’Døden skal bli gjort til intet’
«Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.» — 1. KORINTER 15: 26.
1, 2. a) Hvilket håp viste apostelen Paulus at det er for de døde? b) Hvilket spørsmål stilte Paulus angående oppstandelsen?
«JEG tror på . . . kjødets oppstandelse og evig liv.» Slik heter det i den apostoliske trosbekjennelse. Både katolikker og protestanter framsier den lydig uten å være klar over at deres tro har mer til felles med gresk filosofi enn med noe apostlene noen gang trodde. Apostelen Paulus forkastet gresk filosofi og trodde ikke på en udødelig sjel. Likevel trodde han fullt og fast på et framtidig liv og skrev under inspirasjon: «Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.» (1. Korinter 15: 26) Hva innebærer dette egentlig for den døende menneskehet?
2 La oss gå tilbake til Paulus’ redegjørelse for oppstandelsen i 1. Korinter, kapittel 15, og finne svaret på dette spørsmålet. Du husker sikkert at Paulus i de innledende versene slo fast at læren om oppstandelsen er en viktig del av den kristne lære. Senere stiller han et direkte spørsmål: «Noen vil likevel si: ’Hvordan skal de døde bli oppreist? Ja, med hva slags legeme kommer de?’» — 1. Korinter 15: 35.
Hva slags legeme?
3. Hvorfor forkastet noen troen på oppstandelsen?
3 Da Paulus stilte dette spørsmålet, kan det godt tenkes at han hadde til hensikt å motvirke innflytelsen fra Platons filosofi. Platon lærte at mennesket har en udødelig sjel som lever videre når legemet dør. For dem som hadde vokst opp med en slik forestilling, kan den kristne lære utvilsomt ha virket unødvendig. Hvis sjelen overlever døden, hva skal da oppstandelsen tjene til? De kan sannsynligvis ha ment at læren om oppstandelsen var ulogisk. Når først legemet er blitt til støv, hvordan kan det da finne sted en oppstandelse? Bibelkommentatoren Heinrich Meyer sier at enkelte kristnes motvilje muligens var basert «på den filosofiske forutsetning at en gjenoppbygging av legemets materie var umulig».
4, 5. a) Hvorfor var de troløses innvendinger ufornuftige? b) Forklar Paulus’ illustrasjon angående et «nakent korn». c) Hva slags legeme gir Gud de oppstandne salvede?
4 Paulus avslører tomheten i deres resonnement: «Du ufornuftige menneske! Det du sår, blir ikke gjort levende uten at det først dør; og når det gjelder det du sår, sår du ikke det legemet som skal bli til, men et nakent korn, det kan være av hvete eller av et hvilket som helst av de andre kornslagene; men Gud gir det et legeme slik som det har behaget ham, og til hvert av såkornene dets eget legeme.» (1. Korinter 15: 36—38) Gud skulle ikke oppreise de legemene menneskene hadde mens de var på jorden. Det skulle derimot finne sted en forvandling.
5 Paulus sammenligner oppstandelsen med spiringen av et frø. Et lite såkorn av hvete ligner ikke på den planten som vil vokse fram av det. I et leksikon heter det: «Når et frø begynner å spire, absorberer det store mengder vann. Vannet forårsaker mange kjemiske forandringer i frøet. Det får også frøets indre vev til å svelle opp og bryte gjennom frøskallet.» (The World Book Encyclopedia) Frøet dør i realiteten som frø betraktet og blir til en spirende plante. «Gud gir det et legeme» ved at han har fastsatt de vitenskapelige lover som styrer dets utvikling, og hvert frø får et legeme i samsvar med sitt slag. (1. Mosebok 1: 11) På lignende måte dør også salvede kristne som mennesker. Senere, til Guds fastsatte tid, bringer han dem tilbake til liv i helt nye legemer. Som Paulus sa til filipperne: «Jesus Kristus . . . skal omdanne vårt ydmykede legeme så det blir gjort likt hans herlige legeme.» (Filipperne 3: 20, 21; 2. Korinter 5: 1, 2) De blir oppreist i åndelige legemer og får leve i de åndelige sfærer. — 1. Johannes 3: 2.
6. Hvorfor er det fornuftig å tro at Gud kan tilveiebringe passende åndelige legemer for de oppstandne salvede?
6 Er dette for vanskelig å tro? Nei, Paulus resonnerer videre og sier at det er mange slags dyrekropper. Deretter peker han på at det er forskjell på himmelske engler og mennesker av kjøtt og blod: «Det er himmelske legemer og jordiske legemer.» Det er også stor variasjon i det livløse skaperverk. «Stjerne skiller seg fra stjerne i glans,» sa Paulus lenge før astronomene oppdaget himmellegemer som blå stjerner, røde kjemper og hvite dverger. Er det ikke i betraktning av dette fornuftig å regne med at Gud kan tilveiebringe passende åndelige legemer for de oppstandne salvede? — 1. Korinter 15: 39—41.
7. Hva betyr uforgjengelighet? Hva betyr udødelighet?
7 Paulus sier videre: «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det blir oppreist i uforgjengelighet.» (1. Korinter 15: 42) Et menneskelegeme er forgjengelig, selv når det er fullkomment. Det kan bli drept. Paulus sa for eksempel at den oppstandne Jesus «ikke mer skulle vende tilbake til forgjengelighet». (Apostlenes gjerninger 13: 34) Han skulle aldri vende tilbake til et liv i et forgjengelig, om enn fullkomment, menneskelig legeme. De legemene Gud gir de oppstandne salvede, er uforgjengelige — de kan ikke dø eller gå i forråtnelse. Paulus fortsetter: «Det blir sådd i vanære, det blir oppreist i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det blir oppreist i kraft. Det blir sådd et fysisk legeme, det blir oppreist et åndelig legeme.» (1. Korinter 15: 43, 44) Videre sier Paulus: «Dette dødelige må ikle seg udødelighet.» Udødelighet vil si endeløst, uutslettelig liv. (1. Korinter 15: 53; Hebreerne 7: 16) På denne måten bærer de oppstandne «bildet av den himmelske», av Jesus, som muliggjorde deres oppstandelse. — 1. Korinter 15: 45—49.
8. a) Hvordan vet vi at de oppstandne er de samme personer som de var mens de levde på jorden? b) Hvilke profetier blir oppfylt når oppstandelsen finner sted?
8 Til tross for denne forvandlingen er de oppstandne fremdeles de samme personer som de var før de døde. De blir oppreist med de samme minner og de samme ekte kristne egenskaper. (Malaki 3: 3; Åpenbaringen 21: 10, 18) I denne henseende ligner de Jesus Kristus. Han hadde en ånds skikkelse og ble forvandlet til å være i et menneskes skikkelse. Deretter døde han og ble oppreist som en ånd. Likevel slås det fast at «Jesus Kristus er den samme i går og i dag og for evig». (Hebreerne 13: 8) For et strålende privilegium de salvede har! Paulus sier: «Men når dette forgjengelige ikler seg uforgjengelighet og dette dødelige ikler seg udødelighet, da vil den uttalelsen som står skrevet, gå i oppfyllelse: ’Døden er oppslukt for evig.’ ’Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?’» — 1. Korinter 15: 54, 55; Jesaja 25: 8; Hosea 13: 14.
En jordisk oppstandelse?
9, 10. a) Hva menes det med «enden» i 1. Korinter 15: 24, og hvilke begivenheter finner sted i den forbindelse? b) Hva må skje for at døden skal bli gjort til intet?
9 Finnes det noen framtid for de millioner av mennesker som ikke har dette håpet om å oppnå udødelig liv som åndeskapninger i himmelen? Ja, absolutt. Etter at Paulus har forklart at den himmelske oppstandelse finner sted under Kristi nærvær, peker han på hva som videre skal skje: «Deretter enden, når han overgir riket til sin Gud og Far, når han har gjort all regjering og all myndighet og makt til intet.» — 1. Korinter 15: 23, 24.
10 «Enden» er slutten på Kristi tusenårsrike, når Jesus ydmykt og lojalt overgir Riket til sin Gud og Far. (Åpenbaringen 20: 4) Guds hensikt som går ut på å «samle alt sammen igjen i Kristus», vil da være fullført. (Efeserne 1: 9, 10) Men først vil Kristus ha tilintetgjort «all regjering og all myndighet og makt» som står Guds suverene vilje imot. Dette dreier seg om mer enn den ødeleggelsen som blir forvoldt i Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 16; 19: 11—21) Paulus sier: «[Kristus] må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.» (1. Korinter 15: 25, 26) Ja, alle spor etter den adamittiske synd og død vil være fjernet. Gud vil da nødvendigvis ha tømt «minnegravene» ved å bringe de døde tilbake til livet. — Johannes 5: 28.
11. a) Hvordan vet vi at Gud kan gjenskape menneskesjeler som er døde? b) Hva slags legeme vil Gud gi dem som blir gjenreist til liv på jorden?
11 Dette betyr at menneskesjeler blir gjenskapt. Er det umulig? Nei, for Salme 104: 29, 30 forsikrer oss om at Gud kan gjøre det: «Hvis du tar deres ånd bort, utånder de, og til sitt støv vender de tilbake. Hvis du sender din ånd ut, blir de skapt.» Selv om de oppstandne kommer til å være de samme personene som de var før de døde, behøver de ikke å ha det samme legeme. Gud vil gi dem et legeme slik som det behager ham, akkurat som han gjør med dem som blir oppreist til liv i himmelen. Deres nye legeme kommer utvilsomt til å være fysisk friskt og i rimelig grad ligne deres opprinnelige legeme, slik at de blir gjenkjent av sine kjære.
12. Når kommer den jordiske oppstandelsen til å finne sted?
12 Når kommer den jordiske oppstandelsen til å finne sted? Marta sa om sin døde bror, Lasarus: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» (Johannes 11: 24) Hvordan visste hun det? Oppstandelsen var et omstridt tema på hennes tid, siden fariseerne trodde på den, men ikke saddukeerne. (Apostlenes gjerninger 23: 8) Marta må likevel ha hatt kjennskap til førkristne vitner som håpet på oppstandelsen. (Hebreerne 11: 35) Hun kan også ha forstått ut fra Daniel 12: 13 at oppstandelsen skal finne sted på den siste dag. Hun kan også ha lært det av Jesus selv. (Johannes 6: 39) Den «siste dag» faller sammen med Kristi tusenårsrike. (Åpenbaringen 20: 6) Forestill deg den begeistringen som kommer til å rå på den «dag» da denne store begivenheten begynner å inntreffe! — Jevnfør Lukas 24: 41.
Hvem kommer tilbake?
13. Hvilket syn av oppstandelsen fortelles det om i Åpenbaringen 20: 12—14?
13 I Åpenbaringen 20: 12—14 fortelles det om Johannes’ syn av den jordiske oppstandelse: «Jeg så de døde, de store og de små, stå foran tronen, og bokruller ble åpnet. Men en annen bokrull ble åpnet; det er livets bokrull. Og de døde ble dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger. Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger. Og døden og Hades ble kastet i ildsjøen. Dette betyr den annen død, ildsjøen.»
14. Hvem vil være blant de oppstandne?
14 Oppstandelsen vil være for både «de store og de små», både framstående og uanselige mennesker som har levd og dødd. Også barn vil være blant de oppstandne. (Jeremia 31: 15, 16) I Apostlenes gjerninger 24: 15 blir en annen viktig detalj åpenbart: «Det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» Trofaste menn og kvinner fra fortiden, for eksempel Abel, Enok, Noah, Abraham, Sara og Rahab, kommer til å være blant de mer framstående av «de rettferdige». (Hebreerne 11: 1—40) Tenk deg hvordan det vil være å kunne samtale med dem og få høre detaljer fra noen som var øyenvitner til bibelske begivenheter som skjedde for lenge siden! «De rettferdige» kommer også til å omfatte de mange tusen gudfryktige mennesker som har dødd i den senere tid, og som ikke hadde et himmelsk håp. Er det noen i din familie eller noen andre du har vært glad i, som sannsynligvis vil være blant dem? Det er til stor trøst å vite at du vil kunne se dem igjen. Men hvem er de «urettferdige» menneskene som også skal komme tilbake? De omfatter millioner, kanskje milliarder, av mennesker som har dødd uten å få anledning til å lære om og leve etter Bibelens sannhet.
15. Hva vil det si at de som kommer tilbake, skal bli ’dømt etter de ting som står skrevet i bokrullene’?
15 Hvordan vil så de som kommer tilbake, bli ’dømt etter de ting som står skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger’? Disse bokrullene er ikke opptegnelser om deres gjerninger i fortiden. Da de døde, ble de frikjent fra de syndene de begikk mens de levde. (Romerne 6: 7, 23) Men oppstandne mennesker vil fremdeles være underlagt den adamittiske synd. Det må derfor være slik at disse bokrullene inneholder guddommelige retningslinjer som alle må følge for fullt ut å kunne ha gagn av Jesu Kristi offer. Når det siste spor etter den adamittiske synd er fjernet, skal «døden bli gjort til intet» i videste forstand. Ved slutten av de tusen år vil Gud «være alt for alle». (1. Korinter 15: 28) Da vil menneskene ikke lenger ha behov for en Øversteprests eller Gjenløsers mellomkomst. Alle mennesker vil være løftet opp til en slik fullkommen tilstand som Adam opprinnelig befant seg i.
En oppstandelse preget av orden
16. a) Hvorfor er det rimelig å tro at oppstandelsen vil foregå på en ordnet måte? b) Hvem vil sannsynligvis være blant de første som kommer tilbake fra de døde?
16 Siden den himmelske oppstandelse skjer på en ordnet måte, «hver og én i sin egen orden», er det innlysende at den jordiske oppstandelse ikke kommer til å skape en kaotisk befolkningseksplosjon. (1. Korinter 15: 23) Forståelig nok kommer de som nylig er oppreist, til å trenge omsorg. (Jevnfør Lukas 8: 55.) De vil ha behov for underhold på det fysiske plan og — enda viktigere — åndelig hjelp til å oppnå livgivende kunnskap om Jehova Gud og Jesus Kristus. (Johannes 17: 3) Hvis alle skulle komme tilbake samtidig, ville det være umulig å ta seg av dem godt nok. Det er rimelig å regne med at oppstandelsen vil finne sted progressivt. Trofaste kristne som har dødd like før slutten på Satans tingenes ordning, vil sannsynligvis være blant de første som blir oppreist. Vi kan vente at også de trofaste menn fra fortiden som skal tjene som «fyrster», vil få en tidlig oppstandelse. — Salme 45: 16.
17. Hvilke spørsmål angående oppstandelsen sier Bibelen ikke noe om, og hvorfor bør de kristne ikke være overdrevent opptatt av slike spørsmål?
17 Vi bør likevel ikke uttale oss dogmatisk om slike saker. Det er mange spørsmål Bibelen ikke sier noe om. Den kommer ikke med en detaljert forklaring på hvordan, når eller på hvilke steder de enkelte mennesker kommer til å oppstå. Den opplyser oss ikke om hvordan de som kommer tilbake, skal skaffes hus, mat og klær. Vi kan heller ikke si med sikkerhet hvordan Jehova vil ordne med gjenreiste barns oppdragelse og omsorg, eller hvordan han vil ta seg av bestemte situasjoner som kan angå våre venner og vår nærmeste familie. Det er nok naturlig å være opptatt av slike spørsmål, men det ville være uklokt å bruke tid på å forsøke å besvare spørsmål som for tiden ikke lar seg besvare. Det vi må være opptatt av, er å tjene Jehova trofast og oppnå evig liv. De salvede kristne har sitt håp rettet mot en herlig, himmelsk oppstandelse. (2. Peter 1: 10, 11) De «andre sauer» håper på en evig arv i Guds rikes jordiske område. (Johannes 10: 16; Matteus 25: 33, 34) Når det gjelder de mange detaljene om oppstandelsen som vi ikke vet noe om, stoler vi ganske enkelt på Jehova. Vår framtidige lykke hviler trygt hos Ham som kan ’mette alt levende med hva det ønsker’. — Salme 145: 16; Jeremia 17: 7.
18. a) Hvilken seier henviser Paulus til? b) Hvorfor har vi full tillit til oppstandelseshåpet?
18 Paulus avslutter sin redegjørelse med ordene: «Gud være takk, for han gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!» (1. Korinter 15: 57) Ja, seieren over den adamittiske død blir vunnet ved Jesu Kristi gjenløsningsoffer, og både de salvede og de «andre sauer» blir delaktige i denne seieren. De «andre sauer» som lever i vår tid, har naturligvis et håp som er spesielt for denne generasjon. Som en del av en stadig voksende «stor skare» har de mulighet til å overleve den forestående «store trengsel» uten å dø i det hele tatt. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Men de av dem som dør på grunn av «tid og uforutsett hendelse» eller for Satans representanters hånd, kan ha håp om en oppstandelse. — Forkynneren 9: 11.
19. Hvilken formaning må alle kristne i vår tid gi akt på?
19 Vi ser derfor med forventning fram til den strålende dag da døden skal bli gjort til intet. Vår urokkelige tillit til Jehovas løfte om oppstandelsen gir oss et realistisk syn på forholdene. Uansett hva som skjer med oss i dette liv — selv om vi skulle dø — kan ikke noe frata oss den belønning som Jehova har lovt. Den formaningen Paulus til slutt kommer med til korinterne, er derfor like passende i vår tid som den var for 2000 år siden: «Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» — 1. Korinter 15: 58.
Kan du forklare dette?
◻ Hvordan besvarte Paulus spørsmålet om hva slags legeme de salvede skulle ha når de ble oppreist?
◻ Hvordan og når vil døden til slutt bli gjort til intet?
◻ Hvem vil komme fram i den jordiske oppstandelse?
◻ Hvordan bør vi stille oss til spørsmål som Bibelen ikke sier noe om?
[Bilde på side 20]
Et frø «dør» ved at det gjennomgår en omfattende forandring
[Bilder på side 23]
Trofaste menn og kvinner fra fortiden, for eksempel Noah, Abraham, Sara og Rahab, kommer til å være blant dem som blir oppreist
[Bilde på side 24]
Det blir en glederik tid når oppstandelsen finner sted