La lyset skinne hele tiden

¹ Hva er lys? Lyset gjør det mulig å se. Men trass i de teknologiske framskritt menneskene har gjort, vet de fremdeles ikke fullt ut svaret på det spørsmålet som Jehova reiste ifølge Job 38: 24 (EN). Kan vi klare oss uten lys? Uten lys kan vi ikke eksistere. Lys er helt nødvendig for at vi skal kunne se i fysisk forstand, og Bibelen sier at «Gud er lys» i åndelig forstand. (1. Joh. 1: 5) Vi er helt avhengige av Ham som ’gir oss lys’. — Sal. 118: 27.

² Slik er det i fysisk forstand, men i enda høyere grad i åndelig forstand. Falsk religion har villedet folkemassene og latt dem bli i et åndelig mørke, hvor de «famler langs veggen som blinde». (Jes. 59: 9, 10) Jehovas uforlignelige kjærlighet og medlidenhet får ham til å ’sende sitt lys og sin sannhet’. (Sal. 43: 3) Millioner av mennesker som setter pris på dette, har reagert positivt og er kommet ut ’fra mørket til hans underfulle lys’. — 1. Pet. 2: 9.

³ Jesus Kristus spiller en viktig rolle når det gjelder å bringe dette lyset til verden. Han sa: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at enhver som tror på meg, ikke skal bli i mørket.» (Joh. 12: 46) Jesus brukte all sin tid, alle sine krefter og alle sine ressurser på å gjøre sannhetens lys kjent. Han reiste på kryss og tvers i sitt hjemland for å forkynne og undervise i praktisk talt hver eneste by og landsby. Han utholdt nådeløs forfølgelse fra mange hold, men han holdt standhaftig fast ved sitt oppdrag for å spre sannhetens lys.

⁴ Jesus konsentrerte seg om å velge ut, lære opp og organisere disipler, med et bestemt mål i tankene. I Matteus 5: 14—16 leser vi hvilke instrukser han gav dem: «Dere er verdens lys. . . . la deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» I likhet med Jesus skulle de være «lysspredere i verden» og spre sannhetens lys vidt og bredt. (Fil. 2: 15) De påtok seg med glede dette ansvaret og betraktet det som det viktigste som gav livet mening. Kort tid senere kunne Paulus si at det gode budskap var «blitt forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kol. 1: 23) Hele den kristne menighet var sammen om dette store arbeidet.

⁵ Vi i vår tid bør være takknemlige for at vi er blant dem som har ’lagt av de gjerninger som hører mørket til’. (Rom. 13: 12, 13) Vi kan vise vår verdsettelse ved å etterligne Jesus og trofaste kristne fra tidligere tider. At andre får høre sannheten, er mer presserende og avgjørende nå enn noen gang tidligere i menneskenes historie. Ingen annen virksomhet er på langt nær så presserende og kan på langt nær oppvise så vidtrekkende goder.

⁶ Hvordan kan vi skinne som lysspredere? Den viktigste måten vi kan la vårt lys skinne på, er å delta i forkynnelsen av Riket. Hver menighet har et fast, organisert opplegg for forkynnelse i sitt tildelte distrikt. Det blir skaffet til veie enorme mengder litteratur i et bredt utvalg og på mange språk. Møtene gir omfattende undervisning, og de som har lang erfaring, gir andre personlig hjelp og opplæring. Muligheten til å delta står åpen for menn og kvinner i alle aldere og også for barn. Hver enkelt i menigheten blir innbudt til å delta på sitt nivå, etter som hvilke evner de har, og hva deres livssituasjon tillater. Alle menighetens oppgaver har med forkynnelsen å gjøre og hjelper hvert medlem til å delta på en eller annen måte. Det beste vi kan gjøre for å forsikre oss om at vårt lys fortsetter å skinne, er å holde oss nær til menigheten.

⁷ Vi kan også skinne på andre måter enn ved å avlegge et muntlig vitnesbyrd. Vi kan vekke andres oppmerksomhet ganske enkelt ved vår oppførsel. Det var det Peter hadde i tankene da han formante: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de . . . kan ære Gud . . . som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» (1. Pet. 2: 12) Mange dømmer et arbeid eller en organisasjon på grunnlag av oppførselen til dem som er med. Når utenforstående legger merke til mennesker som er moralsk rene, ærlige, fredsommelige og lovlydige, betrakter de dem som mennesker som er annerledes, og kommer til at de lever etter normer som er langt høyere enn de normene som flertallet følger. En ektemann lar sitt lys skinne når han ærer sin kone og på en kjærlig måte viser at han setter henne høyt; hun på sin side gjør det samme ved å respektere mannens lederskap. Barn viser at de skiller seg ut, når de adlyder foreldrene sine og holder seg borte fra seksuell umoral og narkotikamisbruk. En arbeidstager som er samvittighetsfull i sitt arbeid og ærlig og hensynsfull mot andre, blir høyt verdsatt. Ved å vise at vi har disse kristne egenskapene, lar vi vårt lys skinne og anbefaler vår livsstil til andre.

⁸ Når vi forkynner, forteller vi andre om det vi har lært ut fra Guds Ord. Det gjør vi når vi holder taler på menighetsmøtene, og når vi snakker ved dørene, men dette er på ingen måte de eneste anledningene vi har. I forbindelse med våre daglige gjøremål kommer vi i kontakt med en rekke mennesker. Hvor mange ganger om dagen snakker du med din nærmeste nabo? Hvor ofte er det noen banker på hos deg? Hvor mange forskjellige mennesker kommer du i kontakt med når du er ute og handler, sitter på bussen eller er på arbeid? Hvis du går på skolen, kan du da telle hvor mange du snakker med hver dag? Det er praktisk talt ubegrensede muligheter til å snakke med andre. Det eneste du trenger å gjøre, er å velge et par bibelske tanker du kan tenke deg å bruke, passe på at du har en bibel og noen traktater for hånden og ta initiativet til å snakke når du får en sjanse.

⁹ Selv om det er ganske lett å forkynne uformelt, er det noen som kvier seg for å gjøre det. Kanskje de mener at de er for sjenerte eller for nervøse til å henvende seg til fremmede. Kanskje de er redd for å tiltrekke seg andres oppmerksomhet eller for å få et bryskt svar. De som har erfaring i uformell forkynnelse, kan fortelle at det er sjelden man har noen som helst grunn til å engste seg. Andre mennesker er i bunn og grunn som oss; de har de samme behovene som vi har, er bekymret for de samme tingene og ønsker det samme for seg og sin familie som det vi ønsker. De fleste reagerer på en vennlig måte når noen smiler muntert til dem eller hilser blidt på dem. Kanskje du må samle mot, ’oppby frimodighet’, for å komme i gang. (1. Tess. 2: 2) Men når du først har begynt, kan det være at du blir gledelig overrasket over de fine resultatene.

¹⁰ Vi blir velsignet når vi lar lyset skinne: Her er noen eksempler på hyggelige opplevelser som er et resultat av uformell forkynnelse: En 55 år gammel dame prøvde å gå over gaten. Hun holdt på å bli påkjørt da en søster grep henne i armen og drog henne i sikkerhet. Søsteren sa: «Vær forsiktig. Vi lever i farlige tider.» Så forklarte hun hvorfor vi lever i farlige tider. Damen spurte: «Er du et av Jehovas vitner?» Hun hadde fått en av bøkene våre av søsteren sin og ville gjerne treffe et av Jehovas vitner. Og det gjorde hun nå på denne måten.

¹¹ En søster begynte å snakke med en kvinne på et venteværelse hos legen. Kvinnen hørte godt etter og sa til slutt: «Jeg har truffet Jehovas vitner flere ganger, men hvis jeg noen gang blir et av Jehovas vitner, vil det være på grunn av det du nettopp har fortalt meg. Når jeg hører på deg, er det som om jeg begynner å se lys i mørket.»

¹² En vennlig handling kan være et springbrett til å hjelpe andre til å lære sannheten å kjenne. Da to søstre gikk hjemover etter å ha vært på feltet, la de merke til en eldre kvinne som så syk ut da hun gikk av bussen. De stoppet opp og spurte om hun trengte hjelp. Hun ble så overrasket over at to helt fremmede viste henne interesse, at hun gjerne ville vite hva som lå bak en slik hjelpsomhet. Det gav dem en mulighet til å avlegge et vitnesbyrd. Kvinnen oppgav villig sin adresse og sa at de var hjertelig velkommen til å besøke henne. Det ble startet et studium med henne. Kort tid senere begynte hun å gå på møtene, og nå forkynner hun sannheten for andre.

¹³ En eldre søster pleier å forkynne tidlig om morgenen på badestranden. Der møter hun hushjelper, barnevakter, bankfunksjonærer og andre som tar sin morgentur på strandpromenaden. Hun leder bibelstudier på benker ved stranden. En rekke mennesker har lært sannheten å kjenne gjennom henne og er nå Jehovas vitner.

¹⁴ På sin verdslige arbeidsplass hørte en søster en kollega snakke om et politisk parti som hun mente kunne løse verdens problemer. Søsteren fortalte da hva Gud har lovt at hans rike skal utrette. Denne samtalen på arbeidet førte til et regelmessig bibelstudium hjemme hos kollegaen, og med tiden ble både hun og mannen hennes Jehovas vitner.

¹⁵ Glem aldri at du er et vitne! Da Jesus omtalte sine disipler som «verdens lys», mente han at de skulle hjelpe andre til å høste gagn av den åndelige opplysning som Guds Ord gir. Hvordan vil vi betrakte vår tjeneste hvis vi følger Jesu veiledning?

¹⁶ Noen mennesker velger deltidsarbeid når de ser seg om etter en jobb. De setter grenser for hvor mye tid og krefter de skal bruke på arbeidet, fordi de heller vil bruke det meste av tiden sin til noe som er mer givende. Ønsker vi å bruke mest mulig tid på tjenesten? Eller kan det være at vi, selv om vi føler oss forpliktet til å sette av noe tid til tjenesten og også er villige til å gjøre det, egentlig skulle ha likt å gjøre andre ting?

¹⁷ Det går ikke an å være kristen på deltid. Fordi vi er klar over det, har vi innviet oss. Vi har ’fornektet oss selv’ og sagt oss villige til «stadig» å følge Jesus. (Matt. 16: 24) Vi ønsker å gjøre det ’av hele vår sjel’ og å benytte enhver anledning til å la lyset skinne for mennesker overalt. (Kol. 3: 23, 24) Vi må motstå verdslige holdninger, bevare den gløden vi hadde til å begynne med, og forvisse oss om at vårt lys fortsetter å skinne klart. Det kan være at noen har latt iveren dabbe av og lar sitt lys bare gløde svakt, slik at det nesten ikke synes, selv på kort avstand. Slike personer trenger kanskje hjelp til å gjenvinne sin nidkjærhet for tjenesten.

¹⁸ Noen kvier seg kanskje for å la sitt lys skinne fordi budskapet er upopulært hos mange. Paulus sa at budskapet om Kristus var «dårskap for dem som går til grunne». (1. Kor. 1: 18) Men uansett hva andre sa, erklærte han ettertrykkelig: «Jeg skammer meg ikke over det gode budskap.» (Rom. 1: 16) En som skammer seg, føler seg mindreverdig. Men har vi noen grunn til å skamme oss når vi snakker om universets Overherre og alt det fantastiske han har gjort for at vi skal oppnå evig lykke? Det er utenkelig at vi skulle føle oss mindreverdige når vi snakker med andre om disse sannhetene. Vi bør heller føle oss tilskyndt til å gjøre vårt ytterste og på den måten vise at vi er overbevist om at vi ’ikke har noe å skamme oss over’. — 2. Tim. 2: 15.

¹⁹ Det sannhetens lys som nå skinner i alle land, gir oss et strålende håp om evig liv i en paradisisk, ny verden. La oss vise at vi har lagt oss på sinne formaningen om at vi må la vårt lys skinne hele tiden! Hvis vi gjør det, har vi grunn til å glede oss, akkurat som disiplene, som «hver dag uten opphold [fortsatte] å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus». — Apg. 5: 42.