Liv

Definisjon: En aktiv tilstand som skiller planter, dyr, mennesker og åndevesener fra livløse gjenstander. Levende fysiske ting har vanligvis evnen til vekst og stoffskifte, evnen til å reagere på impulser fra omgivelsene og evnen til reproduksjon. Planter har aktivt liv, men ikke liv som en sansende sjel. I jordiske sjeler, både i mennesker og i dyr, finnes det både en aktiv livskraft, som holder dem i live, og et åndedrett, som opprettholder denne livskraften.

Liv i ordets fulleste betydning er, når det gjelder fornuftutstyrte personer, fullkommen eksistens med retten til en slik fullkommen eksistens. Menneskesjelen er ikke udødelig. Men trofaste tjenere for Gud har utsikter til å få leve evig i fullkommenhet — enten på jorden, noe mange kan se fram til, eller i himmelen, når det gjelder den «lille hjord» av arvinger til Guds rike. Når medlemmene av den klassen som skal arve Riket, blir oppreist til liv som åndepersoner, får de dessuten udødelighet, noe som innebærer at deres liv ikke behøver å bli opprettholdt ved hjelp av noen skapte ting.

Hva er meningen med vårt liv?

Hvis vårt liv skal ha en mening, er det av grunnleggende betydning å erkjenne at livet har en Kilde. Hvis livet var et resultat av en blind tilfeldighet, ville vår eksistens nødvendigvis være uten mening, og vi ville ikke kunne legge planer med tanke på en trygg framtid. Men Apostlenes gjerninger 17: 24, 25, 28 sier: «Gud, han som skapte verden og alt som er i den, . . . gir alle liv og ånde og alle ting. . . . For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» I Åpenbaringen 4: 11 rettes disse ordene til Gud: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, skapt av deg.» (Se også sidene 140—147, under overskriften «Gud».)

En livsstil som er i strid med Skaperens krav og hans veiledning med hensyn til hvordan vi kan oppnå lykke, fører til frustrasjon og skuffelse. Galaterne 6: 7, 8 advarer: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den.» — Jevnfør Galaterne 5: 19—21. (Se også overskriften «Uavhengighet».)

Den synd vi mennesker har arvet fra Adam, hindrer oss i dag i å glede oss fullt ut over livet, slik Guds hensikt var fra begynnelsen av. Romerne 8: 20 sier at «det som er skapt [menneskeheten], ble lagt under forgjengelighet» som følge av Guds dom etter Adams synd. Apostelen Paulus skrev følgende om sin egen situasjon som et syndig menneske: «Jeg . . . er kjødelig, solgt under synden . . . Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene. Jeg ulykkelige menneske!» — Rom. 7: 14, 19, 22—24, vers 14 fra EN.

Hvis vi anvender Bibelens prinsipper og setter det å gjøre Guds vilje først i vårt liv, erfarer vi den største lykke vi kan oppnå nå, og vi kan leve et rikt liv, et liv som har en mening. Vi beriker ikke Gud ved å tjene ham; han lærer oss «det som gagner» oss selv. (Jes. 48: 17) Bibelen gir dette rådet: «Bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» — 1. Kor. 15: 58, NV.

Bibelen gir oss håp om å oppnå evig liv i fullkommenhet hvis vi tror på Jehovas foranstaltninger for liv og går på hans veier. Dette håpet har et sikkert grunnlag; vi vil ikke bli skuffet. Vårt liv vil bli fylt med virkelig mening allerede nå hvis vi handler i samsvar med dette håpet. — Joh. 3: 16; Tit. 1: 2; 1. Pet. 2: 6, NV.

Ble menneskene skapt for at de bare skulle leve noen få år og så dø?

1. Mos. 2: 15—17: «Så tok [Jehova] Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og [Jehova] Gud gav mannen dette påbud: ’Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.’» (Her omtalte ikke Gud døden som noe uunngåelig, men som resultatet av en eventuell synd. Han oppfordret Adam til å unngå synd og død. Jevnfør Romerne 6: 23.)

1. Mos. 2: 8, 9: «[Jehova] Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og [Jehova] Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre.» (Etter at Adam hadde syndet, ble han og Eva drevet ut av Eden for at de ikke skulle spise av livets tre, slik det står i 1. Mosebok 3: 22, 23. Det ser derfor ut til at hvis Adam hadde fortsatt å være lydig mot sin Skaper, ville Gud med tiden ha latt ham spise av dette treet som et symbol på at han hadde vist seg verdig til å få leve evig. Det at livets tre stod i Eden, vitnet om en slik mulighet.)

Sal. 37: 29: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NV] og alltid få bo i det.» (Dette løftet gjør det klart at Guds grunnleggende hensikt med jorden og menneskene ikke er forandret.) — Jevnfør Matteus 5: 5.

Se også side 92, under overskriften «Døden».

Men hvordan er det med oss i dag? Er det meningen at vi bare skal leve en kort tid, ofte under store lidelser?

Rom. 5: 12: «Synden kom inn i verden . . . på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Vi har alle arvet synd og død, ikke fordi dette var Guds hensikt, men på grunn av Adams synd.) (Se også overskriften «Skjebnen».)

Job 14: 1: «Mennesket, født av en kvinne, lever kort og fylles av uro.» (Dette er en nokså treffende beskrivelse av livet i denne ufullkomne tingenes ordning.)

Selv under disse forholdene kan imidlertid livet være rikt, tilfredsstillende og meningsfylt. Se det som står på sidene 252, 253, om meningen med vårt liv.

Er livet på jorden bare en prøve som vil avgjøre hvem som kommer til himmelen?

Se sidene 182—189, under overskriften «Himmelen».

Har vi en udødelig sjel som fortsetter å leve etter at kroppen dør?

Se sidene 344—348, under overskriften «Sjel».

På hvilket grunnlag kan et menneske håpe å oppnå noe mer enn sin nåværende, korte eksistens?

Matt. 20: 28: «Slik er heller ikke Menneskesønnen [Jesus Kristus] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

Joh. 3: 16: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Hebr. 5: 9: «Da han [Jesus Kristus] hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham.» (Se også Johannes 3: 36.)

Hvordan vil utsiktene til evig liv bli til virkelighet?

Apg. 24: 15: «Jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.» (Oppstandelsen vil omfatte både mennesker som tjente Gud trofast i fortiden, og det store antall som aldri fikk vite nok om den sanne Gud til at de enten kunne ta imot eller forkaste hans veier.)

Joh. 11: 25, 26: «Jesus sier til henne [søsteren til en mann som han like etter oppreiste til liv igjen]: ’Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve [bli levende, NV; leve igjen, Ro] om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?’» (Jesus holdt altså fram et annet håp, i tillegg til oppstandelseshåpet, for mennesker som lever når den nåværende onde ordning ender. De som har håp om å være jordiske undersåtter av Guds rike, kan se fram til å overleve og aldri dø i det hele tatt.)

Er det noe ved menneskekroppens konstruksjon som viser at mennesket ble skapt for å leve evig?

Det hersker alminnelig enighet om at menneskehjernens kapasitet langt overgår det vi kan gjøre bruk av i vår nåværende levetid, enten vi lever til vi blir 70 eller til og med 100 år. Et oppslagsverk sier at menneskehjernen «har en langt større kapasitet enn den som kan utnyttes i løpet av et menneskes levetid». (Encyclopædia Britannica, 1976, bd. 12, s. 998) Vitenskapsmannen Carl Sagan sier at menneskehjernen kan inneholde en informasjonsmengde som ville «fylle omkring tjue millioner bind. Det er like mange som de største bibliotekene i verden rommer». (Kosmos, 1981/82, s. 278) I sin omtale av kapasiteten til menneskehjernens «kartotek» skrev biokjemikeren Isaac Asimov at hjernen kan «romme en hvilken som helst mengde opplysninger som det er sannsynlig at et menneske vil kunne tilegne seg og huske — og dessuten en milliard ganger den mengde». — The New York Times Magazine, 9. okt. 1966, s. 146. (Hvorfor ble menneskehjernen utstyrt med så stor kapasitet hvis den ikke skulle utnyttes? Er det ikke rimelig å anta at menneskene, som har kapasitet til å fortsette å lære i all evighet, faktisk ble konstruert for å leve evig?)

Finnes det liv på andre planeter?

«Letingen etter intelligent liv andre steder i universet . . . begynte for 25 år siden . . . Dette enorme arbeidet, som innbefatter undersøkelsen av hundrevis av milliarder av stjerner, har hittil ikke gitt noen klare beviser for at det finnes liv andre steder enn på jorden.» — The New York Times, 2. juli 1984, s. A1.

«Man har ikke funnet noe som med sikkerhet er blitt fastslått å være andre planeter [utenfor vårt solsystem]. Men for hver planet som måtte finnes utenfor solsystemet, er det en mulighet for at det har oppstått liv, og at det har utviklet seg til en høyerestående sivilisasjon.» (The Encyclopedia Americana, 1977, bd. 22, s. 176) (Siden den gang er det blitt oppdaget mange planeter utenfor vårt solsystem, men det er ikke noe som tyder på at det finnes liv på noen av dem. Men hvilket motiv avspeiler seg i sitatet ovenfor? Kan det være at et hovedmotiv i den svært kostbare letingen etter liv i det ytre rom er ønsket om å finne et bevis for utviklingsteorien, et vitnesbyrd om at vi mennesker ikke ble skapt av Gud, og at vi dermed ikke må stå til regnskap overfor ham?)

Bibelen forteller at livet her på jorden ikke er alt som finnes av liv. Det finnes åndevesener — Gud og englene — som står langt over menneskene når det gjelder intelligens og makt. De har allerede kommunisert med menneskene og forklart hvordan livet har oppstått, og hva som er løsningen på de store problemene som verden står overfor. (Se overskriftene «Bibelen» og «Gud».)