’Dere skal være hellige, for jeg er hellig’

«Dere skal vise dere å være hellige, for jeg, Jehova deres Gud, er hellig.» — 3. MOSEBOK 19: 2, NW.

 1. Nevn noen som blir betraktet som hellige blant folk i verden.

I DE fleste av verdens større religioner finnes det noen som blir betraktet som hellige. Mor Teresa, som er blitt berømt for sin virksomhet i India, blir ofte betraktet som hellig på grunn av sitt oppofrende arbeid for de fattige. Paven blir kalt «den hellige far». Grunnleggeren av den nyere katolske bevegelsen Opus Dei, José María Escrivá, blir av noen katolikker betraktet som «et hellighetens mønster». Hinduismen har sine swamier, eller hellige menn. Gandhi ble æret som en hellig mann. Buddhismen har sine hellige munker, og islam sin hellige profet. Men hva vil det egentlig si å være hellig?

 2, 3. a) Hva betyr ordene «hellig» og «hellighet»? b) Hvilke spørsmål trenger vi å få besvart i denne forbindelse?

² Ordet «hellig» er blitt definert som noe (1) «som står (regnes for å stå) i særlig nært forhold til guddommen»; (2) «som . . . er (bør være) gjenstand for religiøs dyrkelse og ærefrykt»; (3) «(om sinnelag, handlemåte, liv) som (i særlig grad) er i pakt med guddommens (religionens) krav»; (4) «som er knyttet (viet) til religiøs kultus». (Norsk Riksmålsordbok) Slik ordet «hellighet» blir brukt i Bibelen, betyr det religiøs renhet. Et bibelsk oppslagsverk opplyser at det tilsvarende ordet «qoʹdhesj i den hebraiske grunnteksten sikter til noe som er skilt ut og forbeholdt Gud eller viet til ham, . . . det å være satt til side til tjenesten for Gud».a

³ Israels folk fikk påbud om å være hellig. I Guds lov het det: «Jeg er [Jehova] deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige; for jeg er hellig.» Hvem var Kilden til hellighet? Hvordan kunne ufullkomne israelitter bli hellige? Og hvilken lærdom kan vi nå trekke av Jehovas oppfordring til hellighet? — 3. Mosebok 11: 44.

Hvordan Israel var knyttet til Kilden til hellighet

 4. Hvordan ble Jehovas hellighet tilkjennegitt i Israel?

⁴ Alt som var knyttet til Israels tilbedelse av Jehova Gud, skulle betraktes som hellig og behandles som hellig. Hvorfor var det slik? Fordi Jehova selv er opphavet og kilden til hellighet. I slutten av Moses’ beretning om forarbeidelsen av det hellige tabernaklet og embetsdraktene og dekorasjonene heter det: «Til slutt laget de den skinnende platen, det hellige innvielsestegnet, av rent gull og skrev en innskrift på den med seglgraveringer: ’Hellighet hører Jehova til.’» Denne skinnende platen av rent gull ble festet til øversteprestens lue, eller turban, og den var et tegn på at han var skilt ut for å utføre en spesielt hellig tjeneste. Når israelittene så dette graverte innvielsestegnet glimte i sollyset, ble de stadig minnet om Jehovas hellighet. — 2. Mosebok 28: 36; 29: 6; 39: 30, NW.

 5. Hvordan kunne ufullkomne israelitter bli betraktet som hellige?

⁵ Men hvordan kunne israelittene bli hellige? Det kunne de bare bli ved sitt nære forhold til Jehova og sin rene tilbedelse av ham. De trengte nøyaktig kunnskap om «Den Hellige» for å kunne tilbe ham i hellighet, i fysisk og åndelig renhet. (Ordspråkene 2: 1—6; 9: 10) Israelittene måtte derfor tilbe Gud med et rent motiv og et rent hjerte. Enhver hyklersk form for tilbedelse ville virke frastøtende på Jehova. — Ordspråkene 21: 27.

Hvorfor Jehova fordømte Israel

 6. Hvordan ble Jehovas bord behandlet av jødene på Malakis tid?

⁶ Dette ble tydelig belyst da israelittene på en halvhjertet måte kom med dårlige, mangelfulle offergaver til templet. Gjennom sin profet Malaki fordømte Jehova deres mindreverdige ofre: «’Jeg har ikke behag i dere,’ har hærstyrkenes Jehova sagt, ’og offergaven fra deres hånd synes jeg ikke om.’ . . .  ’Men dere vanhelliger meg ved å si: «Jehovas bord er besmittet, og dets frukt — dets mat — er foraktelig.» Og dere har sagt: «Se, noe så trettende!», og dere har gjort så en fnyser av det,’ har hærstyrkenes Jehova sagt. ’Og dere har kommet med noe som er revet bort, og med det halte og det syke; ja, dere har kommet med det som gave. Kan jeg finne behag i dette av deres hånd?’ har Jehova sagt.» — Malaki 1: 10, 12, 13, NW.

 7. Hvilke uhellige handlinger begikk jødene i det femte århundre før vår tidsregning?

⁷ Malaki ble brukt av Gud til å fordømme jødenes urette handlinger. Han virket sannsynligvis i det femte århundre før vår tidsregning. Prestene foregikk med et dårlig eksempel, og deres atferd var på ingen måte hellig. Folket lot seg lede av dem og var ikke prinsippfaste. De drev det så vidt at de skilte seg fra sine koner, muligens for å kunne ta seg yngre, hedenske koner. Malaki skrev: «’Jehova selv har vitnet mellom deg og din ungdoms hustru, som du selv har handlet forræderskb imot, enda hun er din partner og din pakts hustru. . . . Og dere må vokte dere når det gjelder deres ånd, og mot sin ungdoms hustru får ingen handle forrædersk. For han har hatet skilsmisse,’ har Jehova, Israels Gud, sagt.» — Malaki 2: 14—16, NW.

 8. Hvordan er noen i den kristne menighet blitt berørt av den moderne holdningen til skilsmisse?

⁸ Nå i vår tid har skilsmisseprosenten skutt i været i mange land hvor det er lett å få skilsmisse. Også den kristne menighet er blitt berørt av dette. Noen har vært for raske til å kaste vrak på ekteskapet sitt i stedet for å søke hjelp hos de eldste til å overvinne hindringer og forsøke å gjøre hva de kan for at ekteskapet skal bli lykkelig. Dette går ofte ut over barna, som blir påført store følelsesmessige påkjenninger. — Matteus 19: 8, 9.

 9, 10. Hva bør vi tenke over i forbindelse med vår tilbedelse av Jehova?

⁹ Som vi alt har sett, førte den bedrøvelige åndelige tilstanden på Malakis tid til at Jehova meget skarpt fordømte Judas overfladiske tilbedelse og gav uttrykk for at han bare ville godta en ren tilbedelse. Burde ikke dette få oss til å tenke over hvordan det er med vår egen tilbedelse av Jehova Gud, universets suverene Overherre, Kilden til sann hellighet? Yter vi virkelig Gud hellig tjeneste? Holder vi oss i en åndelig ren tilstand?

¹⁰ Dette betyr ikke at vi må være fullkomne, noe som er umulig, eller at vi skal sammenligne oss med andre. Men det betyr at hver enkelt kristen bør yte Gud den best mulige tjeneste ut fra sine egne forutsetninger. Dette har å gjøre med kvaliteten av vår tjeneste. Vår tjeneste bør være det beste vi kan yte, nemlig hellig tjeneste. Hvordan kan vi klare det? — Lukas 16: 10; Galaterne 6: 3, 4.

Et rent hjerte fører til en ren tilbedelse

11, 12. Hva ligger bak en uhellig oppførsel?

¹¹ Jesus lærte uttrykkelig at det som bor i et menneskes hjerte, vil komme til uttrykk ved det vedkommende sier og gjør. Jesus sa til de selvrettferdige, men uhellige fariseerne: «Hoggormyngel, hvordan kan dere tale gode ting når dere er onde? For av hjertets overflod taler munnen.» Senere pekte han på at onde handlinger utspringer fra onde tanker i hjertet, i menneskets indre. Han sa: «De ting som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og de gjør et menneske urent. Fra hjertet kommer for eksempel onde resonnementer, mord, ekteskapsbrudd, utukt, tyverier, falske vitnesbyrd, bespottelser. Dette er de ting som gjør et menneske urent.» — Matteus 12: 34; 15: 18—20.

¹² Dette hjelper oss til å forstå at uhellige handlinger ikke bare skjer spontant eller uten at det på forhånd er lagt et grunnlag for dem. De er en følge av fordervende tanker som har fått innpass i hjertet — hemmelige ønsker og kanskje fantasier. Derfor kunne Jesus si: «Dere har hørt at det er blitt sagt: ’Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.’ Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» Med andre ord har utukt og ekteskapsbrudd allerede slått rot i hjertet før det blir omsatt i handling. Hvis så forholdene legger seg til rette for det, blir de uhellige tankene til uhellig oppførsel. Utukt, ekteskapsbrudd, sodomi, tyveri, gudsbespottelse og frafall er noen av de åpenbare resultatene av uhellige tanker. — Matteus 5: 27, 28; Galaterne 5: 19—21.

13. Nevn noen eksempler på at uhellige tanker kan føre til uhellige handlinger.

¹³ Dette kan belyses med forskjellige eksempler. I noen land skyter spillekasinoer opp som paddehatter, slik at det blir lettere adgang til å delta i lykkespill. Enkelte kan bli fristet til å ty til en slik falsk løsning i et forsøk på å komme ut av sine økonomiske vanskeligheter. Et bedragersk resonnement kan få en bror til å forkaste eller utvanne sine bibelske prinsipper.c Noe annet som kan skje, er at lett adgang til pornografi, enten på TV, video, datamaskiner eller i bøker, kan påvirke en kristen til uhellig atferd. Han behøver bare å forsømme sin åndelige rustning, og før han vet ordet av det, har han gjort seg skyldig i umoral. Men i de fleste tilfeller begynner veien til synd i sinnet. Ja, i slike situasjoner som her er nevnt, blir Jakobs ord oppfylt: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd.» — Jakob 1: 14, 15; Efeserne 6: 11—18.

14. Hvordan har mange klart å reise seg igjen etter å ha gjort seg skyldig i en uhellig oppførsel?

¹⁴ Mange kristne som synder på grunn av svakhet, viser heldigvis sann anger, slik at det er mulig for de eldste å bygge dem opp igjen åndelig sett. Også mange som blir utstøtt fordi de ikke angrer, kommer etter hvert til fornuft og blir gjenopptatt i menigheten. De erkjenner hvor lett Satan fikk makt over dem da de lot uhellige tanker slå rot i sitt hjerte. — Galaterne 6: 1; 2. Timoteus 2: 24—26; 1. Peter 5: 8, 9.

Å erkjenne våre svakheter — en utfordring

15. a) Hvorfor må vi erkjenne våre svakheter? b) Hva kan hjelpe oss til å erkjenne våre svakheter?

¹⁵ Vi må anstrenge oss for å se objektivt på vårt eget hjerte og lære det å kjenne. Er vi villig til å erkjenne våre svakheter og arbeide for å overvinne dem? Er vi villig til å spørre en oppriktig venn om hvordan vi kan forbedre oss, og så høre på det rådet som blir gitt? Hvis vi skal fortsette å være hellige, må vi overvinne våre svakheter. Hvorfor? Fordi Satan kjenner våre svakheter. Han vil gjøre bruk av sine listige knep for å egge oss til synd og til å ha en uhellig oppførsel. Han forsøker på en utspekulert måte å skille oss fra Guds kjærlighet, så vi ikke lenger er helliget og nyttige i tilbedelsen av Jehova. — Jeremia 17: 9; Efeserne 6: 11; Jakob 1: 19.

16. Hvilken konflikt erfarte Paulus?

¹⁶ Apostelen Paulus hadde sine egne vanskeligheter og prøvelser, noe han bekreftet i sitt brev til romerne: «Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for evnen til å ønske er til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede. For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg. . . . Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» — Romerne 7: 18—23.

17. Hvordan kom Paulus seierrik ut av kampen mot sine svakheter?

¹⁷ Det vesentlige i tilfellet med Paulus er at han erkjente sine svakheter. Til tross for dem kunne han si: «Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det [åndelige] menneske jeg er i det indre.» Paulus elsket det gode og hatet det onde. Men han hadde likevel en kamp å kjempe, den samme kamp vi alle kjemper — mot Satan, mot verden og mot kjødet. Hvordan kan vi da vinne denne kampen og holde oss hellige, atskilt fra denne verden og dens tenkemåte? — 2. Korinter 4: 4; Efeserne 6: 12.

Hvordan kan vi forbli hellige?

18. Hvordan kan vi forbli hellige?

¹⁸ Hellighet er ikke noe man oppnår ved å følge den minste motstands vei eller ved å følge sine lyster. De som gjør det, vil alltid finne på unnskyldninger for sin oppførsel og prøve å skyte skylden over på andre. Vi trenger kanskje å lære å ta ansvar for våre handlinger og ikke etterligne dem som skylder på at skjebnen har gitt dem dårlige kort med hensyn til familiebakgrunn eller genetisk arv. Roten til det hele ligger i det enkelte menneskes hjerte. Er det slik at han eller hun elsker rettferdighet? streber etter hellighet? ønsker å få Guds velsignelse? Salmisten pekte på nødvendigheten av å være hellig da han sa: «Sky det onde, og gjør det gode! Søk fred, og jag etter den!» Apostelen Paulus skrev: «La deres kjærlighet være uten hykleri. Avsky det onde, hold fast ved det gode.» — Salme 34: 15; 97: 10; Romerne 12: 9.

19, 20. a) Hvordan kan vi bygge opp sinnet vårt? b) Hva må til for at vårt personlige studium skal være effektivt?

¹⁹ Vi kan ’holde fast ved det gode’ hvis vi betrakter enhver sak fra Jehovas synspunkt, og hvis vi har Kristi sinn. (1. Korinter 2: 16) Hvordan er dette mulig? Det er mulig ved at vi regelmessig studerer Guds Ord og mediterer over det. Det er vi gang på gang blitt rådet til å gjøre. Men tar vi denne veiledningen alvorlig nok? Studerer du for eksempel virkelig dette bladet og slår opp skriftstedene før du kommer på møtet? Når vi sier studerer, mener vi ikke bare det å understreke noen setninger i hvert avsnitt. Det behøver ikke å ta oss mer enn 15 minutter å kikke igjennom en studieartikkel og understreke visse punkter. Betyr det at vi har studert artikkelen? Det kan i virkeligheten ta en time eller to å studere og absorbere de gagnlige åndelige opplysningene som blir lagt fram i hver artikkel.

²⁰ Vi må kanskje tukte oss selv til å løsrive oss fra fjernsynsapparatet noen timer hver uke og virkelig konsentrere oss om å arbeide for vår personlige hellighet. Det at vi studerer regelmessig, bygger oss opp åndelig sett og stimulerer sinnet til å treffe rette avgjørelser — avgjørelser som fører til ’gjerninger som hører en hellig livsførsel til’. — 2. Peter 3: 11; Efeserne 4: 23; 5: 15, 16.

21. Hvilket spørsmål gjenstår?

²¹ Spørsmålet er nå: På hvilke andre områder som angår vår virksomhet og livsførsel, kan vi som kristne være hellige, liksom Jehova er hellig? Det kan vi lære en del om i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvordan ble det tilkjennegitt hvem som var Kilden til hellighet i Israel?

◻ I hvilke henseender var israelittenes tilbedelse uhellig på Malakis tid?

◻ Hvor begynner en uhellig oppførsel?

◻ Hva må vi erkjenne for å kunne være hellige?

◻ Hvordan kan vi forbli hellige?