• Apollos — en veltalende forkynner av den kristne sannhet
    Vakttårnet – 1996 | 1. oktober

    • «Godt kjent i Skriftene»

      Ifølge bibelskribenten Lukas kom det omkring år 52 «en jøde ved navn Apollos, en mann fra Alexandria, en veltalende mann, til Efesos; og han var godt kjent i Skriftene. Denne mannen var blitt undervist muntlig i Jehovas vei, og ettersom han var glødende i ånden, gav han seg til å tale og undervise rett og riktig om de ting som gjaldt Jesus, men han var bare kjent med Johannes’ dåp. Og denne mannen begynte å tale frimodig i synagogen». — Apostlenes gjerninger 18: 24—26.

      Alexandria i Egypt var den nest største byen i verden etter Roma og var på den tiden et av de viktigste kultursentrene for både jøder og grekere. Det er sannsynlig at Apollos skaffet seg solid kjennskap til De hebraiske skrifter og utviklet en viss veltalenhet som følge av den utdannelsen han fikk i det store jødiske samfunnet i denne byen. Hvor Apollos hadde lært om Jesus, er det vanskeligere å ha noen formening om. Bibelkommentatoren F. F. Bruce sier: «Han reiste tydeligvis mye, kanskje som omvandrende kjøpmann, og det kan være at han traff kristne predikanter på et av de mange stedene han besøkte.» Selv om han talte og underviste rett og riktig om Jesus, ser det i alle tilfeller ut til at det var før pinsedagen i år 33 noen hadde forkynt for ham, siden han «bare [var] kjent med Johannes’ dåp».

      Som forløperen for Jesus hadde døperen Johannes avlagt et mektig vitnesbyrd overfor hele Israels nasjon, og mange ble døpt av ham som et symbol på anger. (Markus 1: 5; Lukas 3: 15, 16) Ifølge en rekke historikere var den kunnskap mange av jødene i Romerriket hadde om Jesus, begrenset til det som var blitt forkynt ved Jordans bredder. «Deres kristendom befant seg på samme nivå som der den hadde vært ved begynnelsen av vår Herres tjeneste,» sier W. J. Conybeare og J. S. Howson. «De kjente ikke til den fulle betydning av Kristi død; muligens var de ikke engang klar over at han var blitt oppreist.» Det ser ut til at Apollos heller ikke kjente til at den hellige ånd var blitt utøst på pinsedagen i år 33. Ikke desto mindre hadde han fått en del korrekte opplysninger om Jesus, og dem holdt han ikke for seg selv. Nei, han søkte frimodig å finne anledninger til å tale om det han visste. Hans nidkjærhet og begeistring var imidlertid ennå ikke basert på nøyaktig kunnskap.