Hva Bibelen sier

Må du holde De ti bud?

DET var i år 1513 f.Kr. at Guds finger skrev på steintavler. Siden da er De ti bud blitt skrevet av og utbredt over hele verden.a Millioner av mennesker har lest dem, og mange kan dem utenat. Det finnes antagelig ingen annen lovsamling som har fått større utbredelse. Nå i 1988, 3500 år etter at disse budene ble gitt, er spørsmålet: Gjelder De ti bud fremdeles, slik at du må holde dem? — 2. Mosebok 20: 1—17; 31: 18.

Hvem fikk De ti bud?

Gud gav De ti bud til det folket som var kjent som israelitter. I sine innledende ord gjorde han det klart at det var til denne ene nasjonen han snakket: «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.» Dette viser at De ti bud ble skrevet med tanke på at de skulle være en del av en nasjonal lovsamling. — 2. Mosebok 20: 2.

Ble De ti bud gitt videre til de kristne?

Men var De ti bud så omfattende at de alltid skulle stå ved makt og gjelde også for ikke-israelitter? Nei. Flere hundre år senere, da den kristne menighet ble dannet, ble denne lovsamlingen ikke gitt videre til den. Hvorfor ikke? Fordi Bibelen sier: «Kristus er lovens ende.» (Romerne 10: 4) Hva betyr det?

Vi kan belyse det ved hjelp av et eksempel: I 1912 var verdensrekorden i høydehopp utendørs på 2,01 meter. I 1987, 75 år senere, var den på 2,43 meter. Det må imidlertid finnes en maksimal grense for hvor høyt et menneske kan hoppe over en list som holdes oppe av to stenger. Den som når denne grensen, vil gjøre slutt på alle verdensrekorder i høydehopp. Han kunne på en måte også sies å være ’enden’ på dem. Hvordan kan så dette anvendes på De ti bud?

Da Gud utformet «loven», som omfattet De ti bud og 600 andre lover og forskrifter, og gav den til israelittene, fastsatte han den maksimale grense eller norm for fullkommenhet. Han la listen på den maksimale høyden, for å si det på den måten. Denne gudgitte loven var en så høy moralnorm at bare et fullkomment menneske kunne nå den. Forkynneren 7: 20 sier: «Det fins ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder!»

Listen — Guds rettferdige norm — var lagt altfor høyt for de ufullkomne israelittene eller jødene. Hvorfor? Den kristne apostelen Paulus forklarer: «Den [loven] ble gitt som et tillegg for å gjøre klart hva lovbrudd er, inntil den ætt [Messias eller Kristus] kom som løftet gjaldt.» (Galaterne 3: 19) Ved hjelp av loven viste Gud jødene at de alle var ufullkomne lovovertredere, og at de ikke kunne nå det målet å bli erklært rettferdige på grunnlag av sine egne gjerninger.

Det var bare én som kunne komme over den listen — den kommende, lovte Messias eller Kristus. Den høye normen ble derfor gitt jødene for at de skulle ha noe å strebe etter mens de så fram til at den endelige mesteren, Messias, skulle komme over den én gang for alle.

«Leder oss til Kristus»

I samsvar med dette sier Paulus videre i Galaterne 3: 24 (NW): «Derfor er loven blitt en oppdrager som leder oss til Kristus, for at vi kunne bli erklært rettferdige på grunn av tro [på ham].» En oppdrager i bibelsk tid fulgte barnet til læreren og kunne også veilede og tukte barnet.

De ti bud, så vel som resten av loven, skulle på den måten forberede jødene på Messias’ komme og lede dem til ham. Da Jesus kom, levde blant dem og døde i fullkommen lydighet mot loven, ble han «lovens ende». Da fjernet Gud listen, for å si det på den måten, og gav jødene noe bedre. Nå kunne de endelig «som en fri gave» bli «erklært rettferdige ved hans ufortjente godhet gjennom utløsningen ved den løsepenge som ble betalt av Kristus Jesus». — Romerne 3: 24, NW.

Paulus sier også: «Dere står ikke under loven, men under nåden», og «blir dere drevet av Ånden, da er dere ikke under loven». — Romerne 6: 14; Galaterne 5: 18.

Hva du bør holde

Ettersom de kristne ikke er under «loven», betyr det da at de ikke har noen rettesnor de må følge? Nei, slett ikke. Som Paulus viste, blir de kristne drevet av Guds hellige ånd, og den driver ikke noen til synd. Den driver dem til å holde seg borte også fra slike synder som De ti bud dreier seg om. Når du for eksempel leser 1. Korinter 6: 9, 10, vil du finne flere kristne lover som ligner på noen av De ti bud, blant annet forbud mot avgudsdyrkelse, ekteskapsbrudd, tyveri og begjær.

Kristus sammenfattet også den gamle lovsamlingen, som innbefattet De ti bud, i disse to uttalelsene: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand», og «du skal elske din neste som deg selv». (Matteus 22: 37—39) Når du bestreber deg på å holde disse to budene, ber om tilgivelse når du kommer til kort, og viser tro på Kristi gjenløsningsoffer, vil Gud vise deg ufortjent godhet og gi deg evig liv. — 2. Tessaloniker 2: 16, NW.

[Fotnote]