Han sa: «Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» (Johannes 3:5) En person blir altså født på ny ved hjelp av vann og ånd. Men hva siktes det til med ordene «vann og ånd»?

«Vann og ånd» – hva mente Jesus?

Nikodemus, som var en lærd jødisk mann, var uten tvil kjent med den måten som De hebraiske skrifter («Det gamle testamente») bruker uttrykket «Guds ånd» på – at det blir brukt om Guds virksomme kraft, som kan sette mennesker i stand til å gjøre helt spesielle ting. (1. Mosebok 41:38; 2. Mosebok 31:3; 1. Samuelsbok 10:6) Så da Jesus brukte ordet «ånd», må Nikodemus ha forstått at det dreide seg om den hellige ånd, Guds virksomme kraft.

Hva med det at Jesus nevnte vann? Tenk over de hendelsene som står omtalt rett før og etter samtalen med Nikodemus. De viser at både døperen Johannes og Jesu disipler døpte i vann. (Johannes 1:19, 31; 3:22; 4:1–3) Det at de gjorde det, ble godt kjent i Jerusalem. Da Jesus snakket om vann, må Nikodemus derfor ha skjønt at Jesus ikke siktet til vann i sin alminnelighet, men til vann brukt i forbindelse med dåp.a

Døpt «med hellig ånd»

Hvis det å bli «født av vann» har sammenheng med det å bli døpt i vann, hva betyr da det å bli ’født av ånd’? Før Nikodemus’ samtale med Jesus hadde døperen Johannes forkynt at ikke bare vann, men også ånd skulle spille en rolle i forbindelse med dåp. Han sa: «Jeg har døpt dere med vann, men han [Jesus] skal døpe dere med hellig ånd.» (Markus 1:7, 8) Evangelieskribenten Markus forteller om den første gangen det fant sted en slik dåp: «I de dager kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Og straks han kom opp av vannet, så han himlene dele seg og ånden komme ned over ham som en due.» (Markus 1:9, 10) Da Jesus ble fullstendig neddukket i Jordan, ble han døpt med vann. I det øyeblikk han fikk ånden fra himmelen, ble han døpt med hellig ånd.

Omkring tre år etter sin dåp gav Jesus sine disipler denne forsikringen: «Dere skal bli døpt i hellig ånd ikke mange dager etter dette.» (Apostlenes gjerninger 1:5) Når ble de døpt på den måten?

På pinsedagen i år 33 var omkring 120 disipler av Jesus samlet i et hjem i Jerusalem. «Plutselig kom det fra himmelen en lyd liksom av en framfarende sterk vind, og den fylte hele huset hvor de satt. Og tunger liksom av ild kom til syne for dem . . . , og de ble alle fylt med hellig ånd.» (Apostlenes gjerninger 2:1–4) Samme dag ble andre i Jerusalem oppfordret til å la seg døpe i vann. Apostelen Peter sa til en stor forsamling: «Vis anger, og la dere døpe, hver og én av dere, i Jesu Kristi navn til tilgivelse for deres synder, og dere skal få den hellige ånds frie gave.» Hvordan var reaksjonen? «De som av hjertet tok imot hans ord, ble . . . døpt, og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til.» – Apostlenes gjerninger 2:38, 41.

En todelt prosess

Hva viser det vi her har lest om dåp, angående den nye fødsel? Det viser at den nye fødsel finner sted ved en todelt prosess. Legg merke til at Jesus først ble døpt med vann. Deretter fikk han den hellige ånd. På samme måte var de første disiplene først blitt døpt i vann (noen av døperen Johannes), og deretter fikk de den hellige ånd. (Johannes 1:26–36) Også de 3000 som ble omvendt på pinsedagen, ble først døpt med vann, og deretter fikk de den hellige ånd.

Hvordan bør vi, i lys av det som skjedde på pinsedagen i år 33, vente at den nye fødsel skal foregå i vår tid? På samme måte som den foregikk i tilfellet med Jesu apostler og første disipler. Det som skjer først, er at en person angrer sine synder, vender om fra en urett kurs, innvier sitt liv til Jehova Gud for å tilbe og tjene ham og gjør sin innvielse offentlig kjent ved å la seg døpe i vann. Deretter, hvis Gud utvelger ham til å være konge i hans rike, blir han salvet med hellig ånd. Den første delen av denne todelte prosessen (dåp med vann) tar personen selv initiativet til; den andre delen (dåp med ånd) tar Gud initiativet til. Når en person er blitt døpt på begge disse måtene, har han gjennomgått den nye fødsel.

Men hvorfor brukte Jesus formuleringen «født av vann og ånd» da han snakket med Nikodemus? Det gjorde han for å understreke at de som ble døpt med vann og ånd, ville gjennomgå en bemerkelsesverdig forandring. Den neste artikkelen handler om denne siden ved den nye fødsel.

[Fotnote]

Den nye fødsel – hva fører den til?

HVORFOR brukte Jesus uttrykksmåten ’født av ånd’ da han snakket om dåpen med hellig ånd? (Johannes 3:5) Når ordet «fødsel» blir brukt som et billedlig uttrykk, betyr det «begynnelse», som i formuleringen «en ny nasjons fødsel». Ordene «ny fødsel» indikerer altså en «ny begynnelse», en «ny start». De billedlige uttrykkene «født» og «ny fødsel» understreker derfor at det vil være en ny begynnelse i forholdet mellom Gud og dem som blir døpt med hellig ånd. Hvordan skjer denne fullstendige forandringen i forholdet mellom Gud og disse?

Da apostelen Paulus forklarte hvordan Gud forbereder mennesker til å bli med i den himmelske regjering, brukte han en illustrasjon fra familielivet. Han skrev til de kristne på hans tid at de skulle gjennomgå ’adopsjon som sønner’, og at Gud derfor kunne handle med dem «som med sønner». (Galaterne 4:5; Hebreerne 12:7) Eksemplet med adopsjon hjelper en til å forstå hva slags forandring som finner sted når en person blir døpt med hellig ånd. La oss igjen ta for oss illustrasjonen om den unge mannen som vil gå på en skole for studenter som tilhører en urbefolkningsgruppe.

En forandring forårsaket av adopsjon

I illustrasjonen får den unge mannen ikke komme inn på skolen fordi han ikke tilhører urbefolkningen. Forestill deg at det så en dag skjer en stor forandring. Han blir adoptert av en familiefar i urbefolkningen. Hvilken betydning får det for den unge mannen? Fordi han er blitt adoptert, slik at han er blitt mannens sønn, kan han nå få samme rettigheter som andre ungdommer i urbefolkningen – blant annet rett til å gå på denne skolen. Adopsjonen har fullstendig forandret hans muligheter.

Dette illustrerer hva som skjer på en mye mer betydningsfull måte med dem som gjennomgår den nye fødsel. Tenk over noen likheter. Den unge mannen i illustrasjonen kan få skoleplass, men bare hvis han oppfyller kravet for å komme inn – han må tilhøre urbefolkningen. Han kan imidlertid ikke oppfylle det kravet på egen hånd. På lignende måte får noen mennesker en plass i Guds rike, eller himmelske regjering, men bare hvis de oppfyller kravet for å komme inn, nemlig at de er «født på ny». De kan imidlertid ikke oppfylle det kravet på egen hånd, for den nye fødsel avhenger av Gud.

Hva var det som forandret den unge mannens situasjon? Det var adopsjonsprosessen. Den juridiske prosessen forandret selvfølgelig ikke hans natur. Etter adopsjonen var han fortsatt den samme personen. Da de juridiske kravene til adopsjon var blitt oppfylt, fikk han imidlertid en ny status. Han fikk en ny start – en ny fødsel, for å si det slik. Han ble adoptivfarens sønn, noe som gav ham rett til å bli en del av adoptivfarens familie og til å gå på den spesielle skolen.

På lignende måte forandret Jehova situasjonen for en gruppe ufullkomne mennesker ved å ta initiativet til en juridisk prosess for å adoptere dem, slik at de ble hans barn. Paulus, som tilhørte denne gruppen, skrev til trosfeller: «Dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: ’Abba, Far!’ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» (Romerne 8:15, 16) Ja, gjennom adopsjonsprosessen var disse kristne blitt en del av Guds familie; de var blitt «Guds barn». – 1. Johannes 3:1; 2. Korinter 6:18.

Denne adopsjonen foretatt av Gud forandret naturligvis ikke de adoptertes natur, for de fortsatte å være ufullkomne. (1. Johannes 1:8) Men som Paulus videre forklarte, fikk de en ny status da de juridiske kravene til adopsjon var blitt oppfylt. Samtidig gav Guds ånd disse adopterte en overbevisning om at de skulle leve sammen med Kristus i himmelen. (1. Johannes 3:2) Denne overbevisningen, som ikke var til å ta feil av, og som var gitt dem ved hellig ånd, gav dem et helt nytt syn på livet. (2. Korinter 1:21, 22). Ja, de fikk en ny start – billedlig talt en ny fødsel.