Hva forteller dine bønner om deg?
«Du som hører bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme.» – SAL 65:2.
1, 2. Hvorfor kan Jehovas tjenere tillitsfullt vende seg til ham i bønn?
JEHOVA vender aldri det døve øre til sine trofaste tjeneres anmodninger. Vi kan være sikker på at han hører oss. Selv om millioner av Jehovas vitner skulle be til Gud samtidig, vil ingen få «opptattsignal».
2 Salmisten David sang, i forvissning om at Gud hørte hans bønner: «Du som hører bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme.» (Sal 65:2) Davids bønner ble besvart fordi han var en lojal tilbeder av Jehova. Vi gjør vel i å spørre oss selv: Viser mine påkallelser at jeg stoler på Jehova, og at den rene tilbedelse er det jeg er mest opptatt av? Hva forteller bønnene mine om meg?
Vend deg til Jehova i ydmykhet
3, 4. (a) Hvilken holdning bør vi ha når vi vender oss til Gud i bønn? (b) Hva bør vi gjøre hvis vi er plaget av «foruroligende tanker» på grunn av en alvorlig synd?
3 Hvis våre bønner skal bli besvart, må vi vende oss til Jehova i ydmykhet. (Sal 138:6) Vi bør be ham om å granske oss, slik David gjorde da han sa: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Gransk meg og kjenn mine foruroligende tanker, og se om det er en smertefull vei i meg, og led meg på den uavgrensede tids vei.» (Sal 139:23, 24) I tillegg til å be bør vi la Jehova granske oss, og vi bør følge veiledningen i hans Ord. Han kan lede oss på «den uavgrensede tids vei», det vil si, hjelpe oss til å følge en handlemåte som fører til evig liv.
4 Hva om vi er plaget av «foruroligende tanker» på grunn av en alvorlig synd? (Les Salme 32:1–5.) Det å undertrykke en skyldbetynget samvittighet kan tappe oss for krefter, akkurat som et tre mister saft, eller sevje, i sommerens intense hete. David mistet gleden og ble kanskje syk på grunn av sin synd. Men for en befrielse det var for ham å bekjenne sin synd for Jehova! Forestill deg den glede David må ha følt da ’hans misgjerning ble tilgitt’. Det å bekjenne sin synd for Gud kan bringe lindring, og hjelp fra de kristne eldste vil også være med på å gjenopprette overtrederens åndelige helse. – Ordsp 28:13; Jak 5:13–16.
Påkall Gud og gi ham takk
5. Hva bør vi gjøre hvis det er noe som særlig bekymrer oss?
5 Hvis det er noe som særlig bekymrer oss, bør vi følge Paulus råd: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» (Fil 4:6) Å påkalle vil si å «anrope i bønn». Det er spesielt viktig at vi ber Jehova om hjelp og veiledning når vi er i fare eller blir forfulgt.
6, 7. Hvorfor bør vi takke Jehova i våre bønner?
6 Hva ville det fortelle om våre motiver hvis vi bad til Jehova bare når vi trengte noe? Paulus sa at vi bør gjøre våre anmodninger kjent for Gud «sammen med takksigelse». Vi har all grunn til å si som David: «Din, Jehova, er storheten og velden og skjønnheten og høyheten og verdigheten; for alt i himlene og på jorden er ditt. Ditt er riket, Jehova, du som er den som også løfter deg som hode over alt. . . . Vår Gud, [vi takker] deg og lovpriser ditt herlige navn.» – 1. Krøn 29:11–13.
7 Jesus takket Gud for maten og for brødet og vinen som ble brukt under Herrens aftensmåltid. (Matt 15:36; Mark 14:22, 23) I tillegg til å vise en lignende takknemlighet bør vi takke Jehova «for hans underfulle gjerninger mot menneskesønnene», for hans «rettferdige rettslige avgjørelser» og for hans ord, eller budskap, som vi nå finner i Bibelen. – Sal 107:15; 119:62, 105.
Be for andre
8, 9. Hvorfor bør vi be for våre trosfeller?
8 Vi ber naturlig nok for oss selv, men vi bør også be for andre – også for kristne som vi ikke kjenner ved navn. Paulus kjente kanskje ikke alle de kristne i Kolossai, men likevel skrev han: «Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere, ettersom vi har hørt om deres tro i forbindelse med Kristus Jesus og den kjærlighet dere har til alle de hellige.» (Kol 1:3, 4) Paulus bad også for de kristne i Tessalonika. (2. Tess 1:11, 12) Slike bønner forteller mye om oss og om hvordan vi betrakter våre brødre og søstre i troen.
9 Det at vi ber for de salvede kristne og deres medarbeidere, de «andre sauer», viser at vi er oppriktig interessert i Guds organisasjon. (Joh 10:16) Paulus oppfordret sine trosfeller til å be, slik at han kunne få ’evnen til å tale og gjøre kjent det gode budskaps hellige hemmelighet’. (Ef 6:17–20) Ber vi for våre kristne brødre på den måten?
10. Hvilken virkning kan det ha på oss at vi ber for andre?
10 Det at vi ber for andre, kan forandre vår holdning til dem. Hvis vi ber for en vi ikke liker så godt, hvordan kan vi da være uvennlig mot vedkommende? (1. Joh 4:20, 21) Slike bønner er oppbyggende og fremmer enheten blant brødrene. De viser at vi har kristuslignende kjærlighet. (Joh 13:34, 35) Den egenskapen er en del av Guds ånds frukt. Går vi personlig inn for å be om hellig ånd, og ber vi Jehova om hjelp til å legge åndens frukt for dagen – egenskapene kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll? (Luk 11:13; Gal 5:22, 23) Hvis vi gjør det, vil våre ord og gjerninger vise at vi vandrer og lever ved ånd. – Les Galaterne 5:16, 25.
11. Hvorfor vil du si at det er riktig å oppfordre andre til å be for oss?
11 Hvis vi får vite at barna våre blir fristet til å jukse på prøver på skolen, bør vi be for dem og gi dem bibelsk veiledning, slik at de kan være ærlige og ikke gjøre noe galt. Paulus sa til de kristne i Korint: «[Vi ber] til Gud om at dere ikke må gjøre noe urett.» (2. Kor 13:7) Slike ydmyke bønner gleder Jehova, og de forteller noe godt om oss. (Les Ordspråkene 15:8.) Vi kan også oppfordre andre til å be for oss, slik Paulus gjorde. Han skrev: «Be stadig for oss, for vi har tillit til at vi har en ærlig samvittighet, idet vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» – Hebr 13:18.
Andre ting våre bønner forteller om oss
12. Hva bør være viktige trekk ved bønnene våre?
12 Forteller våre bønner at vi er glade og ivrige vitner for Jehova? Er dine påkallelser i samsvar med hans vilje? Fokuserer de på forkynnelsen av Rikets budskap, hevdingen og rettferdiggjøringen av Jehovas overherredømme og helliggjørelsen av hans navn? Dette bør være viktige trekk ved bønnene våre, slik det framgår av Jesu mønsterbønn, som begynner med ordene: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» – Matt 6:9, 10.
13, 14. Hva forteller bønnene våre om oss?
13 Våre bønner viser hvilke motiver, interesser og ønsker vi har. Jehova vet hvordan vi er innerst inne. Ordspråkene 17:3 sier: «Rensedigelen er for sølv og smelteovnen for gull, men Jehova er den som gransker hjerter.» Han ser hva som bor i vårt hjerte. (1. Sam 16:7) Han vet hvilke tanker vi gjør oss om møtene og tjenesten og om våre åndelige brødre og søstre. Jehova vet hva vi tenker om Kristi «brødre». (Matt 25:40) Han vet om vi virkelig ønsker det vi ber om, eller om vi bare gjentar det samme om og om igjen. «Når dere ber,» sa Jesus, «si da ikke det samme om og om igjen, slik som folk av nasjonene gjør, for de tror at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord.» – Matt 6:7.
14 Det vi sier i bønn, viser også i hvilken grad vi stoler på Jehova. «Du [Jehova] har vist deg å være en tilflukt for meg,» sa David, «et sterkt tårn mot fiendens ansikt. Jeg vil være gjest i ditt telt i uavgrensede tider; jeg vil søke tilflukt i dine vingers skjul.» (Sal 61:3, 4) Når Jehova på en billedlig måte ’slår opp sitt telt over oss’, erfarer vi trygghet og hans beskyttelse og omsorg. (Åp 7:15) Så godt det er å nærme seg Jehova i bønn i tillit til at han er ’på vår side’ uansett hvilke trosprøver vi møter! – Les Salme 118:5–9.
15, 16. Hva kan bønn hjelpe oss til å se med hensyn til vårt ønske om å få flere tjenesteprivilegier?
15 Oppriktige bønner til Jehova i forbindelse med våre motiver kan hjelpe oss til å se hvilke motiver vi egentlig har. Er for eksempel iver etter å tjene som tilsynsmann blant Guds folk et uttrykk for et ydmykt ønske om å være til hjelp og om å gjøre sitt ytterste for Rikets interesser? Eller kan det være at man ønsker å ha «den fremste plassen» eller til og med vil ’rå som herrer over’ andre? Slik bør det ikke være blant Jehovas folk. (Les 3. Johannes 9, 10; Lukas 22:24–27.) Hvis vi har urette ønsker, kan det at vi ber oppriktige bønner til Jehova Gud, avdekke dem og hjelpe oss til å gjøre forandringer før de slår rot.
16 Gifte kristne kvinner kan ha et sterkt ønske om at mannen deres skal tjene som menighetstjener eller kanskje etter hvert som tilsynsmann, eller eldste. Disse søstrene kan handle i samsvar med de følelsene de gir uttrykk for i sine private bønner, ved at de ved sin oppførsel går inn for å være gode eksempler. Det er viktig, for den måten en manns familie snakker og oppfører seg på, har innvirkning på hvilket syn menigheten har på ham.
Å representere andre i offentlig bønn
17. Hvorfor er det bra å være alene når vi ber personlige bønner?
17 Jesus trakk seg ofte bort fra folkeskarene for å be personlige bønner til sin Far. (Matt 14:13; Luk 5:16; 6:12) Vi har det samme behovet for å være alene når vi skal be. Når vi ber i stillhet, under rolige forhold, er det lettere å treffe avgjørelser som gleder Jehova, og som hjelper oss til å være åndelig sterke. Men Jesus bad også offentlige bønner, og det er fint å tenke over hvordan man kan gjøre det på en passende måte.
18. Hva er noe av det brødrene bør huske når de representerer en menighet i en offentlig bønn?
18 På møtene våre representerer trofaste menn menigheten i offentlige bønner. (1. Tim 2:8) De som lytter, bør føle at de kan si «amen», som betyr «la det skje», på slutten av en slik bønn. Men for at de kan gjøre det, må de være enig i det som ble sagt. Det er ikke noe sjokkerende eller taktløst ved Jesu mønsterbønn. (Luk 11:2–4) Han spesifiserte ikke alle behovene eller problemene til hver enkelt av sine tilhørere. Dine personlige bekymringer hører hjemme i private bønner, ikke offentlige. Og når vi representerer en gruppe i bønn, må vi ikke nevne konfidensielle saker.
19. Hvordan bør vi opptre under en offentlig bønn?
19 Når noen representerer oss i en offentlig bønn, må vi vise ærbødig «frykt [for] Gud». (1. Pet 2:17) Selv om visse ting kan være passende noen steder og ved noen anledninger, kan de være upassende på et kristent møte. (Fork 3:1) Sett at noen prøvde å få alle i en gruppe til å stå arm i arm eller holde hverandre i hendene under en offentlig bønn. Det kan virke støtende eller forstyrrende på noen, deriblant besøkende som ikke er Jehovas vitner. Noen ektepar velger kanskje å holde hverandre i hånden på en diskré måte, men hvis de står tett omslynget under en offentlig bønn, kan det vekke anstøt hos noen som registrerer det. De kan kanskje tenke eller få det inntrykk at paret fokuserer på sitt romantiske forhold i stedet for å vise ærbødighet for Jehova. La oss derfor, på grunnlag av dyp respekt for ham, gjøre ’alt til hans ære’ og unngå å gjøre noe som kan forstyrre, sjokkere eller få andre til å snuble. – 1. Kor 10:31, 32; 2. Kor 6:3.
Hva skal vi be om?
20. Hvordan vil du forklare Romerne 8:26, 27?
20 Noen ganger vet vi kanskje ikke hva vi skal si i våre personlige bønner. «Hva vi bør be om i samsvar med det vi har behov for, vet vi ikke,» skrev Paulus, «men [den hellige ånd] selv går i forbønn for oss med uuttalte sukk. Men han [Gud] som ransaker hjertene, vet hva åndens mening er.» (Rom 8:26, 27) Jehova har sørget for at mange bønner er blitt nedskrevet i Bibelen. Han aksepterer disse inspirerte anmodningene som bønner vi gjerne ville be, og følgelig oppfyller han dem. Han kjenner oss og vet hva det han har fått sin ånd til å gi uttrykk for gjennom bibelskribentene, betyr. Han besvarer våre bønner når ånden «går i forbønn», eller er talsmann, for oss. Men etter hvert som vi blir bedre kjent i Guds Ord, vil vi lettere komme på ting vi bør be om.
21. Hva skal vi se nærmere på i den neste artikkelen?
21 Som vi har sett, forteller våre bønner mye om oss. De kan for eksempel vise i hvilken grad vi har nærmet oss Jehova, og hvor godt vi kjenner hans Ord. (Jak 4:8) I den neste artikkelen skal vi se nærmere på noen bønner og uttrykk fra bønner som vi finner i Bibelen. Hvilken virkning kan en slik undersøkelse av Skriftene ha på våre bønner?
Hva svarer du?
• Hvilken holdning bør vi ha når vi ber til Jehova?
• Hvorfor bør vi be for våre trosfeller?
• Hva kan våre bønner åpenbare om oss og våre motiver?
• Hvordan bør vi opptre under en offentlig bønn?
[Bilde på side 4]
Lovpriser og takker du Jehova regelmessig?
[Bilde på side 6]
Vi bør alltid opptre på en måte som bringer ære til Jehova, under en offentlig bønn