11. Hva sa Paulus om hvordan de kristne skulle forholde seg til verdslige herskere?

¹¹ I tråd med dette skrev apostelen Paulus følgende til de kristne i Roma omkring 20 år etter at Kristus var død: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter.» (Romerne 13: 1) Rundt ti år senere, kort tid før han ble satt i fengsel i Roma og ble henrettet, skrev han til Titus: «Fortsett å minne dem [de kristne på Kreta] om å underordne seg og adlyde regjeringer og myndigheter som herskere, å være rede til enhver god gjerning, ikke å tale krenkende om noen, ikke å være stridslystne, å være rimelige og vise all mildhet overfor alle mennesker.» — Titus 3: 1, 2.

Fremadskridende forståelse av hvem «de høyere myndigheter» er

12. a) Hva mente Charles Taze Russell om hvordan en kristen bør forholde seg til myndighetene? b) Hvilke forskjellige standpunkter inntok salvede kristne under den første verdenskrig angående det å tjene i de væpnede styrker?

¹² Allerede i 1886 skrev Charles Taze Russell i en bok: «Jesus og apostlene . . . motsatte . . . seg ikke de jordiske herskere i noen henseende. . . . De formante menigheten til å adlyde lovene, vise ærbødighet mot øvrighetspersonene for deres embetes skyld, . . . betale den fastsatte skatt og ikke gjøre motstand mot den bestående lov (Rom. 13: 1—7; Matt. 22: 21), unntatt hvor den kom i motstrid med Guds lov. (Apg. 4: 19; 5: 29) Vår Herre Jesus, apostlene og de første kristne var alle lydige mot loven, skjønt de var atskilte fra og ingen del tok i denne verdens regjeringer.» (Tidsaldrenes Plan) Boken sa at de «foresatte øvrigheter» (EN) eller «høyere myndigheter» som apostelen Paulus omtalte, var jordiske styresmakter, noe som er helt riktig. (Romerne 13: 1) I boken Den nye Skabning (utgitt på engelsk i 1904) ble det sagt at de sanne kristne «bør høre til de mest lovlydige nå i tiden. De skal ikke agitere, strides eller søke å finne feil ved det bestående». Noen forstod dette slik at man skulle underordne seg fullstendig under styresmaktene og til og med gå med på å utføre tjeneste i de væpnede styrker under den første verdenskrig. Andre mente at det ville være i strid med Jesu uttalelse om at «alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd». (Matteus 26: 52) Det var åpenbart behov for en klarere forståelse av hvordan en kristen skal underordne seg under de høyere myndigheter.

13. Hvordan ble forståelsen av hvem de høyere myndigheter er, forandret i 1929, og hvordan viste dette seg å være gagnlig?

¹³ I 1929, i en tid da styresmaktene i mange land hadde begynt å forby ting som Gud påbyr, og å påby ting som ifølge Guds lov er forbudt, kom man til at det måtte være Jehova Gud og Jesus Kristus som var de høyere myndigheter.b Det var denne forståelsen Jehovas tjenere hadde i den kritiske tiden før og under den annen verdenskrig og inn i den kalde krigens dager, med terrorbalanse og opprustning. I ettertid må man kunne si at dette synet, som jo var et forsvar av Jehova Guds og Kristi overhøyhet, hjalp Guds folk til å stå fast for sin nøytralitet i denne vanskelige tiden.

Relativ underordning

14. Hvordan ble det kastet nytt lys over Romerne 13: 1, 2 og beslektede skriftsteder i 1962?

¹⁴ I 1961 ble New World Translation of the Holy Scriptures fullført. Arbeidet med den fordret et inngående studium av betydningen av ordene i bibelteksten. En presis oversettelse av de ordene som er brukt i Romerne, kapittel 13, og i visse andre passasjer, for eksempel Titus 3: 1, 2 og 1. Peter 2: 13, 17, viste at uttrykket «de høyere myndigheter» ikke sikter til Den høyeste myndighet, Jehova, og hans Sønn, Jesus, men til jordiske styresmakter. I slutten av 1962 ble det utgitt noen artikler i den engelske utgaven av Vakttårnet som gav en konsis forklaring av Romerne, kapittel 13, og som framholdt et syn som var enda klarere enn det man hadde hatt på C. T. Russells tid. Artiklene poengterte at det ikke er meningen at en kristen skal underordne seg under myndighetene i absolutt forstand. Han skal underordne seg i relativ forstand, altså bare så lenge han ikke blir pålagt å handle i strid med Guds lov. Senere artikler i Vakttårnet har framhevet dette viktige poenget.c

15, 16. a) Hvordan har den nye forståelsen av Romerne, kapittel 13, ført til større likevekt? b) Hvilke ytterligere spørsmål krever svar?

¹⁵ Denne klargjørende forståelsen av Romerne, kapittel 13, har gjort det mulig for Jehovas tjenere å vise den rette respekt for de politiske myndigheter og samtidig stå urokkelig fast for viktige bibelske prinsipper. (Salme 97: 11; Jeremia 3: 15) Den har hjulpet dem til å ha det rette syn både på sitt forhold til Gud og på hvordan de skal forholde seg til staten. Den har gjort det mulig for dem å betale tilbake til keiseren de ting som keiserens er, uten å glemme at de er forpliktet til å betale tilbake til Gud de ting som Guds er.

Det er interessant å merke seg noe som professor F. F. Bruce skriver i en kommentar til Romerne, kapittel 13: «Det framgår tydelig av den umiddelbare sammenheng, så vel som av den generelle sammenheng, de apostoliske skrifter for øvrig, at staten bare har rett til å kreve lydighet innenfor grensene for det som er hensikten med at den er innsatt av Gud — framfor alt har man ikke bare rett, men også plikt til å trosse staten når den gjør krav på den troskap som utelukkende tilkommer Gud.»