Jehovas ord har stor makt!
«Herrens ord [hadde] veldig fremgang og fikk stor makt.» — APOSTLENES GJERNINGER 19: 20.
1. Hva vil bli behandlet i dette studiet av Apostlenes gjerninger?
JEHOVA åpnet en dør til virksomhet. Spesielt Paulus, «hedningenes apostel», skulle gå i spissen for dette arbeidet. (Romerne 11: 13) Ja, når vi nå fortsetter vårt studium av Apostlenes gjerninger, ser vi at han er opptatt med spennende misjonsreiser. — Apostlenes gjerninger 16: 6 til 19: 41.
2. a) Hvordan tjente apostelen Paulus som en skribent som skrev under Guds inspirasjon, fra omkring år 50 til 56? b) Hva skjedde etter hvert som Gud velsignet den tjeneste Paulus og andre utførte?
2 Paulus var også en skribent som skrev under Guds inspirasjon. Fra omkring år 50 til 56 skrev han brevene til tessalonikerne fra Korint, Galaterbrevet fra Korint eller fra Antiokia i Syria, 1. Korinter fra Efesos, 2. Korinter fra Makedonia og Romerbrevet fra Korint. Og etter hvert som Gud velsignet den tjeneste Paulus og andre utførte, «hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt». — Apostlenes gjerninger 19: 20.
Fra Asia til Europa
3. Hvordan foregikk Paulus og hans medarbeidere med et godt eksempel når det gjaldt å la seg lede av den hellige ånd?
3 Paulus og hans medarbeidere var et godt eksempel når det gjaldt å la seg lede av den hellige ånd. (16: 6—10) Det var kanskje ved hørbare åpenbaringer, drømmer eller syner at ånden hindret dem i å forkynne i Asia og provinsen Bitynia, som ble nådd med det gode budskap senere. (Apostlenes gjerninger 18: 18—21; 1. Peter 1: 1, 2) Hvorfor hindret ånden dem i å komme dit tidligere? Det var få arbeidere, og ånden ledet dem til mer fruktbare forkynnerdistrikter i Europa. Hvis Jehovas vitner i vår tid blir hindret i å forkynne i ett distrikt, forkynner de andre steder, i forvissning om at Guds ånd vil lede dem til velvillige mennesker.
4. Hvordan var reaksjonen på Paulus’ syn av en makedonier som bad om hjelp?
4 Paulus og hans medarbeidere «drog da gjennom Mysia», et område i Lilleasia, uten å benytte det som misjonsmark. I et syn fikk Paulus se en makedonier som bad om hjelp. Så misjonærene drog straks til Makedonia, et område på Balkanhalvøya. Mange Jehovas vitner i vår tid blir likeledes ledet av den hellige ånd til å tjene på steder hvor det er stort behov for Rikets forkynnere.
5. a) Hvorfor kan det sies at Jehovas ord fikk stor makt i Filippi? b) På hvilken måte er mange Jehovas vitner i vår tid lik Lydia?
5 Jehovas ord fikk stor makt i Makedonia. (16: 11—15) I Filippi, som var en koloni hvor det hovedsakelig bodde romerske borgere, var det øyensynlig få jøder og ingen synagoge. Brødrene gikk derfor til «et bønnested» utenfor byen, ved en elv. Der fant de blant andre Lydia, som kanskje var en jødisk proselytt fra Tyatira, en by i Lilleasia som var kjent for sin fargestoffindustri. Lydia solgte fargestoffet purpur eller tøy og klær som var farget med det. Etter at hun og hennes hus var blitt døpt, ville hun så gjerne vise brødrene gjestfrihet og la dem bo hos seg, at Lukas skrev: «Hun nødde oss til det.» Vi setter pris på den slags søstre også i dag.
En fangevokter kommer til troen
6. Hvordan førte demonisk virksomhet til at Paulus og Silas ble fengslet i Filippi?
6 Satan må ha blitt rasende over den åndelige utvikling i Filippi, for demonisk virksomhet der førte til at Paulus og Silas ble kastet i fengsel. (16: 16—24) I flere dager ble de fulgt av en slavinne som «var besatt av en spådomsånd» (bokstavelig: «en Python-ånd»). Demonen kan ha utgitt seg for å være den pythiske Apollon, en gud som angivelig drepte en slange som het Pyʹthon. Slavinnens herrer tjente gode penger på at hun spådde. Hun fortalte kanskje bønder når de skulle så, jomfruer når de skulle gifte seg, og gruvearbeidere hvor de skulle lete etter gull. Hun fulgte hele tiden etter Paulus og brødrene mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere veien til frelse.» Demonen fikk henne kanskje til å si dette for å få det til å se ut som om spådommene hennes var inspirert av Gud, men demoner har ingen rett til å komme med kunngjøringer om Jehova og hans foranstaltning for frelse. Da Paulus ble lei av denne plagen, drev han ut demonen i Jesu navn. Slavinnens herrer, som hadde fått sin forretningsvirksomhet ødelagt, trakk Paulus og Silas med seg til torget, hvor Paulus og Silas ble pisket. (2. Korinter 11: 25) Så ble de kastet i fengsel, og føttene deres ble satt fast i blokken. Slike innretninger kunne justeres slik at bena ble presset fra hverandre, noe som forårsaket store smerter.
7. Hvem ble fengslingen av Paulus og Silas i Filippi til velsignelse for, og hvordan?
7 Denne fengslingen førte til velsignelser for fangevokteren og hans familie. (16: 25—40) Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, i forvissning om at han var med dem. (Salme 42: 9) Plutselig kom det et jordskjelv som gjorde at dørene sprang opp og alle lenker falt av, for fotlenkene løsnet fra bjelkene eller veggene. Fangevokteren ble redd for at han kom til å få dødsstraff fordi alle fangene hadde rømt. Han skulle til å ta livet sitt da Paulus ropte: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» Fangevokteren førte Paulus og Silas utenfor og spurte hvordan han kunne bli frelst. «Tro på Herren Jesus,» svarte de. De forkynte Jehovas ord for ham og hans familie, og «han ble straks døpt med alle sine». For en glede det medførte!
8. Hva gjorde embetsmennene i Filippi, og hva kunne det føre til hvis de innrømmet sin feil offentlig?
8 Dagen etter gav embetsmennene ordre om at Paulus og Silas skulle løslates. Men Paulus sa: «Enda vi er romerske borgere, er vi uten lov og dom blitt pisket offentlig og så kastet i fengsel. Og nå skal vi altså sendes bort i all hemmelighet. Nei takk! De får selv komme og føre oss ut.» Hvis embetsmennene innrømmet sin feil offentlig, ville de kanskje kvie seg for å slå og fengsle andre kristne. Embetsmennene kunne ikke jage bort romerske borgere, så de kom og bad brødrene reise fra byen. Men brødrene drog ikke før de hadde oppmuntret sine trosfeller. En slik interesse får medlemmene av det styrende råd og andre reisende representanter i vår tid til å besøke og oppmuntre Guds folk verden over.
Jehovas ord får stor makt i Tessalonika og Berøa
9. Ved hjelp av hvilken metode, som Jehovas vitner fortsatt bruker, forklarte og beviste Paulus at Messias måtte lide og stå opp fra de døde?
9 Guds ord fikk deretter stor makt i Tessalonika, Makedonias hovedstad og viktigste havneby. (17: 1—9) Der ’resonnerte Paulus med jødene og forklarte og beviste’ (NW) at Messias måtte lide og stå opp fra de døde. (Paulus gjorde dette ved å jevnføre profetier med begivenheter som var en oppfyllelse av dem, slik Jehovas vitner gjør i vår tid.) Noen jøder, mange proselytter og andre ble derfor troende. Da noen forbitrede jøder fikk med seg noen av pøbelen og laget et oppløp, men ikke kunne finne Paulus og Silas, tok de med seg Jason og noen andre brødre til byens dommere og anklaget dem for oppvigleri, en falsk anklage som fortsatt blir rettet mot Jehovas folk. Men brødrene ble løslatt etter at de hadde stilt «tilstrekkelig sikkerhet» (NW).
10. I hvilken forstand gransket jødene i Berøa skriftene?
10 Paulus og Silas drog deretter til byen Berøa. (17: 10—15) Jødene der «gransket skriftene», slik Jehovas vitner oppmuntrer folk til å gjøre i vår tid. Disse innbyggerne i Berøa tvilte ikke på det Paulus sa, men undersøkte skriftene for å få fastslått at Jesus var Messias. Hva førte det til? Mange jøder og noen grekere (kanskje proselytter) kom til troen. Da jøder fra Tessalonika hisset opp folkemengden, fulgte brødrene Paulus til kysten, hvor noen i hans følge kan ha gått om bord i et skip som skulle til Pireus, Atens havneby.
Jehovas ord får stor makt i Aten
11. a) Hvordan forkynte Paulus med frimodighet i Aten, men hvem diskuterte med ham? b) Hva antydet noen da de kalte Paulus en ’pratmaker’?
11 Et frimodig vitnesbyrd ble avlagt i Aten. (17: 16—21) På grunn av det Paulus sa om Jesus og oppstandelsen, diskuterte filosofene med ham. Noen av dem var epikureere, som la vekt på nytelser. Andre var stoikere, som la vekt på selvdisiplin. «Hva er det egentlig denne pratmakeren sier?» spurte noen. Ved å si ’pratmaker’ (bokstavelig: «kornplukker») antydet de at Paulus var som en fugl som plukket opp frø og delte ut smuler av kunnskap, men som manglet visdom. Andre sa: «Han er visst en som forkynner fremmede guder.» Dette var alvorlig, for Sokrates mistet livet som følge av en slik anklage. Paulus ble snart ført opp på Areopagos (Mars-høyden), kanskje der hvor høyesterett kom sammen i friluft i nærheten av Akropolis.
12. a) Hvilke fine trekk hadde den talen Paulus holdt på Areopagos? b) Hvilke poeng fremhevet Paulus når det gjaldt Gud, og hva førte det til?
12 Den talen Paulus holdt på Areopagos, var et glimrende eksempel når det gjelder virkningsfull innledning, logisk oppbygning og overbevisende argumentasjon — slik en lærer å tale på Jehovas vitners teokratiske tjenesteskole i dag. (17: 22—34) Han sa at atenerne var mer religiøse enn andre. De hadde til og med et alter «for en ukjent Gud», kanskje for ikke å overse og fornærme en guddom. Paulus talte om Skaperen, som «dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker» (NW), og som «satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder», for eksempel for når han skulle utrydde kanaaneerne. (1. Mosebok 15: 13—21; Daniel 2: 21; 7: 12) Denne Gud kan vi finne, «for vi er hans slekt,» sa Paulus. Han henviste til det at Jehova har skapt menneskene, og siterte deres diktere Aratos og Kleantes. Som Guds slekt eller avkom må vi ikke tenke at den fullkomne Skaper er som en avgud, som er laget av ufullkomne mennesker. Gud bar en gang over med en slik uvitenhet, men nå befalte han alle mennesker at de skulle vende om, for han hadde fastsatt en dag da han skulle dømme mennesker ved en som han hadde utnevnt. Ettersom Paulus hadde ’forkynt evangeliet om Jesus’, visste tilhørerne at han mente at det var Kristus som skulle være denne dommeren. (Apostlenes gjerninger 17: 18; Johannes 5: 22, 30) Det at Paulus snakket om å vende om, ergret epikureerne, og de greske filosofene kunne godta uttalelser om udødelighet, men ikke om døden og oppstandelsen. Noen sa, i likhet med mange som nå i vår tid skyver fra seg det gode budskap: ’Vi hører deg gjerne en annen gang.’ Men dommeren Dionysios og andre kom til tro.
Guds ord får stor makt i Korint
13. Hvordan tjente Paulus til livets opphold mens han var opptatt i tjenesten, og hvilken parallell til dette finner vi i vår tid?
13 Paulus drog videre til Korint, hovedstaden i provinsen Akaia. (18: 1—11) Der fant han Akvilas og Priskilla, som hadde kommet dit da keiser Claudius gav påbud om at jøder som ikke var romerske borgere, skulle forlate Roma. Paulus arbeidet som teltmaker sammen med dette kristne ekteparet for å tjene til livets opphold mens han var opptatt i tjenesten. (1. Korinter 16: 19; 2. Korinter 11: 9) Det var hardt arbeid å skjære til og sy i stive duker av geitehår. Jehovas vitner dekker også sine materielle behov ved å utføre verdslig arbeid, men det er tjenesten de vier seg til.
14. a) Hva gjorde Paulus da han møtte vedvarende motstand fra jødene i Korint? b) Hvordan ble Paulus forsikret om at han skulle bli i Korint, men hvordan blir Jehovas folk ledet i vår tid?
14 Jødene i Korint hånte Paulus da han forkynte at Jesus var Messias. Han ristet da støvet av sine klær for å fraskrive seg ansvaret overfor dem og begynte å holde møter hjemme hos Titius Justus, som sannsynligvis var romer. Mange (deriblant Krispus, som hadde vært synagogeforstander, og hans familie) ble døpte troende. Hvis jødenes fiendtlige innstilling hadde fått Paulus til å lure på om han skulle bli i Korint, forsvant all tvil da Herren sa til ham i et syn: ’Vær ikke redd! Du skal tale. Jeg er med deg, og ingen skal gjøre deg noe vondt, for jeg har mange i denne byen som er av mitt folk.’ Paulus ble der da i til sammen halvannet år og lærte dem Guds ord. Selv om Jehovas folk ikke får syner i vår tid, hjelper både bønn og den hellige ånds ledelse dem til å treffe lignende forstandige avgjørelser som har tilknytning til Rikets interesser.
15. Hva skjedde da Paulus ble ført fram for guvernør Gallio?
15 Jødene førte Paulus fram for guvernøren Junius Gallio. (18: 12—17) De antydet at Paulus drev ulovlig proselyttverving — en falsk anklage som greske geistlige retter mot Jehovas vitner også i vår tid. Gallio var klar over at Paulus ikke holdt på med kjeltringstreker, og at jødene brydde seg lite om Romas vel og den romerske lov, så han jaget dem bort. Da tilskuerne deretter julte opp Sostenes, den nye synagogeforstanderen, grep ikke Gallio inn. Han tenkte kanskje at han som øyensynlig var lederen for pøbelaksjonen mot Paulus, fikk hva han fortjente.
16. Hvorfor er det ikke noe å innvende mot at Paulus klipte håret i forbindelse med et løfte?
16 Paulus seilte fra den egeiske havnebyen Kenkreæ til Efesos, en by i Lilleasia. (18: 18—22) Før denne reisen ’klipte han håret, for han hadde et løfte på seg’. Det sies ikke noe om hvorvidt Paulus hadde gitt dette løftet før han ble Jesu etterfølger, eller hvorvidt dette var begynnelsen eller slutten på den tidsperioden som løftet gjaldt. De kristne er ikke underlagt Moseloven, men den var gitt av Gud og var hellig, og det var ingen synd forbundet med et slikt løfte. (Romerne 6: 14; 7: 6, 12; Galaterne 5: 18) I Efesos ’resonnerte Paulus med jødene’ (NW) og lovte å komme igjen hvis det var Guds vilje. (Dette løftet ble oppfylt senere.) Da han kom tilbake til Antiokia i Syria, endte hans andre misjonsreise.
Jehovas ord får stor makt i Efesos
17. Hvilken veiledning trengte Apollos og noen andre når det gjaldt dåp?
17 Paulus begynte snart sin tredje misjonsreise (cirka år 52—56). (18: 23 til 19: 7) I mellomtiden var det en mann i Efesos, Apollos, som forkynte om Jesus, men han visste bare om Johannes-dåpen, som var et symbol på at en angret synder mot lovpakten. Priskilla og Akvilas «gav ham grundigere kjennskap til Guds vei». De forklarte ham sannsynligvis at det å bli døpt slik Jesus ble døpt, innebar å bli døpt i vann og få den hellige ånd. Etter at dåpen med den hellige ånd hadde funnet sted på pinsedagen i år 33, måtte alle som ble døpt med Johannes-dåpen, bli døpt på nytt, i Jesu navn. (Matteus 3: 11, 16; Apostlenes gjerninger 2: 38) Senere ble omkring 12 jødiske menn i Efesos som var blitt døpt med Johannes’ dåp, ’døpt til Herren Jesu navn’. Dette er den eneste gjendåp Bibelen forteller om. Da Paulus la hendene på dem, fikk de den hellige ånd og to mirakuløse tegn på at de hadde himmelsk godkjennelse — de talte i tunger og profeterte.
18. Hvor forkynte Paulus mens han var i Efesos, og hva førte det til?
18 Paulus hadde virkelig nok å gjøre i Efesos, en by på rundt 300 000 innbyggere. (19: 8—10) Byens tempel til ære for gudinnen Artemis var et av oldtidens sju underverker, og byens teater hadde 25 000 sitteplasser. I synagogen talte Paulus på en overbevisende måte ved å bruke gode argumenter, men trakk seg tilbake da noen snakket nedsettende om «veien», det levesett som er basert på tro på Kristus. I to år talte han hver dag i Tyrannus-skolen, og «Herrens ord» spredte seg over hele Asia.
19. Hva var det som skjedde i Efesos som førte til at Jehovas ord hadde «veldig fremgang og fikk stor makt» der?
19 Gud viste at han godkjente Paulus’ virksomhet, ved å gi ham evnen til å helbrede og drive ut onde ånder. (19: 11—20) Men de sju sønnene til øverstepresten Skevas klarte ikke å drive ut en demon ved å bruke Jesu navn, for de representerte ikke Gud og Kristus. De ble til og med mishandlet av den demonbesatte mannen, så de ble helt forslått. Det gjorde folk fryktsomme, og «Herren Jesu navn ble prist». De som ble troende, tok avstand fra sine okkulte handlinger og brente offentlig bøkene sine, som øyensynlig inneholdt trylleformularer og besvergelser. «På denne måten hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt,» skrev Lukas. Guds tjenere i vår tid hjelper også andre til å frigjøre seg fra demonisme. — 5. Mosebok 18: 10—12.
Religiøs intoleranse stanser ikke arbeidet
20. Hvorfor oppildnet sølvsmedene i Efesos til opptøyer, og hvordan endte det hele?
20 Jehovas vitner er ofte blitt angrepet av rasende pøbelflokker, og det ble også de kristne i Efesos. (19: 21—41) Etter hvert som stadig flere ble troende, tapte Demetrius og andre sølvsmeder penger, for færre og færre kjøpte deres sølvtempler. Disse templene ble laget til ære for fruktbarhetsgudinnen Artemis, som ble fremstilt med mange bryster. Oppildnet av Demetrius slepte pøbelflokken med seg Gaius og Aristark, to av Paulus’ medarbeidere, til teatret, men disiplene hindret Paulus i å gå inn. Også noen av de framstående mennene bad ham om ikke å våge seg inn dit. I omkring to timer skrek mengden: «Stor er efesernes Artemis!» Til slutt sa byskriveren (som ledet bystyret) at håndverkerne kunne rette sine anklager overfor en guvernør, en prokonsul, som hadde myndighet til å treffe rettslige avgjørelser, eller de kunne la «den lovlige folkeforsamling» avgjøre saken. Hvis ikke, kunne Roma anklage dem som var med i denne forsamlingen som var ulovlig sammenkalt, for opprør. Med disse ordene oppløste han forsamlingen.
21. På hvilken måte velsignet Gud Paulus’ arbeid, og hvordan velsigner han sine vitners arbeid i dag?
21 Gud hjalp Paulus til å møte forskjellige prøvelser og velsignet hans bestrebelser på å hjelpe folk til å forkaste religiøse villfarelser og ta imot sannheten. (Jevnfør Jeremia 1: 9, 10.) Så takknemlige vi er for at vår himmelske Far på lignende måte velsigner vårt arbeid! Som i det første århundre har Jehovas ord derfor ’veldig fremgang og får stor makt’.
Hva svarer du?
◻ Hvilket eksempel foregikk Paulus med når det gjaldt å la seg lede av den hellige ånd?
◻ Ved hjelp av hvilken metode som Jehovas tjenere fortsatt benytter, «forklarte og beviste» Paulus forskjellige spørsmål?
◻ Hvordan kan reaksjonene på den talen Paulus holdt på Areopagos, sammenlignes med reaksjonene på Jehovas vitners forkynnelse i vår tid?
◻ Hvordan tjente Paulus til livets opphold mens han var opptatt i tjenesten, og hvilken parallell er det til dette i vår tid?
◻ Hvordan har Gud velsignet sine vitners arbeid i vår tid, slik han velsignet Paulus’ arbeid?
[Bilder på sidene 16 og 17]
Jehovas ord fikk stor makt i
1. Filippi
2. og 3. Aten
4. og 6. Efesos
5. Roma
[Rettigheter]
Foto nr. 4: Manley Studios