ANDRONIKUS
(Andrọnikus) [mannsbeseirende].
En trofast jødekristen i menigheten i Roma som Paulus sendte hilsener til. Paulus kaller Andronikus og Junias sine «slektninger». Selv om det greske ordet som er brukt her (syggenẹs), i videre forstand kan bety «landsmenn», har det hovedbetydningen «kjødelige slektninger i samme generasjon». Sammenhengen antyder at det sannsynligvis var i denne betydning Andronikus var Paulus’ slektning. Andronikus, som i likhet med Paulus hadde vært fengslet, var nå en ’ansett mann’ blant apostlene, og han var blitt en kristen før Paulus. – Ro 16: 7.