Himmelen

Definisjon: Jehova Guds og de trofaste åndeskapningenes bolig; et område som er usynlig for menneskeøyne. Bibelen bruker også ordet «himmelen» og «himlene» i en rekke andre betydninger, for eksempel: Gud selv, hans organisasjon av trofaste åndeskapninger, en stilling som betegner at en har Guds gunst, det fysiske univers atskilt fra jorden, hvelvingen over planeten jorden, menneskelige regjeringer under Satans herredømme og den rettferdige, nye, himmelske regjering som Jehova har gitt Jesus Kristus og hans medarvinger makt til å herske i.

Har vi hatt en tilværelse i åndeverdenen før vi ble født som mennesker?

Joh. 8: 23: «[Jesus Kristus sa:] ’Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.’» (Jesus kom fra åndeverdenen. Men som Jesus sa, gjorde ikke andre mennesker det.)

Rom. 9: 10—12: «Rebekka fikk to sønner . . . Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan [hensikt, NV] og utvelgelse skulle stå fast, og den er ikke avhengig av menneskers gjerninger, men bare av ham som kaller.» (Hvis tvillingene Jakob og Esau hadde hatt en førmenneskelig tilværelse i åndeverdenen, ville de jo ha skapt seg et visst omdømme på grunnlag av sin oppførsel der, ikke sant? Men de hadde ikke noe slikt omdømme før de var blitt født som mennesker.)

Kommer alle gode mennesker til himmelen?

Apg. 2: 34: «David [som ifølge Bibelen var ’en mann etter Jehovas hjerte’] fór ikke opp til himmelen.»

Matt. 11: 11: «Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himmelriket er større enn han.» (Johannes kom følgelig ikke til himmelen da han døde.)

Sal. 37: 9, 11, 29: «De som gjør ondt, skal utryddes; men de som venter på [Jehova], skal arve landet [jorden, NV]. . . . de tålsomme skal arve landet [jorden, NV] og glede seg over lykke og fred. De rettferdige skal arve landet [jorden, NV] og alltid få bo i det.»

Ville Adam med tiden ha kommet til himmelen hvis han ikke hadde syndet?

1. Mos. 1: 26: «Da sa Gud: ’La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.’» (Guds hensikt med Adam var følgelig at han skulle ta vare på jorden og dyrene der. Det ble ikke sagt noe om at han skulle komme til himmelen.)

1. Mos. 2: 16, 17: «[Jehova] Gud gav mannen dette påbud: ’Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.’» (Det var ikke Jehovas opprinnelige hensikt at mennesket en dag skulle dø. Det Gud sa her, viser at han advarte mennesket mot å følge en handlemåte som ville føre til døden. Døden skulle være straffen for ulydighet, ikke en dør til et bedre liv i himmelen. Hvis Adam hadde vært lydig, ville han ha blitt belønnet med vedvarende liv, evig liv, i det paradiset som Gud hadde gitt menneskene. Se også Jesaja 45: 18, EN.)

Er det bare i himmelen menneskene kan oppnå en lykkelig framtid?

Sal. 37: 11: «De tålsomme skal arve landet [jorden, NV] og glede seg over lykke og fred.» (Se også Matteus 5: 5.)

Åp. 21: 1—4: «Jeg så en ny himmel og en ny jord . . . Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: ’Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.’»

Mi. 4: 3, 4: «Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. For [Jehova], Allhærs Gud, har talt.»

Åpnet Jesus veien til himmelen for dem som hadde dødd før ham?

Hva betyr 1. Peter 3: 19, 20? «Slik gikk han [den oppstandne Jesus] bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker [sjeler, EN] — i alt åtte — frelst ved vann.» (Var disse «åndene som var i fangenskap» sjelene til mennesker som ikke hadde villet gi akt på Noahs forkynnelse før vannflommen, og var veien til himmelen nå åpnet for dem? Når vi sammenligner 2. Peter 2: 4 og Judas 6 med 1. Mosebok 6: 2—4, ser vi at disse åndene var Guds englesønner som hadde materialisert seg og giftet seg på Noahs tid. Det greske ordet for ’ånder’ i 1. Peter 3: 19, 20 er pneumasin, mens det ordet som er gjengitt med «mennesker» eller «sjeler», er psykhai. «Åndene» var ikke sjeler uten legemer, men ulydige engler; de ’sjelene’ som er omtalt, var, som det fremgår av 1978-oversettelsen, levende mennesker, Noah og hans familie. Det må derfor ha vært et domsbudskap som ble forkynt for «åndene som var i fangenskap».)

Hva betyr det som står i 1. Peter 4: 6? «Også for døde er jo evangeliet blitt forkynt, for at de ved Ånden skulle leve, likesom Gud lever, selv om de her i verden var kommet under den dom som rammer alle mennesker.» (Var disse «døde» mennesker som hadde dødd før Kristus døde? Som vi allerede har vist, er ikke «åndene som var i fangenskap» døde mennesker. Disse åndene var ulydige engler. Og det ville ikke ha hjulpet noe å forkynne for mennesker som var døde i fysisk forstand, for som Forkynneren 9: 5 sier: «De døde vet slett ingen ting.» Og Salme 146: 4 viser at når menneskene dør, «er det forbi med deres planer». Men Efeserne 2: 1—7, 17 taler om mennesker som var døde i åndelig henseende, og som ble levende åndelig sett som følge av at de tok imot det gode budskap. Det er derfor interessant å se hvordan Ny verden-oversettelsen gjengir den siste delen av 1. Peter 4: 6: «For at de fra menneskers synspunkt skulle bli dømt hva kjødet angår, men fra Guds synspunkt skulle leve hva ånden angår.»)

Blir himmelsk liv holdt fram som et håp for alle de kristne i «Det nye testamente»?

Joh. 14: 2, 3: «I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.» (Jesus viser her at hans trofaste apostler, som han talte til, med tiden skulle være sammen med ham i hans Fars «hus», i himmelen. Men han sier ikke noe her om hvor mange andre det var som også skulle komme til himmelen.)

Joh. 1: 12, 13: «Alle som tok imot ham [Jesus], dem gav han rett til å bli Guds barn — de som tror [viste tro, NV] på hans navn. De er [ble, NV] ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.» (Legg merke til at sammenhengen i vers 11 henviser til Jesu «egne», jødene. Alle av hans egne som tok imot ham da han kom til dem i det første århundre, ble Guds barn med håp om himmelsk liv. Verbene i skriftstedet står i fortid, så disse ordene sikter ikke til alle mennesker som er blitt kristne siden da.)

Rom. 8: 14, 16, 17: «Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.» (På den tiden da dette ble skrevet, var alle som ble ledet av Guds ånd, Guds barn og hadde håp om å få del i herligheten sammen med Kristus. Men slik hadde det ikke alltid vært. Lukas 1: 15 sier at døperen Johannes skulle bli fylt av den hellige ånd, men Matteus 11: 11 viser at han ikke skulle få del i det himmelske rikes herlighet. Etter at arvingene til det himmelske rike var samlet inn, skulle det likeledes være andre som skulle tjene Gud som hans Sønns etterfølgere, men likevel ikke få del i himmelsk herlighet.)

Hvor i «Det nye testamente» finner vi det spesielt omtalt at noen kristne blir belønnet med evig liv på jorden?

Matt. 5: 5: «Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.»

Matt. 6: 9, 10: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Hva er Guds vilje med jorden? Hva viser 1. Mosebok 1: 28 og Jesaja 45: 18 [EN]?)

Matt. 25: 31—33, 40, 46: «Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. . . . Men kongen skal svare dem [sauene]: ’Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.’ Og [geitene] skal gå bort til evig straff, men de rettferdige [sauene] til evig liv.» (Legg merke til at disse «sauene» ikke er de samme som kongens brødre, som «har fått del i det himmelske kall». [Hebr. 2: 10 til 3: 1] Disse som blir sammenlignet med sauer, skulle være i live på den tiden da Kristus satt på sin trone, og da noen av hans «brødre» fremdeles opplevde vanskeligheter på jorden.)

Joh. 10: 16: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [kveen, UO]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» (Hvem er disse «andre sauer»? De er etterfølgere av den gode hyrde, Jesus Kristus, men er ikke tatt med i den ’nye pakts’ ’kve’ og har følgelig ikke håp om himmelsk liv. Men de har et nært samarbeid med dem som er i den kveen.)

2. Pet. 3: 13: «Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (Se også Åpenbaringen 21: 1—4.)

Åp. 7: 9, 10: «Deretter [etter at apostelen Johannes hadde sett det fulle antall av «dem som hadde fått seglet», og som var blitt «frikjøpt fra jorden» for å være med Kristus på det himmelske Sions berg; se Åpenbaringen 7: 3, 4; 14: 1—3] så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Frelsen er fra vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.»

Hvor mange er det som ifølge Bibelen har håp om himmelsk liv?

Luk. 12: 32: «Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.»

Åp. 14: 1—3: «I mitt syn fikk jeg se Lammet [Jesus Kristus] stå på Sions berg [i himmelen; se Hebreerne 12: 22—24] og sammen med det de 144 000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen. . . . [de synger] en ny sang, en sang som ingen kunne lære uten de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.»

Er alle de 144 000 kjødelige jøder?

Åp. 7: 4—8: «Jeg hørte tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk. . . . Juda stamme . . . Rubens stamme . . . Gads stamme . . . Asjers stamme . . . Naftali stamme . . . Manasse stamme . . . Simeons stamme . . . Levi stamme . . . Jissakars stamme . . . Sebulons stamme . . . Josefs stamme . . . Benjamins stamme.» (Dette kan ikke være det kjødelige Israels stammer, for det fantes ikke noen Josefs stamme. Efraims og Dans stamme er dessuten ikke tatt med på denne listen, og levittene ble satt til side for å tjene i forbindelse med templet, men ble ikke regnet som en av de 12 stammer. Se 4. Mosebok 1: 4—16.)

Rom. 2: 28, 29: «Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden.»

Gal. 3: 26—29: «Dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. . . . Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.»

Er tallet 144 000 bare symbolsk?

Svaret fremgår av det faktum at etter at det nøyaktige tallet 144 000 er nevnt, omtaler Åpenbaringen 7: 9 «en skare så stor at ingen kunne telle den». Hvis tallet 144 000 ikke var bokstavelig, ville det ikke være noe poeng i å stille det opp som en kontrast til den ’store skare’. Det syn at tallet skal oppfattes bokstavelig, stemmer overens med Jesu ord i Matteus 22: 14, hvor han sier med tanke på himmelriket: «Mange er kalt, men få er utvalgt.»

Kommer den ’store skare’ som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9, 10, også til himmelen?

Åpenbaringen sier om de 144 000 at de er «frikjøpt fra jorden» for å være med Kristus på det himmelske Sions berg, men det sier den ikke om den ’store skare’. — Åp. 14: 1—3.

Når det står at de «stod foran tronen og Lammet», sikter ikke det nødvendigvis til et bestemt sted, men til en godkjent stilling. (Jevnfør Åpenbaringen 6: 17; Lukas 21: 36.) Uttrykket «foran tronen» (gresk: enọpion tou thrọnou; bokstavelig: «for tronens åsyn») krever ikke at de er i himmelen. De har simpelthen en stilling ’for Guds åsyn’. Gud sier at han betrakter menneskene fra himmelen. — Sal. 11: 4; jevnfør Matteus 25: 31—33; Lukas 1: 74, 75; Apostlenes gjerninger 10: 33.

Den ’store skare i himmelen’ som er omtalt i Åpenbaringen 19: 1 (og i 19: 6 [EN]), er ikke den samme som den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9. Det sies ikke om dem som utgjør den ’store skare i himmelen’, at de er «av alle nasjoner», eller at de sier at deres frelse er fra Lammet; de er engler.

Hva skal de som kommer til himmelen, gjøre der?

Åp. 20: 6: «De skal være Guds og Kristi prester og herske [herske som konger, NV] med ham i tusen år.» (Se også Daniel 7: 27.)

1. Kor. 6: 2: «Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden?»

Åp. 5: 10: «Til et kongerike har du gjort dem, til prester for vår Gud, og de skal herske [være konger, EN] på [over, UO, EG, NV; på, EN, NTM, RS, KJ, Dy] jorden.» (Det samme greske ordet og den samme grammatikalske oppbygning er brukt i Åpenbaringen 11: 6. Der blir det overalt, også i EN, NTM, RS, KJ, Dy, gjengitt med «over».)

Hvem utvelger dem som kommer til himmelen?

2. Tess. 2: 13, 14: «Brødre, som er elsket av Herren, vi må alltid takke Gud for dere. Gud utvalgte dere fra begynnelsen av til å bli frelst. For dere ble helliget ved Ånden og trodde på sannheten. Dette kalte han dere til gjennom det evangelium vi forkynner, for at dere skal få vår Herre Jesu Kristi herlighet.»

Rom. 9: 6, 16: «Ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel . . . Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser miskunn.»