Fortsett å søke Guds rike og hans rettferdighet
«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» — MATTEUS 6: 33.
1, 2. Hva gjorde de skriftlærde og fariseerne med gjerninger som var gode i seg selv, og hvilken advarsel gav Jesus sine etterfølgere?
DE SKRIFTLÆRDE og fariseerne søkte rettferdighet på sin egen måte, som ikke var Guds måte. Men ikke nok med det, når de gjorde gjerninger som var gode i seg selv, gjorde de dem til hyklerske fremvisninger for å bli sett av mennesker. De tjente ikke Gud, men sin egen forfengelighet. Jesus advarte disiplene mot et slikt komediespill: «Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.» — Matteus 6: 1.
2 Jehova setter pris på dem som gir til de fattige — men ikke dem som gir slik fariseerne gav. Jesus advarte disiplene mot å etterligne dem: «Når du gir til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.» — Matteus 6: 2.
3. a) På hvilken måte fikk de skriftlærde og fariseerne full betaling for det de hadde gitt? b) Hvordan så Jesus på det å gi?
3 Det greske ordet som her er oversatt med «har alt fått» (a·peʹkho), og som i New World Translation gjengis med «får nå fullt ut», var et ord som ofte ble brukt på kvitteringer i forretningslivet. Bruken av ordet i Bergprekenen antyder at «de har mottatt sin lønn»; «de har kvittert for sin lønn. Det vil si at deres rett til å få sin lønn er blitt virkeliggjort; det var som om de allerede hadde kvittert for den». (An Expository Dictionary of New Testament Words av W. E. Vine) På gatene ble det offentlig bedt om gaver til de fattige. I synagogene ble navnene på dem som hadde gitt, kunngjort. De som gav mye, ble spesielt hedret ved at de fikk sitte ved siden av rabbinerne under tilbedelsen. De gav for å bli sett av mennesker; de ble sett og forherliget av mennesker; dermed hadde de fått full betaling som lønn for det de hadde gitt. Jesus hadde en helt annen holdning. «Gi din gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.» — Matteus 6: 3, 4; Ordspråkene 19: 17.
Bønner som behager Gud
4. Hvorfor fikk fariseernes bønner Jesus til å kalle disse mennene hyklere?
4 Jehova setter pris på bønner som rettes til ham — men ikke slike bønner som fariseerne bad. Jesus sa til sine etterfølgere: «Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne: De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.» (Matteus 6: 5) Fariseerne hadde mange bønner som skulle framsies daglig, til bestemte tider, uansett hvor de befant seg. Teoretisk sett skulle de be når de var for seg selv. Men de planla det slik at de stod «på gatehjørnene», synlige for folk som gikk forbi i fire retninger, når tiden var inne til å be.
5. a) Hvilke andre skikker gjorde at Gud ikke hørte fariseernes bønner? b) Hvilke ting nevnte Jesus først i sin mønsterbønn, og tar folk i vår tid hensyn til dette?
5 Deres falske hellighet kom til uttrykk ved at de ’holdt lange bønner for syns skyld’. (Lukas 20: 47) En muntlig tradisjon lød: «De fromme menn i gammel tid pleide å vente en time før de framsa Tefillah [en bønn].» (Misjna) Da kunne alle helt sikkert se deres fromhet og undre seg over den! Slike bønner steg ikke høyere opp enn til deres eget hode. Jesus sa at en skulle be for seg selv, uten tomme gjentagelser, og han kom med en enkel mønsterbønn. (Matteus 6: 6—8; Johannes 14: 6, 14, vers 14 fra NW; 1. Peter 3: 12) Jesu mønsterbønn lot de viktigste tingene komme først: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje.» (Matteus 6: 9—13) Det er ikke mange i dag som vet hva Guds navn er, eller som har noe ønske om at det skal bli helliget. Derved gjør de ham til en navnløs Gud. Og hva med det å la Guds rike komme? Mange tror at det allerede er her, inni dem. De ber kanskje om at hans vilje må skje, men de fleste handler etter sin egen vilje. — Ordspråkene 14: 12.
6. Hvorfor fordømte Jesus jødenes faster som noe meningsløst?
6 En faste er akseptabel for Jehova — men ikke slik fariseerne gjennomførte den. Akkurat som Jesus hadde avvist de skriftlærdes og fariseernes almisser og bønner som meningsløse, avviste han deres faste som meningsløs: «Når dere faster, skal dere ikke sette opp en dyster mine slik som hyklerne; de går med et fordreiet ansikt, for de vil vise folk at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.» (Matteus 6: 16) Deres muntlige tradisjoner antydet at under fastingen skulle fariseerne verken vaske eller salve seg, men gni hodet inn med aske. Utenom fastetidene vasket jødene seg jevnlig og smurte kroppen inn med olje.
7. a) Hvordan skulle Jesu etterfølgere oppføre seg når de fastet? b) Hva ønsket Jehova på Jesajas tid når det gjaldt faste?
7 Jesus sa til sine etterfølgere om faste: «Når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte.» (Matteus 6: 17, 18) På Jesajas tid fant frafalne jøder glede i sin faste. De plaget seg selv, hang med hodet, kledde seg i botsdrakt og lå i aske. Men Jehova ville at de skulle sette de undertrykte fri, gi de sultne mat, gi de hjemløse et sted å bo og gi dem som var nakne, klær. — Jesaja 58: 3—7.
Å samle skatter i himmelen
8. Hva var det som fikk de skriftlærde og fariseerne til å tape av syne hvordan de kunne få Guds godkjennelse, og hvilket prinsipp som Paulus senere uttrykte, overså de?
8 I sin søken etter rettferdighet tapte de skriftlærde og fariseerne av syne hvordan de kunne få Guds godkjennelse, og konsentrerte seg om hvordan de kunne bli beundret av mennesker. De ble så oppslukt av menneskers tradisjoner at de skjøv Guds skrevne Ord til side. De var oppsatt på å få en jordisk posisjon framfor en skatt i himmelen. De ignorerte en enkel sannhet som en fariseer som ble en kristen, skrev ned flere år senere: «Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn.» — Kolosserne 3: 23, 24.
9. Hvilke farer kan true jordiske skatter, men hvordan vil sanne skatter kunne holdes i trygg forvaring?
9 Jehova er ikke interessert i din bankkonto; han er interessert i din hengivenhet for ham. Han vet at ditt hjerte er der din skatt er. Kan møll og mark ødelegge din skatt? Kan tyver grave seg gjennom jordvegger og stjele den? Eller kan, nå i disse tider med økonomisk usikkerhet, inflasjon redusere dens pengeverdi eller krakk på aksjemarkedet utslette den? Vil den økte kriminaliteten føre til at din skatt blir stjålet? Ikke hvis din skatt er i himmelen. Ikke hvis ditt øye — en lampe som lyser opp hele kroppen — er klart, det vil si fokusert på Guds rike og hans rettferdighet. Rikdom har det med å forsvinne. «Strev ikke etter å bli rik når du må oppgi din innsikt. Når du ser etter rikdommen, er den borte, plutselig har den fått vinger og flyr til værs som en ørn.» (Ordspråkene 23: 4, 5) Hvorfor da miste søvn på grunn av rikdom? «Den rike . . . får ikke ro til å sove.» (Forkynneren 5: 11) Husk Jesu advarsel: «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» — Matteus 6: 19—24, vers 22 fra NW.
Tro som driver bort bekymringer
10. Hvorfor er det så viktig at du har tro på Gud og ikke på materielle ting, og hvilken veiledning kom Jesus med?
10 Jehova vil at du skal ha tro på ham og ikke på materielle ting. «Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Jesus sa: «Det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» (Lukas 12: 15) Millioner av kroner i banken vil ikke få lunger som er rammet av sykdom, til å fungere, eller et trett hjerte til å fortsette å pumpe. «Derfor sier jeg dere,» sa Jesus videre i Bergprekenen: «Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?» — Matteus 6: 25.
11. Hvor fant Jesus mange illustrasjoner, og hvordan fremgår det av Bergprekenen?
11 Jesus var en mester til å bruke verbale illustrasjoner. Han fant mange illustrasjoner i alt han så omkring seg. Han så en kvinne som satte en tent lampe på en lampestake, og gjorde det til en illustrasjon. Han så en gjeter som skilte sauene fra geitene; det ble en illustrasjon. Han så barn som lekte på torget; det ble en illustrasjon. Og slik var det i Bergprekenen. Mens han snakket om bekymringer for fysiske behov, så han illustrasjoner i fuglene som fløy omkring, og liljene som dekket fjellsiden. Sår og høster fuglene? Nei. Spinner og vever liljene? Nei. Gud skapte dem, og han tar seg av dem. Men dere er verd mer enn fugler og liljer. (Matteus 6: 26, 28—30) Han gav sin Sønn for dere, ikke for dem. — Johannes 3: 16.
12. a) Betydde illustrasjonene med fuglene og blomstene at Jesu disipler ikke behøvde å arbeide? b) Hvilket poeng understreket Jesus når det gjelder arbeid og tro?
12 Jesus sa ikke her til sine etterfølgere at de ikke behøvde å arbeide for å skaffe seg mat og klær. (Se Forkynneren 2: 24; Efeserne 4: 28; 2. Tessaloniker 3: 10—12.) Denne vårdagen var fuglene travelt opptatt med å lete etter mat, kurtisere, bygge reir, ruge på egg og mate unger. De arbeidet, men uten å bekymre seg. Blomstene var opptatt med å strekke røttene ned i jorden på leting etter vann og mineraler og med å strekke bladene opp mot sollyset. De måtte vokse og blomstre og frø seg før de visnet. De arbeidet, men uten å bekymre seg. Gud sørger for fuglene og liljene. ’Hvor mye mer skal han ikke da sørge for dere? Så lite tro dere har!’ — Matteus 6: 30.
13. a) Hvorfor var det passende at Jesus brukte en alen da han snakket om å øke sin livslengde? b) Hvordan kan du på en måte forlenge ditt liv med utallige millioner mil?
13 Ha derfor tro. Vær ikke bekymret. Bekymringene vil ikke forandre situasjonen. «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» spurte Jesus. (Matteus 6: 27) Men hvorfor bruker Jesus et lengdemål, en alen, for å måle tid, et menneskes livslengde? Kanskje fordi Bibelen ofte sammenligner menneskers liv med en reise. Den bruker slike uttrykk som «synderes vei», «rettferdiges sti», ’en bred vei som fører til fortapelsen’, og en ’smal vei som fører til livet’. (Salme 1: 1; Ordspråkene 4: 18; Matteus 7: 13, 14) Bekymringer for hvordan vi skal få dekket de daglige behov, kan ikke forlenge vårt liv med en brøkdel, en eneste alen. Men det er en måte vi kan forlenge livet på med utallige millioner mil, for å si det slik. Det er ikke ved at vi er bekymret og sier: «Hva skal vi spise?» eller: «Hva skal vi drikke?» eller: «Hva skal vi kle oss med?», men ved at vi har tro og gjør det Jesus sier at vi skal gjøre: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» — Matteus 6: 31—33.
Hvordan Guds rike og hans rettferdighet blir oppnåelig
14. a) Hva er temaet for Bergprekenen? b) På hvilken feilaktig måte søkte de skriftlærde og fariseerne Riket og Guds rettferdighet?
14 I den første setningen i Bergprekenen sa Jesus at himmelriket hører dem til som er klar over sitt åndelige behov. I den fjerde setningen sa han at de som hungrer og tørster etter rettferdighet, skal bli mettet. Her setter Jesus både Riket og Jehovas rettferdighet først. Riket og Jehovas rettferdighet er temaet for Bergprekenen, og det er også dette som er løsningen når det gjelder å dekke hele menneskehetens behov. Men hvordan blir Guds rike og hans rettferdighet noe oppnåelig? Hvordan fortsetter vi å søke det? Ikke på den måten de skriftlærde og fariseerne gjorde det. De søkte Riket og Guds rettferdighet ved hjelp av Moseloven, som de hevdet innbefattet de muntlige tradisjonene, ettersom de mente at Gud hadde gitt Moses både den skrevne lov og de muntlige tradisjonene på Sinai-fjellet.
15. a) Når oppstod ifølge jødene deres muntlige tradisjoner, og hvordan satte de dem over den skrevne Moseloven? b) Når begynte egentlig disse tradisjonene, og hvilken virkning hadde det på Moseloven?
15 Deres tradisjon i denne forbindelse sa: «Moses mottok Loven [fotnote: «Den ’muntlige lov’»] fra Sinai og overlot den til Josva og Josva til de eldste og de eldste til profetene; og profetene overlot den til mennene i Den store synagoge.» Med tiden ble deres muntlige lov satt over selv den skrevne lov: «[Hvis] han overtrer ordene i [den skrevne] loven, er han ikke straffskyldig», men hvis «han legger noe til de skriftlærdes ord [muntlige tradisjoner], er han straffskyldig». (Misjna) Deres muntlige tradisjoner begynte ikke på Sinai. Det var omkring 200 år før Kristus at det raskt begynte å bli mange av dem. De skriftlærde og fariseerne la noe til den skrevne Moseloven, trakk noe fra den og gjorde den ugyldig. — Jevnfør 5. Mosebok 4: 2; 12: 32.
16. Ved hva kommer Guds rettferdighet for menneskeheten?
16 Guds rettferdighet kommer ikke ved Moseloven, men uavhengig av den: «Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus.» (Romerne 3: 20—22) Så Guds rettferdighet kommer ved tro på Kristus Jesus — dette hadde «loven og profetene» gitt rikelig med vitnesbyrd om. De messianske profetiene ble oppfylt på Jesus. Han oppfylte også loven; den ble fjernet ved at den ble naglet til hans torturpæl. — Lukas 24: 25—27; 44—46; Kolosserne 2: 13, 14, NW; Hebreerne 10: 1.
17. Hvorfor lærte ikke jødene Guds rettferdighet å kjenne, ifølge Paulus?
17 Apostelen Paulus skrev derfor om hvordan jødene kom til kort når det gjaldt å søke rettferdighet: «For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.» (Romerne 10: 2—4) Paulus skrev også om Kristus Jesus: «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.» — 2. Korinter 5: 21.
18. Hvordan ble den pælfestede Kristus betraktet av de jødiske tradisjonalistene, de greske filosofene og «dem som er kalt»?
18 Jødene betraktet en døende messias som en svak person som ikke var verd noe som helst. De greske filosofene avviste hånlig en slik messias som uforstand. Det er likevel som Paulus skrev: «For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet [pælfestet, NW] Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. For Guds uforstand er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke.» (1. Korinter 1: 22—25) Kristus Jesus er en manifestasjon av Guds makt og visdom, og det er ved hjelp av ham Gud lar lydige mennesker oppnå rettferdighet og evig liv. «Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» — Apostlenes gjerninger 4: 12.
19. Hva viser den neste artikkelen?
19 Den neste artikkelen viser at vi må fortsette å søke Guds rike og hans rettferdighet for å unnslippe tilintetgjørelsen og oppnå evig liv. Det må vi gjøre ved ikke bare å lytte til Jesu ord, men også ved å følge dem.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva gjorde de jødiske religionsutøverne sine almisser, bønner og faster til?
◻ Hvor kan du trygt samle deg skatter?
◻ Hvorfor bør vi ikke bekymre oss for hvordan vi skal få dekket våre materielle behov?
◻ Hvilken feilaktig påstand kom jødene med når det gjaldt opprinnelsen til de muntlige tradisjonene?
◻ Ved hjelp av hvem kommer Guds rike og hans rettferdighet?
[Bilde på side 16]
Fariseerne likte å be mens de stod på gatehjørnene, hvor folk kunne se dem