Fem vanlige feilslutninger — la deg ikke narre av dem!

«LA INGEN narre dere med tomme ord!»a Dette rådet ble gitt for nesten 2000 år siden, og det er fortsatt et godt råd. I dag blir vi bombardert med røster som skal overtale og overbevise oss: filmstjerner som selger kosmetikk, politikere som fremmer politiske synspunkter, selgere som oppreklamerer varer, prester som forklarer læresetninger. Altfor ofte viser det seg at disse røstene er bedragerske — ikke stort annet enn tomme ord. Likevel blir folk i sin alminnelighet lett villedet av dem.

I mange tilfelle blir en villedet fordi en ikke skiller sannhet fra feilslutninger. De som studerer logikk, bruker ordet «feilslutning» for å beskrive ethvert avvik fra et holdbart resonnement. En feilslutning er kort sagt et villedende eller uholdbart argument, et argument hvor konklusjonen ikke er en logisk konsekvens av premissene, de foregående utsagnene. Feilslutninger kan likevel være svært så overbevisende, for de appellerer ofte sterkt til følelsene — ikke til fornuften.

Noe som kan hjelpe en til ikke å bli bedratt, er å kjenne til hvordan feilslutningene fungerer. Vi skal derfor ta et blikk på fem vanlige feilslutninger med det for øye å skjerpe vår gudgitte forstand. — Romerne 12: 1, NW.

FEILSLUTNING NUMMER 1

Angrep på personen Denne type feilslutning består i at en prøver å motbevise eller avvise et fullstendig holdbart argument eller utsagn ved å rette et irrelevant angrep mot den personen som kommer med det.

Tenk over et eksempel fra Bibelen. Jesus Kristus bestrebet seg en gang på å fortelle andre om sin kommende død og oppstandelse. Dette var nye og vanskelige tanker for hans tilhørere. Men istedenfor å vurdere Jesu lære angrep noen ham personlig. De sa: «Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?» — Johannes 10: 20; jevnfør Apostlenes gjerninger 26: 24, 25.

Det er svært lett å stemple noen som «dum», «sprø» eller «uinformert» når han eller hun sier noe som en ikke vil høre. En lignende taktikk går ut på å angripe personen med spissfindige insinuasjoner. Typiske eksempler på dette er: «Hvis du virkelig hadde forstått saken, hadde du ikke hatt det synet der», eller: «Det mener du bare fordi du får høre at det er det du skal mene.»

Men selv om personlige angrep, enten de kommer snedig eller ikke fullt så snedig, kan gjøre en usikker eller overbevise en, så motbeviser de aldri det som er blitt sagt. Vær derfor våken for denne feilslutningen!

FEILSLUTNING NUMMER 2

Henvisning til autoriteter Denne form for verbalt press blir øvd ved at en ber om uttalelser fra såkalte eksperter eller fra kjente personer. Det er selvfølgelig bare naturlig at vi ser hen til mennesker som vet mer om noe enn det vi vet, hvis vi vil ha råd og veiledning. Men ikke alle henvisninger til autoriteter er basert på et holdbart resonnement.

Sett at legen din sier til deg at du har malaria. «Hvordan vet du det?» spør du legen. Det ville være ufornuftig av ham å svare: «Hør her, jeg er lege. Jeg vet mye mer om disse tingene enn deg. Stol på meg; du har malaria.» Selv om hans diagnose sannsynligvis er riktig, er det et sviktende resonnement å resonnere som så at du har malaria bare fordi han sier det. Det ville være langt bedre for ham å redegjøre for kjensgjerningene — symptomene dine, resultatene av blodprøvene og så videre.

Et annet eksempel når det gjelder å øve press ved å vise til autoriteter, omtales i Johannes 7: 32—49. Der lærer vi at noen menn ble sendt for å arrestere Jesus Kristus. Men hans lære gjorde så dypt inntrykk på dem at de lot være å arrestere ham, og de sa til sine overordnede: «Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.» «Er dere også ført vill?» sa Jesu fiender. «Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne?» Legg merke til at de ikke prøvde å motbevise Jesu lære. Nei, de jødiske lederne viste til sin egen autoritet som «eksperter» på Moseloven som grunn til å ignorere alt Jesus sa.

Det er interessant å merke seg at prester i vår tid er kjent for å ty til en lignende taktikk når de ikke er i stand til å bevise ved hjelp av Bibelen slike læresetninger som læren om treenigheten, sjelens udødelighet og et brennende helvete.

Også innen reklame er det vanlig å vise til autoriteter på en måte som ikke er holdbar. Kjente personer uttaler seg ofte om ting som ligger langt utenfor deres ekspertise. En fremgangsrik golfspiller oppfordrer deg til å kjøpe en fotokopieringsmaskin. En profesjonell fotballspiller reklamerer for kjøleskap. En olympisk turner anbefaler en bestemt frokostblanding. Det er mange som ikke stopper opp og tenker at slike «autoriteter» sannsynligvis vet lite eller ingenting om de varene de prøver å selge.

Vær dessuten klar over at også personer som med rette kan kalles eksperter, kan være forutinntatt, som hvem som helst andre. En ansett forsker kan hevde at det er helt ufarlig å røyke tobakk. Men hvis han eller hun er ansatt i tobakksindustrien, er ikke da en slik «ekspertuttalelse» mistenkelig?

FEILSLUTNING NUMMER 3

’Følg med strømmen’ Her appelleres det til alminnelige følelser, fordommer og oppfatninger. Stort sett liker folk å være som alle andre. Vi har lett for å krympe oss ved tanken på å motsi gjengse oppfatninger. Denne tendensen til å oppfatte de flestes mening som en mening som automatisk er riktig, blir brukt med sterk virkning i den feilslutning som går ut på at en bør følge strømmen.

I et populært amerikansk tidsskrift var det for eksempel en annonse hvor en rekke smilende mennesker nøt et glass rom. Bildet hadde følgende tekst: «Det er det som skjer nå. Over hele Amerika går folk over til . . . rom.» Med andre ord: «Følg strømmen.»

Men betyr det at andre mener eller gjør noe, at du bør mene eller gjøre det samme? Den gjengse oppfatning er ikke et pålitelig barometer for hva som er sant. I århundrenes løp er alle slags oppfatninger blitt alminnelig godtatt, for så senere å bli bevist å være feilaktige. Likevel er det fortsatt mange som trekker den feilslutning at en bør følge strømmen. Samlingsropet ’Alle gjør det!’ får folk til å misbruke narkotika, begå ekteskapsbrudd, stjele fra arbeidsgivere og snyte på skatten.

Faktum er at det ikke er alle som gjør disse tingene. Og selv om alle gjorde det, skulle ikke det være noen grunn til at du skulle gjøre det. Det rådet som blir gitt i 2. Mosebok 23: 2, er derfor en god hovedregel for oppførsel: «Følg ikke mengden i det som er ondt!»

FEILSLUTNING NUMMER 4

Enten/eller-resonnement Denne feilslutning reduserer antall valg til bare to muligheter, selv om det godt kan være mange. Det kan for eksempel være at en person får høre: ’Enten må du gå med på blodoverføring, eller så dør du.’ Jehovas vitner møter ofte et slikt resonnement på grunn av sin avgjørelse om å ’holde seg borte fra blod’ i enhver form, en beslutning de har truffet på grunnlag av Bibelen. (Apostlenes gjerninger 15: 29) Hvor ligger svakheten i denne måten å resonnere på? Den utelukker andre muligheter, selv om det finnes andre. Kjensgjerningene viser at det finnes alternative behandlingsmåter, og de fleste operasjoner kan utføres med godt resultat uten blod. Dyktige leger opererer ofte med et minimalt tap av blod. En annen mulighet er bruk av plasmaekspandere, væsker som ikke inneholder blod.b Dessuten er det mange som har tatt imot blod og likevel har dødd, og det er også mange som har nektet blod, og som har overlevd. Det er derfor et stort hull i det resonnementet som går ut på at det bare finnes et enten/eller i denne forbindelse.

Når noen bruker enten/eller-resonnementer, bør du derfor spørre deg selv: ’Er det egentlig bare to valgmuligheter? Kan det være at det er flere?’

FEILSLUTNING NUMMER 5

Overforenkling Her blir relevante faktorer ignorert i forbindelse med et utsagn eller argument. Noe som kan være et komplisert spørsmål, blir overforenklet.

Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å forenkle et komplisert emne — gode lærere gjør det hele tiden. Men noen ganger blir en sak så forenklet at kjensgjerningene forvrenges. Det kan for eksempel være at du leser: ’Rask befolkningsvekst er årsaken til fattigdommen i utviklingslandene.’ Det er en snev av sannhet i det, men andre viktige faktorer blir ignorert, for eksempel dårlig politisk ledelse, kommersiell utnyttelse og værmønstrene.

Overforenkling har ført til mange misforståelser når det gjelder Guds Ord, Bibelen. Ta for eksempel beretningen i Apostlenes gjerninger 16: 30, 31. Der stilte en fangevokter et spørsmål om frelse. Paulus svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» Mange har ut fra dette trukket den konklusjon at bare det å ta imot Jesus mentalt er alt som kreves for å bli frelst.

Dette er en overforenkling. Det er riktig at det er nødvendig å tro på Jesus som vår Gjenløser. Men det er også nødvendig å tro det Jesus lærte og befalte, og tilegne seg full forståelse av bibelske sannheter. Noe som viser det, er at Paulus og Silas etterpå «forkynte Herrens ord for ham [fangevokteren] og alle i hans familie». (Apostlenes gjerninger 16: 32) Frelse innebærer også lydighet. Paulus viste dette senere, da han skrev at Jesus ble «opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham». — Hebreerne 5: 9.

Et gammelt ordspråk lyder: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) La deg ikke narre av feilslutninger. Lær deg å skille mellom rettmessige angrep på det som blir sagt, og simple angrep på personer. La deg ikke narre av ugyldige autoritetsknep, oppfordringer til å følge strømmen, enten/eller-resonnementer eller grove overforenklinger — spesielt ikke når det dreier seg om noe så viktig som hva som er sant når det gjelder religion. Undersøk alle fakta. Som Bibelen sier: «Forviss [deg] om alle ting.» — 1. Tessaloniker 5: 21, NW.

[Fotnoter]