⁵ På et eller annet tidspunkt nevnte Paulus sikkert de bidragene han hadde hatt med fra Europa. De eldste må ha blitt glade og takknemlige over å høre om den omsorgen brødrene på steder langt borte hadde for dem. Det fortelles at da de hadde hørt det Paulus fortalte, «begynte [de eldste] å ære Gud». (Apg 21:20a) Mange som i vår tid blir rammet av katastrofer og alvorlige sykdommer, blir også dypt rørt når trosfellene deres gir dem nødvendig hjelp og oppmuntring.

 6. Hvilket problem fikk Paulus høre om?

⁶ De eldste fortalte deretter Paulus at det var et problem i Judea som berørte ham personlig. De sa: «Vår bror, du ser at det er mange tusener av troende blant jødene, og de følger alle Loven med stor iver.

Apg 21:20b, 21.

7, 8. (a) Hvilket uriktig syn hadde mange av de kristne i Judea? (b) Hvorfor hadde ikke den uriktige tankegangen deres noe med frafall å gjøre?

⁷ Hva var grunnen til at så mange kristne fortsatt var opptatt av å følge Moseloven, over 20 år etter at den var blitt opphevet? (Kol 2:14) I år 49 hadde apostlene og de eldste som kom sammen i Jerusalem, sendt et brev til menighetene hvor de forklarte at de troende blant nasjonene ikke trengte å bli omskåret og følge Moseloven. (Apg 15:23–29) Men i det brevet sto det ingenting om jødiske troende. Mange av dem forsto ikke at Moseloven ikke lenger var gyldig.

⁸ Betydde denne uriktige tankegangen at disse jødiske troende ikke var kristne? Nei. Det var jo ikke slik at de tidligere hadde tilbedt falske guder og fulgt hedenske skikker som de nå holdt fast ved. Den loven som betydde så mye for disse jødiske troende, kom tross alt opprinnelig fra Jehova. Det var ikke noe djevelsk eller noe galt med selve Loven. Men Loven hadde med den gamle pakt å gjøre, og de kristne var nå under den nye pakt. Når det gjaldt den sanne tilbedelse, var budene i lovpakten nå foreldet. De jødekristne som mente at man skulle følge Loven, manglet forståelse og dessuten tillit til den kristne menighet. Jehova hadde tydelig vist hvordan de nå skulle tilbe ham, og de måtte justere tankegangen sin etter det.b – Jer 31:31–34; Luk 22:20.