Hold deg nær til Jehova
«Vær vedholdende i bønnen.» — ROMERNE 12: 12, NW.
1. Hva er Jehovas vilje når det gjelder bønn, og hvilken oppmuntring kom apostelen Paulus med?
JEHOVA er «håpets Gud». Han gir alle som tilhører hans trofaste folk, håp. Som den «som hører bønner», lytter han til deres inntrengende anmodninger om hjelp til å få det gledelige håp som han holder fram for dem. (Romerne 15: 13; Salme 65: 3) Og gjennom sitt Ord, Bibelen, oppfordrer han alle sine tjenere til å komme til ham når som helst de ønsker det. Han er alltid der og ønsker at de skal fortelle ham hva som bor i deres innerste. Han oppmuntrer dem til å være «vedholdende i bønnen» og til å «be stadig». (Romerne 12: 12, NW; 1. Tessaloniker 5: 17) Det er Jehovas vilje at alle kristne hele tiden vender seg til ham i bønn, at de øser ut sitt hjerte for ham og gjør det i hans elskede Sønns, Jesu Kristi, navn. — Johannes 14: 6, 13, 14, vers 14 fra NW.
2, 3. a) Hvorfor formante Gud oss til å være «vedholdende i bønnen»? b) Hvilken forsikring har vi om at Gud vil at vi skal be?
2 Hvorfor gir Gud oss denne formaningen? Fordi livets påkjenninger og forpliktelser kan tynge oss i den grad at vi glemmer å be. Eller det kan være at vi blir overlesset med problemer, slik at vi slutter å glede oss i håpet og slutter å be. Vi trenger derfor påminnelser som oppmuntrer oss til å holde oss nær kilden til hjelp og trøst, Jehova, vår Gud.
3 Disippelen Jakob skrev: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.» (Jakob 4: 8) Ja, Gud er verken for opphøyd eller for langt unna til å høre det vi sier til ham, til tross for vår ufullkomne tilstand. (Apostlenes gjerninger 17: 27) Han er heller ikke likegyldig og uinteressert. Salmisten sier: «[Jehovas] øyne følger de rettferdige, han vender øret til deres rop.» — Salme 34: 16; 1. Peter 3: 12.
4. Hvordan kan vi illustrere Jehovas oppmerksomhet når det gjelder våre bønner?
4 Jehova oppfordrer oss til å be. Ved hjelp av en sammenligning kan vi lettere forstå hva som skjer når vi ber. Tenk deg at du er et sted hvor en rekke personer er sammen og prater. Du er der som iakttager og hører på det de andre sier. Men så er det en som snur seg mot deg, sier navnet ditt og snakker direkte til deg. Det fanger din oppmerksomhet på en spesiell måte. Gud er på lignende måte oppmerksom på sitt folk, uansett hvor de måtte befinne seg. (2. Krønikebok 16: 9; Ordspråkene 15: 3) Han hører det vi sier. Han iakttar oss og er interessert i oss og ønsker å beskytte oss. Når vi påkaller Guds navn i bønn, blir imidlertid hans oppmerksomhet fanget, og han konsentrerer seg nå spesielt om oss. Jehova kan til og med registrere og forstå anmodninger som vi ikke har uttalt med ord, men som kommer fra hjertets og sinnets dyp. Gud forsikrer oss om at han vil nærme seg alle som oppriktig påkaller hans navn og bestreber seg på å holde seg nær til ham. — Salme 145: 18.
Besvart i samsvar med Guds hensikt
5. a) Hva indikerer det at vi blir rådet til å være «vedholdende i bønnen»? b) Hvordan besvarer Gud bønner?
5 Det at vi blir rådet til å være vedholdende i bønnen, indikerer at Jehova til tider kan la oss fortsette å be om noe en stund før det blir tydelig hvordan han besvarer vår bønn. Det kan til og med være at vi blir tilbøyelige til å gå trett av å anmode om velvilje eller kjærlig godhet som vi føler at vi sårt trenger, men som vi synes lar vente på seg nokså lenge. Jehova Gud ber oss derfor om ikke å gi etter for en slik tilbøyelighet, men fortsette å be. Vi bør fortsette å be til ham om ting som bekymrer oss, i tillit til at han tar hensyn til vår bønn og vil dekke vårt egentlige behov, ikke bare et innbilt behov. Jehova Gud ser utvilsomt på våre anmodninger i forhold til sin hensikt. Det kan for eksempel være at andre blir berørt av vår anmodning. Vi kan sammenligne situasjonen med den situasjon som kan oppstå når en sønn ber faren sin om å få en sykkel. Faren vet at hvis han kjøper en sykkel til den sønnen, vil den andre sønnen hans også ha en. Siden den ene sønnen kanskje er for ung til å få sykkel, bestemmer faren seg kanskje for at han ikke skal kjøpe noen sykkel på det tidspunkt. På lignende måte avgjør vår himmelske Far, i lys av sin hensikt og sitt tidsskjema, hva som virkelig er best for oss og for andre. — Salme 84: 9, 12; jevnfør Habakkuk 2: 3.
6. Hvilken lignelse fortalte Jesus om bønn, og hva viser vi når vi er vedholdende i bønnen?
6 Det er verdt å merke seg den lignelsen Jesus fortalte om at disiplene «alltid skulle be og ikke gi opp». En enke som ikke fikk sin rett, var vedholdende i sin anmodning til en dommer; hun fortsatte å anmode ham til hun omsider fikk sin rett. Jesus tilføyde: «Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt?» (Lukas 18: 1—7) Når vi er vedholdende i bønnen, viser vi at vi tror, at vi stoler på Jehova, og at vi er villige til å holde oss nær til ham og anmode ham og på den måten la ham avgjøre utfallet. — Hebreerne 11: 6.
Noen som har holdt seg nær til Jehova
7. Hvordan kan vi etterligne Abels tro og holde oss nær til Jehova?
7 Bibelen er full av beretninger om bønner som Guds tjenere har bedt. De «er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir». (Romerne 15: 4) Vårt håp blir styrket når vi tenker på noen av dem som har holdt seg nær til Jehova. Abel frembar et offer som Gud godkjente, og selv om det ikke står at han bad, anmodet han utvilsomt Jehova i bønn om å godta hans offer. I Hebreerne 11: 4 står det: «I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi han trodde, fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig.» Abel kjente til Guds løfte i 1. Mosebok 3: 15, men sammenlignet med det vi vet i dag, visste han svært lite. Likevel handlet Abel i samsvar med den kunnskapen han tross alt hadde. Noen av dem som nylig er blitt interessert i Guds sannhet i vår tid, har heller ikke mye kunnskap, men de ber og gjør det meste ut av den kunnskapen de har, akkurat som Abel. Ja, de handler i tro.
8. Hvorfor kan vi være sikker på at Abraham holdt seg nær til Jehova, og hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?
8 En annen trofast tjener for Gud var Abraham, ’far til alle som har troen’. (Romerne 4: 11) I dag trenger vi mer enn noensinne en sterk tro, og vi må be i tro, akkurat som Abraham. Første Mosebok 12: 8 sier at han bygde et alter «for [Jehova] og påkalte [Jehovas] navn». Abraham visste hva Guds navn er, og brukte det i bønn. Han var oppriktig vedholdende i bønnen og ’påkalte Jehova, den evige Gud’. (1. Mosebok 13: 4; 21: 33) Abraham påkalte Gud i den tro han ble berømt for. (Hebreerne 11: 17—19) Bønn hjalp Abraham til å fortsette å glede seg storlig i håpet om Riket. Følger vi Abrahams eksempel? Er vi også vedholdende i bønnen?
9. a) Hvorfor er Davids bønner til stort gagn for Guds folk i vår tid? b) Hva kan det føre til når vi ber slik som David bad, og holder oss nær til Jehova?
9 David utmerket seg når det gjaldt å være vedholdende i bønnen, og salmene hans viser hva bønner bør inneholde. Guds tjenere kan for eksempel med rette be om slike ting som frelse eller utfrielse (3: 8, 9; 60: 7), rettledning (25: 4, 5), beskyttelse (17: 8), tilgivelse for synder (25: 7, 11, 18) og et rent hjerte (51: 12). En gang David følte seg hjelpeløs, bad han: «Gjør din tjener inderlig glad!» (86: 4) Vi kan også be om å få glede i hjertet, for vi vet at Jehova ønsker at vi skal glede oss i vårt håp. David holdt seg nær til Jehova og bad: «Min sjel henger fast ved deg, du holder meg oppe med din høyre hånd.» (63: 9) Vil vi holde oss nær til Jehova, som David gjorde? Da vil han holde oss også oppe.
10. Hvilke feilaktige tanker hadde salmisten Asaf en gang, men hva ble han så klar over?
10 For å holde oss nær til Jehova må vi unngå å misunne de ugudelige deres sorgløse og materialistiske liv. Salmisten Asaf følte en gang at det ikke var til noen nytte å tjene Jehova, for de ugudelige ’er alltid trygge’. Men det gikk opp for ham at han tenkte feil, og at de ugudelige er «på glatte veier». Han ble klar over at det ikke er noe bedre enn å holde seg nær til Jehova Gud, og han sa til Ham: «Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne . . . Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg tar min tilflukt til [Jehova]. Jeg vil vitne om alle dine gjerninger.» (Salme 73: 12, 13, 18, 23, 27, 28) Istedenfor å misunne de ugudelige, dem som er uten håp, deres sorgløse tilværelse bør vi etterligne Asaf ved å holde oss nær til Jehova.
11. Hvorfor er Daniel et godt eksempel når det gjelder å holde seg nær til Jehova, og hvordan kan vi etterligne ham?
11 Daniel var bestemt på å være vedholdende i bønnen, selv da han risikerte å bli kastet i løvehulen fordi han ikke tok hensyn til en offisiell restriksjon som gjaldt bønn. Men Jehova «sendte sin engel og lukket løvenes gap» og reddet ham på den måten. (Daniel 6: 8—11, 23, 28) Daniel ble rikt velsignet for at han var vedholdende i bønnen. Er vi også vedholdende i bønnen, spesielt når vi møter motstand i forkynnelsen av Riket?
Jesus, vårt eksempel
12. a) Hva slags eksempel var Jesus ved begynnelsen av sin tjeneste, og hvordan kan det være til gagn for de kristne? b) Hva viste Jesu mønsterbønn?
12 Beretningen viser at Jesus helt fra begynnelsen av sin jordiske tjeneste bad til Gud. Hans bedende holdning mens han ble døpt, er et godt eksempel for dem som blir døpt i vann i vår tid. (Lukas 3: 21, 22) En kan be om Guds hjelp til å leve i samsvar med det som vanndåpen er et symbol på. Jesus hjalp også andre til å nærme seg Jehova i bønn. En gang Jesus var et sted og bad, sa en av disiplene til ham etterpå: «Herre, lær oss å be.» Jesus kom da med mønsterbønnen, Fadervår, hvor rekkefølgen i det som nevnes, viser at Guds navn og hensikt skal prioriteres. (Lukas 11: 1—4) Vi må altså beholde perspektivet og likevekten i våre bønner, så vi ikke forsømmer «de viktigere ting». (Filipperne 1: 9, 10, NW) Det hender selvfølgelig at det oppstår et spesielt behov, eller at et bestemt problem må vies oppmerksomhet. I likhet med Jesus kan de kristne vende seg til Gud i bønn for å søke styrke til å gjennomføre visse oppgaver eller for å møte bestemte prøvelser eller farer. (Matteus 26: 36—44) Personlige bønner kan faktisk omfatte praktisk talt enhver side av livet.
13. Hvordan viste Jesus hvor viktig det er å be for andre?
13 Jesus viste ved sitt fine eksempel hvor viktig det er å be for andre. Han visste at disiplene skulle bli hatet og forfulgt, akkurat som han ble. (Johannes 15: 18—20; 1. Peter 5: 9) Han bønnfalt derfor Gud om å «våke over dem på grunn av den onde». (Johannes 17: 9, 11, 15, 20, vers 15 fra NW) Og fordi han visste om den spesielle prøvelsen som Peter kom til å bli utsatt for, sa han til ham: «Jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte.» (Lukas 22: 32) Så gagnlig det er hvis også vi er vedholdende i bønnen for våre brødre og tenker på andre, ikke bare på våre egne problemer og vårt eget beste! — Filipperne 2: 4; Kolosserne 1: 9, 10.
14. Hvordan vet vi at Jesus holdt seg nær til Jehova i løpet av hele sin jordiske tjeneste, og hvordan kan vi etterligne ham?
14 Jesus var gjennom hele sin tjeneste vedholdende i bønnen og holdt seg meget nær til Jehova. (Hebreerne 5: 7—10) I Apostlenes gjerninger 2: 25—28 siterer apostelen Peter fra Salme 16: 8 og anvender verset på Herren Jesus Kristus: «David sier om ham: Jeg hadde alltid mine øyne vendt mot Herren, for han er ved min høyre side, for at jeg ikke skal vakle.» Vi kan gjøre det samme. Vi kan be Jehova Gud om å holde seg nær til oss, og vi kan vise vår tillit til ham ved hele tiden å ha våre øyne vendt mot ham mentalt sett. (Jevnfør Salme 110: 5; Jesaja 41: 10, 13.) Da vil vi unngå alle slags problemer, for Jehova vil holde oss oppe, og vi vil aldri vakle.
15. a) Med hensyn til hva bør vi aldri unnlate å være vedholdende i bønnen? b) Hvilken advarsel får vi når det gjelder takknemlighet?
15 Måtte vi aldri unnlate å takke Jehova for all den godhet han viser oss, for ’Guds rike nåde’, som innbefatter den gave han har gitt oss i og med at han gav sin Sønn som et gjenløsningsoffer for våre synder. (2. Korinter 9: 14, 15; Markus 10: 45; Johannes 3: 16; Romerne 8: 32; 1. Johannes 4: 9, 10) «Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting» i Jesu navn. (Efeserne 5: 19, 20; Kolosserne 4: 2; 1. Tessaloniker 5: 18) Vi må passe på at vår takknemlighet for det vi har, ikke blir svekket fordi vi er så opptatt av det vi ikke har, eller av våre personlige problemer.
Kast på Jehova det som tynger deg
16. Hva bør vi gjøre når det er noe som tynger oss?
16 Det at vi er vedholdende i bønnen, viser at vår hengivenhet er dyp. Når vi påkaller Gud, har det en god virkning på oss allerede før det kommer et svar fra ham. Hvis vårt sinn plages med et eller annet som tynger, kan vi holde oss nær til Jehova ved å følge dette rådet: «Kast på [Jehova] det som tynger deg, han vil sørge for deg!» (Salme 55: 23) Når vi kaster alt som tynger oss — bekymringer, skuffelser, frykt og så videre — på Gud, med full tro på ham, får vi ro i hjertet, «Guds fred, som overgår all forstand». — Filipperne 4: 4, 7; Salme 68: 20, NW; Markus 11: 24; 1. Peter 5: 7.
17. Hvordan kan vi få Guds fred?
17 Kommer denne Guds fred øyeblikkelig? Selv om vi kanskje får noe hjelp straks, gjelder det som Jesus sa om å be om den hellige ånd, også i denne forbindelse: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere.» (Lukas 11: 9—13, NW) Ettersom det er ved hjelp av den hellige ånd vi kaster av oss våre bekymringer, må vi være vedholdende når vi ber om Guds fred og om hans hjelp når det gjelder det som tynger oss. Vi kan være sikker på at vi vil få den ønskede hjelp og ro i hjertet når vi er vedholdende i bønnen.
18. Hva gjør Jehova for oss hvis vi ikke vet nøyaktig hva vi skal be om i en bestemt situasjon?
18 Men sett at vi ikke vet nøyaktig hva vi skal be om. Ofte kommer våre sukk i vårt indre ikke til uttrykk, fordi vi ikke fullt ut forstår vår egen situasjon, eller fordi vi ikke riktig vet hva vi skal si til Jehova. Det er her den hellige ånd kan gå i forbønn for oss. Paulus skrev: «Vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.» (Romerne 8: 26) Hvordan kan det ha seg? Guds Ord inneholder inspirerte profetier og bønner som angår vår situasjon. Han lar disse på en måte gå i forbønn for oss. Han godtar dem som noe vi ville ha bedt om hvis vi bare hadde visst hva de betydde i vårt tilfelle, og han oppfyller bønnene deretter.
Bønn og håp — noe som vil fortsette
19. Hvorfor er bønn og håp noe som vil vare i all evighet?
19 Bønner til vår himmelske Far vil fortsette å bli bedt i all evighet, spesielt bønner som uttrykker takknemlighet for den nye verden og alle dens velsignelser. (Jesaja 65: 24; Åpenbaringen 21: 5) Vi vil også fortsette å glede oss i håpet, for håp i en eller annen form vil fortsette i all evighet. (Jevnfør 1. Korinter 13: 13.) Hvilke nye ting Jehova vil frembringe når den sabbatsdag han har pålagt seg selv — hviledagen når det gjelder jorden — er over, kan vi ikke engang forestille oss. (1. Mosebok 2: 2, 3) I all evighet kommer han til å ha kjærlige overraskelser i vente for sitt folk, og framtiden byr på storslagne ting for dem når det gjelder det å gjøre hans vilje.
20. Hva bør vi være bestemt på å gjøre, og hvorfor?
20 Måtte vi alle, når vi har et så fantastisk håp, holde oss nær til Jehova ved å være vedholdende i bønnen. Måtte vi aldri slutte å takke vår himmelske Far for alle våre velsignelser. Når tiden er inne til det, vil våre forventninger bli innfridd til stor glede for oss, på en enda bedre måte enn vi noen gang har kunnet forestille oss eller forvente, for Jehova kan «gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår». (Efeserne 3: 20) La oss derfor gi Jehova vår Gud, han «som hører bønner», all pris og ære og takk i all evighet!
Hva svarer du?
◻ Hvorfor må vi være vedholdende i bønnen?
◻ Hva lærer vi av førkristne eksempler når det gjelder bønn?
◻ Hva lærer Jesu eksempel oss om bønn?
◻ Hvordan kan vi kaste det som tynger oss, på Jehova, og hva vil det føre til?
[Bilde på side 17]
Daniel var vedholdende i bønnen, trass i trusselen om å bli kastet i løvehulen