Budene i Guds lov til Israel var ’hellige [fordi de var fra Gud] og rettferdige [fordi de fullt ut gjenspeilte Guds norm] og gode [fordi de i enhver henseende var til gagn for dem som fulgte dem]’. – Ro 7: 12; jf. Ef 5: 9.

Loven var rettferdig. Dette betyr ikke at Moseloven ikke inneholdt Guds rettferdige norm. Det gjorde den. Apostelen Paulus skrev: «Altså er Loven på sin side hellig, og budet er hellig og rettferdig og godt.» (Ro 7: 12; 5Mo 4: 8) Den tjente Guds hensikt, idet den gjorde overtredelsene kjent og tjente som en oppdrager som ledet jøder med et oppriktig hjerte til Kristus, samtidig som den hadde en skygge av de kommende goder. (Ga 3: 19, 24; He 10: 1) Men den kunne ikke bringe dem som var underlagt den, sann eller fullstendig rettferdighet. De var alle syndere, de kunne ikke holde Loven til fullkommenhet, og deres øversteprest var ute av stand til å fjerne deres synder ved sine ofringer og tjenester.