KAPITTEL 130
Utlevert og ført bort for å bli henrettet
MATTEUS 27:31, 32 MARKUS 15:20, 21 LUKAS 23:24–31 JOHANNES 19:6–17
PILATUS PRØVER IGJEN Å FÅ JESUS LØSLATT
JESUS BLIR DØMT TIL DØDEN OG FØRT BORT
Jesus har blitt latterliggjort og brutalt mishandlet. Pilatus har gjentatte ganger prøvd å få ham løslatt, men har ikke klart å påvirke overprestene og deres medskyldige. De vil ikke at noe skal få komme i veien for at Jesus skal bli henrettet. De fortsetter å rope: «Pælfest ham! Pælfest ham!» Pilatus svarer: «Ta ham dere og pælfest ham, for jeg kan ikke se at han er skyldig i noe.» – Johannes 19:6.
Jødene klarer ikke å overbevise Pilatus om at Jesus fortjener å dø på grunnlag av en politisk anklage, men hva med en religiøs anklage? De bruker igjen den anklagen om blasfemi som de la fram under rettssaken i Sanhedrinet. De sier: «Vi har en lov, og ifølge loven må han dø, for han har gjort seg selv til Guds sønn.» (Johannes 19:7) Denne anklagen har ikke Pilatus hørt før.
Han går inn i boligen igjen og prøver å finne ut hvordan han kan få løslatt denne mannen, som har utholdt voldsom mishandling, og som Pilatus’ egen kone har hatt en drøm om. (Matteus 27:19) Men hva med den nye anklagen jødene har kommet med – er den mannen som Pilatus har i varetekt, «Guds sønn»? Han vet at Jesus er fra Galilea. (Lukas 23:5–7) Likevel spør han Jesus: «Hvor er du fra?» (Johannes 19:9) Kan det være at Pilatus lurer på om Jesus har levd før, og om han er en slags gud?
Jesus har selv fortalt Pilatus at han er konge, men at hans rike ikke er en del av denne verden. Jesus har ikke behov for å utdype det han har sagt tidligere, så han sier ingenting. Det sårer Pilatus’ stolthet at Jesus nekter å svare, så Pilatus sier irritert til ham: «Nekter du å snakke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet både til å løslate deg og til å pælfeste deg?» – Johannes 19:10.
Jesus svarer: «Du ville ikke ha noen som helst myndighet over meg hvis den ikke var blitt gitt deg fra himmelen. Derfor har den som overga meg til deg, større synd.» (Johannes 19:11) Da Jesus sier dette, har han sannsynligvis ikke bare én bestemt person i tankene. Det han mener, er at Kaifas, hans støttespillere og Judas Iskariot har større skyld enn Pilatus.
Pilatus er imponert over den måten Jesus takler situasjonen på, og det han sier, og fordi Pilatus blir mer og mer redd for at Jesus kan være en slags gud, prøver han igjen å få ham løslatt. Men jødene tar opp noe annet som Pilatus helt sikkert er redd for. De truer ham: «Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.» – Johannes 19:12.
Stattholderen fører Jesus ut enda en gang, setter seg på dommersetet og sier til folket: «Se! Her er kongen deres!» Men jødene vil ikke la seg overtale. «Få ham bort! Få ham bort! Pælfest ham!» roper de. Pilatus spør inntrengende: «Skal jeg pælfeste kongen deres?» Jødene har lenge irritert seg over å være underlagt romerne. Likevel hevder overprestene: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» – Johannes 19:14, 15.
Fordi Pilatus er feig, gir han etter for jødenes ubøyelige krav, så han overgir Jesus til å bli henrettet. Soldatene tar den flotte kappen av Jesus og kler på ham hans egne klær. Da Jesus blir ført bort, må han bære sin egen torturpæl.
Det er nå et stykke utpå morgenen fredag den 14. nisan. Jesus har vært våken siden tidlig torsdag morgen og har lidd seg gjennom den ene smertefulle hendelsen etter den andre. Mens han kjemper med å bære den tunge pælen, tar kreftene hans slutt. Så soldatene tvinger en forbipasserende, Simon fra Kyrene i Afrika, til å bære pælen til henrettelsesstedet. Mange mennesker følger dem, og noen slår seg selv av sorg og gråter høylytt over det som skjer.
Jesus sier til de sørgende kvinnene: «Jerusalems døtre, slutt med å gråte over meg. Gråt heller over dere selv og barna deres. For det skal komme dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse kvinnene, de som ikke har født og ikke har ammet!’ Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’, og til høydene: ‘Skjul oss!’ Hvis de gjør slik når treet er grønt, hva vil da skje når det har visnet?» – Lukas 23:28–31.
Jesus sikter til den jødiske nasjon. Den er som et døende tre, men siden Jesus og noen jøder som tror på ham, fremdeles er der, har treet fortsatt noen grønne blader. Når Jesus dør og disiplene hans forlater jødedommen, vil nasjonen visne i åndelig forstand og bli som et dødt tre. Gråten kommer til å bli voldsom når den romerske hæren fullbyrder Guds dom over nasjonen!