La oss vandre i Jehovas frykt

«Idet [menigheten] vandret i Jehovas frykt og i den hellige ånds trøst, fortsatte den å vokse.» — APOSTLENES GJERNINGER 9: 31, NW.

1, 2. a) Hva var det som skjedde da den kristne menighet gikk inn i en periode med fred? b) Hva gjør Jehova, selv om han tillater forfølgelse?

EN DISIPPEL stod overfor den aller største prøve. Ville han bevare sin ulastelighet overfor Gud? Ja! Han hadde vandret i frykt for Jehova Gud, sin Skaper, og kom til å dø som et trofast vitne for ham.

² Denne gudfryktige mannen som bevarte sin ulastelighet, var Stefanus, «en mann fylt av tro og Hellig Ånd». (Apostlenes gjerninger 6: 5) Mordet på ham satte i gang en bølge av forfølgelse, men deretter gikk menigheten i hele Judea, Galilea og Samaria inn i en periode med fred og ble åndelig oppbygd. Den ’vandret i Jehovas frykt og i den hellige ånds trøst og fortsatte å vokse’. (Apostlenes gjerninger 9: 31, NW) Som Jehovas vitner i vår tid kan vi være forvisset om at Gud vil velsigne oss, enten vi opplever fred eller forfølgelse, slik Apostlenes gjerninger, kapitlene 6 til 12, viser. La oss derfor vandre i ærefrykt for Gud når vi blir forfulgt, eller bruke en eventuell pause i forfølgelsen til å bygge oss opp i åndelig henseende og bli mer aktive i tjenesten for ham. — 5. Mosebok 32: 11, 12; 33: 27.

Trofast helt til slutt

3. Hvilket problem ble løst i Jerusalem, og hvordan?

³ Hvis det skulle oppstå problemer i en tid med fred, kan god organisering bidra til å løse dem. (6: 1—7) Gresktalende jøder i Jerusalem klaget over at deres enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen av mat, til fordel for jødiske troende som snakket hebraisk. Dette problemet ble løst da apostlene utnevnte sju menn til å ta hånd om «dette nødvendige arbeid» (NW). En av dem var Stefanus.

4. Hvordan reagerte Stefanus på de falske anklagene?

⁴ Den gudfryktige Stefanus ble imidlertid snart stilt på prøve. (6: 8—15) Det opptrådte noen menn som diskuterte med Stefanus. Noen av dem var fra ’synagogen for frigitte’, kanskje jøder som var blitt tatt til fange av romerne, og som siden var blitt satt fri, eller jødiske proselytter som en gang hadde vært slaver. Fordi hans fiender ikke kunne stå seg mot den visdom og ånd som han talte med, førte de ham fram for Sanhedrinet. Der sa noen falske vitner: ’Vi hørte denne mannen si at Jesus skal rive ned templet og forandre skikker vi har fra Moses.’ Men til og med Stefanus’ motstandere kunne se at han ikke var en som hadde gjort noe galt, men at ansiktet hans var preget av opphøyd ro, som ansiktet til en engel, et sendebud for Gud som var sikker på at han hadde Guds støtte. Det var helt annerledes enn deres ansikter, som var preget av hat og ondskap fordi de lot seg bruke av Satan.

5. Hva la Stefanus vekt på i sitt vitnesbyrd?

⁵ Da Stefanus ble forhørt av øverstepresten Kaifas, avla han et fryktløst vitnesbyrd. (7: 1—53) Den oversikt han gav over Israels historie, viste at Gud hadde til hensikt å sette til side Moseloven og tempeltjenesten da Messias kom. Stefanus sa at Moses, den befrier som alle jøder hevdet at de æret, ble forkastet av israelittene, akkurat som de nå også forkastet Ham som kom med en større utfrielse. Ved å si at Gud ikke bor i hus som er bygd av menneskehånd, viste Stefanus at templet og dets tilbedelsesordning skulle opphøre å eksistere. Men ettersom hans dommere ikke fryktet Gud eller ville lære Hans vilje å kjenne, sa han: ’Stivnakker som dere er, står dere alltid Den Hellige Ånd imot. Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham.’

6. a) Hvilken trosstyrkende opplevelse fikk Stefanus før han døde? b) Hvorfor kunne Stefanus med rette si: «Herre Jesus, ta imot min ånd»?

⁶ Stefanus’ fryktløse vitnesbyrd førte til at han ble drept. (7: 54—60) Dommerne ble rasende over at han avslørte at de var medskyldig i Jesu død. Men Stefanus’ tro ble virkelig styrket da han ’rettet blikket mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd’. Stefanus kunne nå se sine fiender i øynene i forvissning om at han hadde gjort Guds vilje. Selv om Jehovas vitner i vår tid ikke får syner, kan vi erfare en lignende gudgitt, opphøyd ro når vi blir forfulgt. Da Stefanus’ fiender hadde drevet ham foran seg utenfor Jerusalem, begynte de å steine ham, og han bad: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Det var passende at han gjorde det, for Gud hadde gitt Jesus myndighet til å oppreise andre til liv. (Johannes 5: 26; 6: 40; 11: 25, 26) Stefanus falt på kne og ropte: «Herre, tilregn dem ikke denne synd.» Så sovnet han inn i døden som en martyr, som så mange av Jesu etterfølgere har gjort siden den gang, også i nyere tid.

Forfølgelse fører til at det gode budskap blir utbredt

7. Hva førte forfølgelsen til?

⁷ Stefanus’ død førte i virkeligheten til at det gode budskap ble utbredt. (8: 1—4) Forfølgelse førte til at alle disiplene, bortsett fra apostlene, ble spredt omkring i hele Judea og Samaria. Saulus, som var enig i mordet på Stefanus, gikk som et rasende dyr løs på menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut Jesu etterfølgere og kastet dem i fengsel. Etter hvert som disiplene, som var blitt spredt, fortsatte å forkynne, ble Satans plan forpurret. Den gikk ut på å få de gudfryktige Rikets forkynnere til å slutte å forkynne, ved å forfølge dem. Også i vår tid har forfølgelse ofte ført til at det gode budskap er blitt utbredt, eller til at oppmerksomheten er blitt rettet mot forkynnelsen av Riket.

8. a) Hva førte forkynnelsen i Samaria til? b) Hvordan brukte Peter den andre nøkkelen som Jesus hadde betrodd ham?

⁸ Evangelisten Filip drog til Samaria, og «der forkynte han Kristus». (8: 5—25) Det var stor glede i denne byen da det gode budskap ble forkynt, urene ånder ble drevet ut og folk ble helbredet. Apostlene i Jerusalem sendte Peter og Johannes til Samaria, og da de bad og la hendene på dem som var blitt døpt, fikk de nye disiplene den hellige ånd. En mann som het Simon, som tidligere hadde vært magiker og nylig var blitt døpt, prøvde å kjøpe denne evnen for penger, men Peter sa: ’Måtte både du og pengene dine forgå! Ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud.’ Simon fikk høre at han skulle angre og be Jehova om tilgivelse, og han bad apostlene gå i forbønn for ham. Dette bør anspore alle som frykter Jehova i vår tid, til å be ham hjelpe dem til å bevare og beskytte sitt hjerte. (Ordspråkene 4: 23) (Fra denne begivenheten kommer ordet «simoni», som betyr «kjøp og salg av geistlig embete».) Peter og Johannes forkynte det gode budskap i mange av Samarias landsbyer. Peter brukte på den måten den andre av de nøklene Jesus hadde gitt ham, for å åpne kunnskapens og mulighetens dør for samaritanene, slik at de kunne komme inn i det himmelske rike. — Matteus 16: 19, NW.

9. Hvem var den etiopieren som Filip forkynte for, og hvorfor kunne han bli døpt?

⁹ Guds engel gav så Filip et nytt oppdrag. (8: 26—40) I en vogn på veien fra Jerusalem til Gasa satt det en «evnukk» (NW), en embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake. Han var ikke evnukk i fysisk forstand, en som ikke hadde adgang til den jødiske menighet. Han var en omskåren proselytt som hadde reist til Jerusalem for å tilbe. (5. Mosebok 23: 1) Filip oppdaget at han satt og leste i Jesajas bok. Filip ble bedt opp i vognen, og han drøftet Jesajas profeti og ’forkynte evangeliet om Jesus for ham’. (Jesaja 53: 7, 8) Snart utbrøt etiopieren: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Det var ingenting som var til hinder for det, siden han hadde kjennskap til Gud og nå hadde fått tro på Kristus. Filip døpte derfor etiopieren, som lykkelig fortsatte sin reise. Er det noe til hinder for at du blir døpt?

En som har forfulgt de kristne, blir omvendt

10, 11. Hva skjedde med Saulus fra Tarsus på veien til Damaskus og kort tid senere?

¹⁰ I mellomtiden gikk Saulus inn for å få Jesu etterfølgere til å fornekte sin tro ved å true dem med fengsel eller henrettelse. (9: 1⁠—18a) Øverstepresten (sannsynligvis Kaifas) gav ham brev til synagogene i Damaskus med fullmakt til å føre i lenker til Jerusalem både menn og kvinner som hørte til «veien», det levesett som er basert på Kristi eksempel. Da han nærmet seg Damaskus ved middagstid, strålte det et lys fra himmelen, og en røst spurte: «Saul, hvorfor forfølger du meg?» De som var sammen med Saulus, «hørte nok lyden av en røst» (NW), men forstod ikke det som ble sagt. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 22: 6, 9.) Denne delvise åpenbaringen av den herliggjorte Jesus var nok til å gjøre Saulus blind. Gud brukte disippelen Ananias til å gi ham synet tilbake.

¹¹ Etter at denne mannen som tidligere hadde forfulgt de kristne, var blitt døpt, ble han selv forfulgt. (9: 18b—25) Jødene i Damaskus ville drepe ham. Men en natt firte disiplene ham ned «gjennom en åpning i muren» (NW), sannsynligvis i en stor flettet kurv som var laget av reip eller av kvister som var tvunnet sammen. (2. Korinter 11: 32, 33) Åpningen kan ha vært et vindu i en disippels hus som var bygd inn i muren. Det var ikke feigt å flykte for fiendene og fortsette å forkynne.

12. a) Hva skjedde med Saulus i Jerusalem? b) Hvordan gikk det med menigheten?

¹² I Jerusalem hjalp Barnabas disiplene til å godta Saulus som en trosfelle. (9: 26—31) Der diskuterte Saulus fryktløst med gresktalende jøder, som også prøvde å få ham drept. Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus, hans hjemby i Kilikia. Menigheten i hele Judea, Galilea og Samaria ’hadde nå fred og ble bygd opp’ åndelig sett. Ettersom den «vandret i Jehovas frykt og i den hellige ånds trøst, fortsatte den å vokse». (NW) For et godt eksempel dette er for alle menigheter i vår tid som ønsker Jehovas velsignelse!

Hedninger kommer til tro

13. Hvilke mirakler gjorde Gud Peter i stand til å utføre i Lod og Jaffa?

¹³ Peter var også travelt opptatt. (9: 32—43) I Lod på Saron-sletten helbredet han Æneas, som var lam. Denne helbredelsen fikk mange til å vende om til Herren. I Jaffa ble den avholdte disippelen Dorkas (Tabita) syk og døde. Da Peter kom, viste sørgende enker ham de plaggene som Dorkas hadde sydd, og som de kanskje hadde på seg. Han oppreiste Dorkas, og da nyheten om dette spredte seg, var det mange som kom til tro. I Jaffa bodde Peter hos garveren Simon, som bodde ved sjøen. Garvere la dyrehuder i bløt i sjøen og behandlet dem med kalk før de fjernet hårene. Hudene ble gjort om til lær ved at de ble garvet med stoffer fra bestemte planter.

14. a) Hvem var Kornelius? b) Hva kan sies om de bønnene Kornelius bad?

¹⁴ På den tiden (år 36) skjedde det en bemerkelsesverdig utvikling et annet sted. (10: 1—8) I Cæsarea bodde den fromme hedningen Kornelius, som var romersk centurion med kommando over en hæravdeling på omkring 100 mann. Han var sjef for «Den italiske bataljon», som øyensynlig bestod av rekrutter som var romerske borgere og frigitte i Italia. Selv om Kornelius fryktet Gud, var han ikke en jødisk proselytt. I et syn sa en engel til ham at hans bønner var ’steget opp til Gud, så han var blitt minnet om ham’. Selv om Kornelius på det tidspunkt ikke hadde innviet seg til Jehova, ble bønnen hans besvart. Men som engelen befalte, sendte han bud på Peter.

15. Hva var det som skjedde mens Peter bad på taket på Simons hus?

¹⁵ I mellomtiden fikk Peter et syn mens han var på taket på Simons hus for å be. (10: 9—23) I henrykkelse så han at det ned fra himmelen dalte noe som lignet en duk, som var full av urene, firbente skapninger, krypdyr og fugler. Peter fikk beskjed om å slakte og spise, men han sa at han aldri hadde spist noe vanhellig og urent. «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent,» ble det sagt til ham. Synet gjorde Peter forvirret, men han gjorde som ånden befalte. Han og seks jødiske brødre fulgte derfor med Kornelius’ utsendinger. — Apostlenes gjerninger 11: 12.

16, 17. a) Hva fortalte Peter Kornelius og dem som var samlet hjemme hos Kornelius? b) Hva skjedde mens Peter fremdeles talte?

¹⁶ Nå skulle de første hedninger straks få høre det gode budskap. (10: 24—43) Da Peter og hans følge kom til Cæsarea, ventet Kornelius og hans slektninger og nærmeste venner på dem. Kornelius falt ned for Peters føtter og «bøyde seg ærbødig for ham» (NW), men apostelen avslo ydmykt å bli vist en slik ærbødighet. Han snakket om hvordan Jehova salvet Jesus som Messias med hellig ånd og kraft, og forklarte at alle som viser tro på ham, får tilgivelse for sine synder.

¹⁷ Jehova gikk nå til handling. (10: 44—48) Mens Peter fremdeles talte, utøste Gud den hellige ånd over disse troende hedningene. Der og da ble de avlet ved Guds ånd og ble inspirert til å snakke fremmede språk og prise ham. De ble derfor med rette døpt i Jesu Kristi navn. Slik gikk det til at Peter brukte den tredje nøkkelen, for å åpne kunnskapens og mulighetens dør for gudfryktige hedninger, slik at de kunne komme inn i det himmelske rike. — Matteus 16: 19, NW.

18. Hvordan reagerte de jødiske brødrene da Peter forklarte at hedninger var blitt døpt med den hellige ånd?

¹⁸ Senere, i Jerusalem, begynte «de som var tilhengere av omskjærelsen» (NW), å strides med Peter. (11: 1—18) Da han forklarte hvordan hedningene var blitt døpt med den hellige ånd, slo hans jødiske brødre seg til ro og priste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om og vinne livet!» Vi bør også være mottagelige når det blir gjort klart for oss hva som er Guds vilje.

Det opprettes en menighet av hedninger

19. Hvordan gikk det til at disiplene ble kalt kristne?

¹⁹ Den første hedningkristne menighet ble nå opprettet. (11: 19—26) Da disiplene ble spredt som følge av den forfølgelse som brøt løs på grunn av Stefanus, drog noen av dem til Antiokia i Syria, som var kjent for uren tilbedelse og moralsk forderv. Da de forkynte det gode budskap for gresktalende mennesker der, var ’Herrens hånd med dem’, og mange kom til tro. Barnabas og Saulus underviste der i et år, og «det var i Antiokia at disiplene ved guddommelig forsyn først ble kalt kristne» (NW). Jehova ledet det utvilsomt slik at de ble kalt det, ettersom det greske ordet khre·ma·tiʹzo betyr «å bli kalt ved guddommelig forsyn» og i Bibelen alltid blir brukt i forbindelse med det som er fra Gud.

20. Hva forutsa Agabus, og hvordan reagerte menigheten i Antiokia?

²⁰ Gudfryktige profeter kom også til Antiokia fra Jerusalem. (11: 27—30) En av dem var Agabus, som «varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle ramme hele verden». Denne profetien ble oppfylt under den romerske keiser Claudius (som hersket i årene 41—54), og historieskriveren Josefus omtaler denne ’store hungersnød’. (Jewish Antiquities, XX, 51 [ii, 5]; XX, 101 [v, 2]) Ansporet av kjærlighet sendte menigheten i Antiokia en gave til sine nødstilte brødre i Judea. — Johannes 13: 35.

De lar seg ikke stanse av forfølgelse

21. Hva gjorde Herodes Agrippa I med Peter, men hvordan gikk det?

²¹ Perioden med fred sluttet da Herodes Agrippa I begynte å forfølge dem som fryktet Jehova i Jerusalem. (12: 1—11) Herodes lot Jakob bli henrettet med sverd. Kanskje Jakob ble halshogd som den første apostelen som led martyrdøden. Da Herodes merket at jødene likte dette, kastet han Peter i fengsel. Apostelen var øyensynlig lenket til en soldat på hver side, mens to andre bevoktet cellen. Herodes planla å henrette ham etter påsken og de usyrede brøds høytid (14.—21. nisan), men de bønnene menigheten bad for ham, ble besvart akkurat tidsnok, som våre bønner også ofte blir. Dette skjedde da Guds engel mirakuløst satte apostelen fri.

22. Hva skjedde da Peter gikk til huset hvor Maria, mor til Markus, bodde?

²² Peter befant seg snart utenfor huset til Maria (mor til Johannes Markus), som tydeligvis var et møtested for de kristne. (12: 12—19) Der ute i mørket banket han på ytterdøren, og tjenestepiken Rode kjente igjen stemmen hans, men hun lot ham stå utenfor den låste døren. Først trodde kanskje disiplene at Gud hadde sendt en engel som representerte Peter og snakket med en stemme som var lik hans. Men da de åpnet for Peter, sa han til dem at de skulle fortelle Jakob og brødrene (kanskje eldste) at han var blitt utfridd. Så forlot han dem og gikk under jorden uten å fortelle hvor han skulle, for ikke å utsette dem eller seg selv for fare i tilfelle de skulle bli forhørt. Herodes ettersøkte ham, men fant ham ikke. Han befalte at vaktene «skulle føres bort og straffes» (NW), sannsynligvis henrettes.

23. Hvordan endte Herodes Agrippas styre, og hva kan vi lære av det?

²³ I år 44 fikk Herodes Agrippas styre en brå slutt i Cæsarea, da han var 54 år gammel. (12: 20—25) Han var forbitret på fønikerne i Tyrus og Sidon, som bestakk hans tjener Blastus for å få ham til å sørge for at de fikk audiens, så de kunne be om fred. På den ’fastsatte dag’ (som også var en høytid til ære for Claudius Cæsar) tok Herodes på seg sitt kongelige skrud, satte seg og begynte å tale til folket. Forsamlingen ropte: «Her taler en gud, ikke et menneske.» Øyeblikkelig slo Jehovas engel ham «fordi han ikke hadde gitt Gud æren». Herodes «ble oppspist av ormer og døde». Måtte dette advarende eksemplet få oss til å fortsette å vandre i frykt for Jehova. Måtte det få oss til å sky stolthet og gi ham æren for det vi utretter som hans folk.

24. Hva vil en senere artikkel vise med hensyn til vekst?

²⁴ Til tross for Herodes’ forfølgelse ’hadde Guds ord fremgang og spredte seg vidt omkring’. Som en senere artikkel vil vise, kunne disiplene i virkeligheten vente en enda større vekst. Hvorfor? Fordi de «vandret i Jehovas frykt».

Hva svarer du?

◻ Hvordan viste Stefanus at han fryktet Jehova, slik mange av Guds tjenere har gjort siden den gang?

◻ Hvilken virkning hadde Stefanus’ død på forkynnelsen av Riket? Er det en parallell til dette i vår tid?

◻ Hvordan gikk det til at Saulus fra Tarsus, som hadde forfulgt de kristne, begynte å frykte Jehova?

◻ Hvem var de første hedninger som kom til tro?

◻ Hvordan viser Apostlenes gjerninger, kapittel 12, at de som frykter Jehova, ikke lar seg stanse av forfølgelse?

[Bilde på side 16]

Et lys strålte fra himmelen, og en røst spurte: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»