg blodskyld fordi de har utøst hans uskyldige folks blod. (1. Mosebok 9: 5, 6; Lukas 11: 49, 50) Han straffer også de skyldige. Men hans straffer er ikke vilkårlige. Salmisten David forsikrer oss: «[Han] tar seg av de hjelpeløse og glemmer ikke deres skrik.» — Jevnfør 2. Peter 2: 9.
◆ 11: 3 — Hva er ’grunnvollen som rives bort’?
Grunnvollen sikter til rettferdighet, lov og orden — grunnvollen som samfunnet hviler på. Hva bør den gudfryktige gjøre når samfunnet går i oppløsning og det ikke lenger er noen rettferdighet? Stole på Jehova. Han sitter på sin himmelske trone og legger merke til alt som skjer. Han svikter oss aldri.
Hva vi kan lære: Salme 4: 6 oppfordrer gudfryktige mennesker inntrengende til å ’bære fram de rette offer’. I Davids dager måtte israelittene bære fram offer på Jehovas alter. Men de rette motiver måtte også være til stede, og de måtte vise oppriktig anger. (Jesaja 1: 11—17) Når de kristne bærer fram åndelige offer, må de også ha de rette motiver og leve i samsvar med Jehovas høye normer. — Hebreerne 13: 4, 5, 16; 1. Peter 2: 1, 5.
Den uforlignelige Gud
Les Salme 15 til 24. I denne salmegruppen finner vi en rekke uttrykk som lovpriser Jehova. Han er sitt folks Beskytter (18), Skaper og Lovgiver (19), Frelser (20), sin utvalgte Konges Beskytter (21), den store Hyrde (23) og den herlige Konge (24).
◆ 16: 10 (NW) — Hvem er den «lojale» som omtales her?
Enkelte bibelforskere anvender dette verset på de lojale i sin alminnelighet, og til støtte for sin påstand peker de på at ordet står i flertall i enkelte hebraiske manuskripter. Men når dette verset blir sitert i de kristne greske skrifter, står ordet i entall og viser derved bare til én ’lojal’. Hvem er han? I første rekke sannsynligvis David selv. Men både Peter og Paulus anvender dette verset profetisk på Jesus. — Apostlenes gjerninger 2: 25—32; 13: 35—37.
◆ 21: 4 (NW) — Hva var ’kronen av fint gull’?
Dette var kanskje en bokstavelig krone, lik den som ble tatt av avguden Milkom. (Jevnfør 2. Samuelsbok 12: 29, 30, MMM.) Eller kanskje den rett og slett var et bilde på at Davids seier kastet ytterligere glans over hans herlige kongedømme. Denne salmen peker imidlertid profetisk fram til hvordan Jehova gav Jesus herredømmet i 1914. ’Kronen av fint gull’ sikter til at hans styre er av aller høyeste kvalitet.
◆ 22: 2 — Hadde Gud forlatt David?
Nei, men det kunne se slik ut, ettersom David var omringet av fiender og følte seg veldig presset. Davids menneskelige måte å reagere på i en vanskelig situasjon vitnet ikke om mangel på tro, siden han tillitsfullt bad videre om hjelp. (Versene 17—20) Det er interessant å merke seg at Jesus siterte fra denne salmen like før han døde på torturpælen. Jesu spørsmål «hvorfor?» viste hvilket voldsomt press han følte, samtidig som han erklærte seg uskyldig i de falske anklagene som førte til pælfestelsen.
Hva vi kan lære: Apostelen Paulus siterer fra Salme 22: 23 og anvender det på hvordan Jesus Kristus tar ledelsen blant sine salvede brødre i å forkynne Jehovas navn. (Hebreerne 2: 11, 12) Salme 22: 28 sikter til den tid da «alle folk og ætter» i forening med Jehovas folk skal lovsynge Ham. I dag tilber en stor, internasjonal skare Gud sammen med Jesu brødre. (Åpenbaringen 7: 9) Vi bør holde oss nær denne organiserte foranstaltning fra Gud.
Jehovas mektige kraft
Les Salme 25 til 34: I Salme 25 og 26 gjør David kjent sitt ønske om å vandre i sin «ulastelighet» (NW). Videre følger ord som uttrykker mot og fullstendig tillit til Jehova, og i Salme 33 blir Jehovas kraft beskrevet på en storslått måte.
◆ 28: 8 — Hvem er Jehovas «salvede»?
I dette verset sikter den «salvede» til Jehovas utvalgte folk. Det fremgår av den parallelle linjen «[Jehova] er styrke for sitt folk». Disse ordene har en profetisk betydning, akkurat som ordene i Habakkuk 3: 13. De peker fram til den tid da Jehova vil frelse den salvede rest i Harmageddon-slaget.
◆ 29: 5, 6 — Hvordan knekker Jehovas røst sedertrær?
I denne salmen beskrives Jehovas kraft på en billedlig måte ved at hans røst sammenlignes med tordenvær. Tordenværet forflytter seg fra Libanon i nord til ørkenområdene i sør og vekker ærefrykt så lenge det står på. (Vers 9b) Dets vinder ryster Libanons sedrer og får «dem» (NW) til å «hoppe som en kalv», og dets lyn slår ned noen trær; de ’knekker dem’. Vindene får også «ødemarken til å skjelve» (vers 8) og pisker opp sanden i ørkenen så det ser ut som om den vrir seg i smerte.
◆ 33: 6 — Hva er ’pusten fra Jehovas munn’?
Med pust menes her Jehovas hellige ånd eller virksomme kraft. Ordene våre og pusten vår strømmer ut av munnen på samme tid. Av denne grunn blir Jehovas ord, eller befalinger, satt i forbindelse med hans pust. Gud brukte sin hellige ånd da han skapte solen, månen og stjernene, det vil si hele det materielle univers som billedlig talt omtales som en hær. — Jevnfør 1. Mosebok 1: 1, 2.
Hva vi kan lære: I Salme 26: 5 sa David at han hatet samvær med ugjerningsmenn. Jehovas vitner i dag unngår på samme måte omgang med de onde. (1. Korinter 15: 33) Akkurat som David viste stor interesse for Guds hus, føler de sanne kristne stor glede ved å omgås hverandre i Jehovas organisasjon. — Salme 26: 6—8; 122: 1.
«Velsignet være Jehova»
Les Salme 35 til 41. I denne gruppen legger vi spesielt merke til Salme 36, som omtaler Jehova som livets Kilde, og Salme 37, som forsikrer oss om den endelige belønning de lærvillige vil få. Salme 40 er også spesielt betydningsfull, siden den inneholder profetier om Jesus Kristus.
◆ 35: 19 — Hvorfor ville Davids fiender ’blunke med øyet’?
Den hebraiske tekst kaller dem bokstavelig «mine fiender [i] usannhet». Deres hat skrev seg altså fra urene motiver. Deres fiendskap med David var helt ugrunnet, og han bad om at de ikke måtte få noen grunn til å fryde seg eller triumfere over ham. (Vers 19a) Deretter bad han om at hans hatefulle fiender ikke måtte få noen grunn til å ’blunke med øyet’, for en slik bokstavelig blunking ville vise at de frydet seg over at deres onde planer hadde lykkes. (Ordspråkene 10: 10; 16: 29, 30) Jesus siterte dette verset og anvendte det på dem som hatet ham. — Johannes 15: 24, 25.
◆ 36: 4 (NW) — Har slike gudløse noen gang hatt innsikt?
Tanken her er at det hadde skjedd en forandring i en slik persons handlemåte, og at han ikke lenger var det han en gang hevdet at han var. Han la kanskje visdom for dagen en gang og gjorde det som var godt. Men nå hadde han lagt det bak seg og var blitt en frafallen. Kong Saul var en som forlot visdommens vei og nærte hat til David. (1. Samuelsbok, kapittel 18) Noen bibelforskere mener at David hadde Saul i tankene da han skrev Salme 36.
◆ 40: 7 — Hva menes med ordene «du har åpnet mitt øre»?
Dette kan bety at Jehova fikk Davids ører til å være i samhørighet med Guds direktiver, eller endog at Jehova gav David ører som kunne lytte til Hans bud. Det er interessant å se at disse ordene i Septuaginta blir gjengitt på denne måten: «Et legeme gjorde du i stand til meg.» Uansett hva kilden til denne oversettelsen er, overbringer den den samme grunnleggende tanke som den hebraiske tekst. Den understreker nødvendigheten av lydighet. (Jevnfør 1. Samuelsbok 15: 22; Hosea 6: 6.) Paulus anvendte dette verset på Jesus Kristus. (Hebreerne 10: 5—10) Siden Paulus gjorde bruk av Septuaginta, er ordene «et legeme gjorde du i stand til meg» nå en del av ’hele Skriften som er inspirert av Gud’. — 2. Timoteus 3: 16, NW.
Hva vi kan lære: Salme 37 kan lære oss en hel del, nå som vi lever midt i en ond generasjon. Vi må ikke misunne og forsøke å etterligne de onde, selv om de har fremgang. Vi bør tvert imot være «stille for [Jehova]» og ikke kritisere. Stol tillitsfullt på at han, til vårt eget beste, vil gripe inn når hans tid er inne til det. — Salme 37: 5, 7.
Ja, Salmene kommer med mange inspirerende og trøstende ord. Disse første 41 salmene har gjentatte ganger vist oss at uansett hvor vanskelig vår livssituasjon måtte være, vil Jehova aldri forlate oss. Etter at vi har lest dem, bør vi virkelig føle oss tilskyndt til å gjenta de avsluttende ordene i Salme 41 (NW): «Velsignet være Jehova, Israels Gud, fra ubestemt tid til ubestemt tid. Amen og amen.»